Reiser til Tyrkia i 1984

 

 Fra Efesos i Tyrkia,

I løpet av de 5 1/2 årene jeg og Stine bodde i Sitia, reiste vi en god del. Jeg hadde fått tilbakebetalt noen penger som sosialkontoret i Risør, ved min saksbehandler, feilaktig hadde fratatt meg. Det tok meg 4 år med anker og brev til etaten, før jeg fikk min rett og penger tilbake. Den dagen jeg fikk brev om vedtaket, ble jeg ekstremt glad. 

Min historie er kort fortalt at jeg fra jeg var 17 år led av konstant hodepine ( den sitter der og dunker enda) som ingen leger klarte å finne grunnen til, eller helbrede. Etter mange års kamp, fikk jeg gjennom en uføretrygd. Min saksbehandler jobbet i mot meg, hun mente jeg ikke var berettiget og da jeg ble gravid som ugift 22 åring, påsto hun at jeg ikke kunne beholde trygden, men måtte gå over til overgangsstønad som det het. Jeg fikk deretter vite at hun hadde gjort feil og ikke hadde rett til å frata meg trygden. Så søkte jeg igjen om å få uføretrygden tilbake og fikk altså det tilslutt. Hun hadde underskrevet alle sidene i dokumentet!! Ha, ha, tenkte jeg da.

Hva skulle jeg så bruke denne plutselige rikdom til? Jo, jeg ville reise så mye som mulig før Stine skulle begynne på skolen tenkte jeg. Mitt utgangspunkt på Kreta var jo bra for reiser i Europa, Afrika og Asia. Først tok jeg med Stine til Kenya i en måned i februar 1984. Der ble vi kjent med en tyrker, Cal, som studerte i England og var på studietur i Nairobi. Vi bodde på YMCA i Nairobi  samtidig og ble litt kjærester der. 

Så dro han hjem til Tyrkia på ferie og inviterte oss dit. Han foreslo å møtes i Marmaris som ligger rett overfor Rodos på våren 1984. Det gikk en båt fra Sitia som gikk innom mange øyer før den nådde Pireus og Rodos var en av dem. På denne tiden hadde vi besøk fra Risør, Nina og Åse. Vi ble enige om å dra sammen til Tyrkia og møte Can og noen venner der. Vi ble en dag i Gamlebyen i Rodos, jeg var lettere sjokkert over turismen der( og dette var i 84!) og var glad da vi dro over til Marmaris med båten. Vi møtte guttene og dro videre til den fine byen Bodrum. Vi leide en seilbåt en dag husker jeg, og var på tur hele dagen. Så dro vi tilbake, den lange veien til Sitia igjen.

med Åse på Rodos,

på seilbåten i Bodrum,

På høsten ble vi enige om å treffes i Tyrkia igjen. Denne gangen skulle vi møtes i Kusadasi, som ligger rett ovenfor Samos. Den båtturen til Samos var lang! 25 timer med lugar i bunnen av båten hvor det stinket av bensin, huff, men selve reisen var jo spennende da! Vi tok båten over til Tyrkia og traff Can der. I havna lå det en norsk båt med to veldig hyggelige par. Jeg husker ikke om vi først kontaktet dem, eller om de hørte oss prate norsk, koselig var det i alle fall. De inviterte oss om bord og Stine syntes det var veldig stas med så mye oppmerksomhet på norsk!! Båten het M/S Fossen IV. Vi dro også med dem på tur til Efesos (ikke med båten!), den antikke greske byen som lå rett utenfor Kusadasi og er en spennende  arkeologisk utgraving. Stine gikk lykkelig rundt, bærende på en stor dameveske. Hun kikket i brosjyrer og lekte voksen. Jeg synes jo at det var spennende å både treffe kjæresten igjen, møte nordmenn og finne en gammel gresk by i Tyrkia!! De var veldig snille og greie husker jeg, men jeg husker ingen navn.

Etterpå dro vi med Can til Izmir, og var der noen dager. Jeg husker at vi besøkte en venn av Can der. Men han hadde flyttet tilbake til Tyrkia og var blitt så forandret. Jeg merket at han så annerledes på kvinner og kjente at vår tid var over.

Så tok jeg farvel og tok med meg Stine nedover langs kysten til byen Anatalya. Her koste vi oss et par dager og vi likte oss godt. Vi tok båten fra Marmaris over til Rodos og båten tilbake til Sitia. Jeg var aldri redd i Tyrkia, men jeg gikk ikke ut om kvelden alene med Stine. Vi la oss tidlig og utforsket om dagene.

Noen dager inn i det nyet året 85, kom det en konvolutt med bilder fra Kusadasi!! Her er konvolutten og bildene: 

de fire jentene!

kos om bord i Fossen,

Vi reiste aldri til Tyrkia igjen etter dette og hadde ikke mer kontakt med Can.