Hverdagsliv på Kreta

  I år hadde jeg en fredfull jul, med ro i sjelen. Jeg har følt meg mye bedre etter fallet og er ute og går som vanlig igjen. Vi har hatt fint, varmt vær i det siste rundt 18 grader midt på dagen og vi har nytt det fine været til noen bra turer, jeg og Leo. Vi gikk en deilig tur ute i Maleme på mandag mellom oliventrær, avokado og appelsintrær. Her er noen bilder fra turen vår sammen med Cookie: Byen har vært  full  av liv siden tirsdag, det ligger et amerikansk krigsskip i Souda-bukta, Gerald Ford og mannskapet har fri. De har leid rom rundt om i byen og er å se overalt i byen. De øverst oppe får leie i byen, mens resten av mannskapet kommer på tur til byen på dagtid med busser. For mange er det litt etterlengtet inntekt som gjør dem velkomne, men de aller fleste er ikke så begeistret for å et så stort krigsskip liggende og er ikke positive til at byen flommer over av amerikanske soldater. Stort sett oppfører de seg bra, men de er ofte mange unge menn sammen som drikker mye og lager k

  Det er juleaften og her på Kreta er det varmt, 18 grader og nokså vindstille. Byen er full av folk som handler og barn og unge som synger de tradisjonelle julesangene som synges i gatene juleaftens morgen, nyttårsaften og 5. januar. De kalles kalanda og de som hører på, i hjemmene der de ringer på, eller i butikkene, gir litt småpenger. Etter noen timer har de nok til gaver, eller noe de har ønsket seg selv. I Hellas er jo tradisjonen egentlig å gi gaver til nyttår, derfor også nyttårsaften. På min runde i byen, hørte jeg mange i de butikkene jeg var inne i. Her er noen unge gutter som kom til bokhandelen jeg var i: Det noen unge jenter og banket på døren min for å synge. Det er en veldig koselig skikk synes jeg. Lille juleaften og juleaften er dager hvor byen er full av folk som kjøper gaver, sitter ut og drikker kaffe eller spiser ute. Det er grilling i gatene og musikk på alle gatehjørner.  ansiktsmaling, underholdning på fortauet, brev til julenissen,  Om kveldene er det veldig m

Livet blir ikke alltid som vi hadde planlagt og håpt på. Jeg hadde sett for meg en rolig , men trivelig uke før jul, med hyggelige turer rundt i byen og en julekonsert kanskje. Jeg skulle bære ned juletreet og julepynten fra hemsen, pynte og bake pepperkaker, hadde jeg tenkt. Men den gang ei. Etter noen fine dager i Maleme, ved pelletsovnen som brant lystig hele tiden. Det var gråvær og kald nordavind, men fint turvær og etter noen fine turer med glade hunder i olivenlundene, var jeg klar til å dra fra Maleme tirsdag formiddag og Cookie skulle være med til byen og overnatte hadde vi tenkt.  Da vi gjorde oss klare til å dra, snublet jeg over Cookie ved porten og slo hodet i muren. Jeg falt og kjente blodet renne fra pannen. Jorgos fikk sjokk og kjeftet og smelte noe veldig, det gjør han når han blir redd. Du må sy, sa han, dette gror aldri av seg selv. jeg var selv så sjokkert og dypt ulykkelig over å ha falt og slått hodet igjen, etter bare tre måneder. Vi kjørte til byen, innom Kateri

  Etter tre uker i Norge, er jeg hjemme igjen på Kreta, i Hania og Splantzia. Jorgos, Leo, Katerina og Moka var glade over å se meg igjen.  Jeg fløy både opp og ned med Aegean, (uttales eigien) og er veldig fornøyd. På torsdager i vinter går det et direkte fly mellom Aten og Oslo, dette tok jeg både opp og ned, fulle fly begge veier. Så kommer selv sagt turen Hania- Aten i tillegg, men tross alt veldig greit.  I Bærum der jeg var, var det først veldig kaldt, ned i -13 gr., så ble det mildere og det begynte å snø. Resten av tiden jeg var der, var det rundt - 2 og snø. Jeg fikk truffet barnebarna mine, vært turer i Oslo, på kino og mye kos og fikk vært med på å ta i mot vårt nye familiemedlem Alex, eller Alexios som har vil bli døpt. Han kom 4. desember etter en lang og hard fødsel, 4 kilo og 52 cm lang. Han er bare så skjønn og vi er alle forelsket i ham. Alle Øymyr-jentene og lille Alex på Bærum sykehus, Dessverre fikk jeg korona rett før ham skulle komme hjem, så jeg ble i isolasjon