Hverdagsliv på Kreta

  Dette har vært en travel og veldig fin uke her nede for meg. Først har jeg hyggelig besøk her ute i Maleme av min gamle venninne Helen fra Sveits. Vi møttes i Sitia i 1983 og har vært venner siden. Hun, kjæresten og sønnen har leid noe her ute i Maleme. Jeg hadde også lille Alex på fredag og vi koste oss sammen. Vi møttes på stranda og vi gikk opp til den tyske krigsminneslunden. Der hadde vi piknik og vi kom oss ned igjen før det ble mørkt. Lørdag ble Katerinas barnebarn døpt og her er bilder fra barnedåpen hans: Vi var samlet utenfor en liten kirke i deres nabolag høyt oppe i byen. Det gikk veldig bra, han hadde grudd seg veldig. Han er 3 1/2 år og har vært i flere barnedåper. Men han så også alle gavene som ventet på ham etterpå, så han holdt ut! Michelle og Alex var også med. Jeg overnattet i byen og var barnevakt og koste meg glugg i hjel med lillemann. I dag dro jeg og Katerina  fra barnebarna våre for å løpe! Vi ble kjørt til landsbyen Fourne Φουρνέ og derfra løp vi 4 km samme

  Endelig kom en dag med levelige temperatur 25 grader i morges, skyer og vind perfekt for en langtur som jeg hadde lengtet etter. Jeg gikk den siste lange turen 8. juni, da jeg gikk samme rute til Manoliopoulo Μανολιόπουλο. Da var det for varmt å gå før 18, og jeg rakk ikke hjem før det ble mørkt, så Jorgos kom og hentet meg på motorsykkelen.  https://audoymyr.blogspot.com/2024/06/maleme-manoliopoulo-zounaki-maleme.html Den gangen rakk jeg ikke nedom landsbyen jeg hadde som halvveis-mål, så nå SKULLE jeg dit!! Jeg planla å gå en annen vei tilbake og startet ut i morges klokka 09. Det var deilig å gå alene på tur, hundene blir aldri med på de lange turene. Her er noen bilder fra turen oppover fra Maleme Μάλεμε til høyden jeg skulle til, bak Kyparissos Κυπάρισσος: Maleme ligger nede ved sjøen,   Da jeg kom til toppen etter en lang oppoverbakke, kunne jeg bare nyte nedoverbakken og den flotte utsikten: Jeg kom så fram til landsbyen og min telefon sa at jeg hadde gått 8.4 km, men den vise