Hverdagsliv på Kreta

  Tiden går og vi er snart inne i mai måned. I dag er det skjærtorsdag her i landet, og folk gjør så godt de kan for å få en så fin påske som mulig på tross av alt. Vanligvis reiser man hjem til påske, dette gjelder spesielt for de store byene, hvor de aller fleste har slekt i en landsby, eller en annen del av landet. I år kan man ikke reise fritt, og må holde seg der man er. Dessuten kan det jo ikke være så store samlinger på første påskedag, rundt det grillede lammet.  På mandag åpner kafeer og spisesteder igjen etter en laaaang vinter. Det har vært stengt over hele landet siden først i november, og det har aldri skjedd før. Det har vært tøffe tider for de som driver i denne næringen, og de er sjeleglade for at de endelig kan åpne igjen. Nå i første omgang er det de som baserer seg på de lokale som åpner. Her kan du se litt av den forberedelsen som foregår i havna, i Splantzia og i Koum Kapi. Dette er jo steder hvor folk drikker en kaffe, og går ut på kveldstid. Koum Kapi i dag, fra

  Dimitra Verganelaki ble født i Hania i 1915 eller 1916. Hun var det andre barnet i en fattig arbeiderfamilie. Broren hennes, Mihalis, ble senere min svigerfar. Det kom to døtre til i familien, som begge giftet seg tidlig og flyttet til Aten. Dimitra var en sta og egenrådig kvinne som ble boende hos foreldrene deres. Hun fikk opplæring som sydame, og sydde for flere klesbutikker i byen. Under 2. verdenskrig hadde hun en kjæreste som var med i motstandsbevegelsen, og så hjalp hun selv til så mye hun kunne. Hun gikk med hemmelige beskjeder og blader, men flørtet med de tyske soldatene, og ble aldri mistenkt for noe. Broren ble tatt som arbeidskraft av tyskerne, han var snekker, og måtte jobbe for dem. Dette motiverte henne til å jobbe ekstra hardt for å stoppe nazistene på Kreta. Dimitra med Jorgos til høyre, Andonia med Katerina i midten bak, farfar, fetter Jorgos foran, og tante Elefteria bak.   Da en slektning døde hadde hun gitt huset sitt i Splantzia, en meget fattig bydel, med

                                        Både bombingen av havna i Souda, og fallskjermsoldater 20.mai 1941  Jeg leser en bok som heter : Kreta okkupasjon og motstand. De er skrevet av briten Antony Beevor først på nittitallet, og regnes som den beste boken om Kampen om Kreta. Jeg har hatt den ganske lenge i hyllen, før jeg satte i gang å lese den. Når man bor i Splantzia som ble bombet i mai 1941, og har hus ved flyplassen i Maleme, så er det spesielt å lese om dette akkurat her. Min svigermor har fortalt mye fra sin barndom i Souda, og flukten til huler høyt over havna for å redde seg unna bombene som falt. De levde i huler en god stund.  Jeg har lest og hørt mye om annen verdenskrig med okkupasjonen og kampene her, men denne boken er veldig utdypende og gir et annet bilde. Et bilde av en rekke feilvurderinger og direkte feil, som førte til at så mange led. Et eksempel er kampene om høyde 107, rett ovenfor flyplassen i Maleme, som ble holdt av de allierte. Her hadde man utsikt til al

  Nå er det jammen lenge siden dere har hørt noe fra meg, sorry, men energien er ikke helt på topp.  Jeg leser både i greske og norske nettaviser om turismen, reiser, vaksinepass og karantener. I dagens lokalavis, Haniotika Nea, er det en nyhet at Norge informerer om innreiseregler for Hellas, dessuten står det om de nye reglene som gjelder innenfor EU, fra 26. april. Det skal være mulig å reise inn i Hellas uten en 7 dagers  karantene, hvis man har bevis på engelsk at man har tatt begge vaksinedosene, eller har tatt en negativ covid-test 72 timer før reisen. Riktignok er alt stengt her, og vi har ikke lov til å reise mellom fylkene, vi må gå med munnbind overalt, så jeg vet ikke hvor spennende det blir å være turist her nå. Dessuten har jo hvert land innenfor Schengen sine egne regler og restriksjoner på inn og utreise.  Har man bolig her og er pensjonist eller ikke i arbeid, kan man jo tåle en karantene når man kommer hjem. Jeg tror ikke det kommer til å komme så mange i vår, det går

Ja, så er vi tilbake i byen etter en deilig helg i Uglehuset både jeg og hundene. Jorgos kjørte oss ut, og hentet oss igjen i dag, ellers holdt han til i byen selv.  Her ser dere noen av dem vi deler gården med trær og busker med: spurvene bygger reder og koser seg i trærne, for andre året ser jeg dette flotte eksemplaret i gården, Det var nokså kald vind og ikke noe badevær akkurat, men vi fikk oss noen fine turer på stranda allikevel. Dexter nyter å løpe fritt på stranda, mens Jack som er gammel og dårlig til bens nå, går oppe på veien. Jeg ser den svarte halen hans som står opp, mens vi går nede på stranda. Han holder øye med oss hele tiden.  Vi fikk oss også noen fine turer i olivenlundene. Den gamle hunden følger etter i bedagelig tempo oppover, og nesten løper nedoverbakken hjemover!  Dexter foran og Jack langt etter ned i bakken, en geit på runde i landsbyen, høna på vei hjem, gode venner på tur,   Det er stille i Maleme, men folk er ute i olivenlundene og gjør litt små-arbeide