Hverdagsliv på Kreta

Selv hadde jeg altså en liten familie og Jorgos hadde bare en søster Katerina, svoger Spyros,niese Dimitra,mor og så tante Dimitra da. Da vi giftet oss borgelig, kom Stine ,tante Dimitra og forloverne.Hun gikk ikke glipp av noen ting!!!Saken var at hun var barnløs og hadde tatt seg av Jorgos da han var liten,(han bodde flere år hos farmor og tante), så hun følte at han var hennes ansvar hele livet!Slitsomt for oss alle, og alltid kniving mellom mamma og tante over gullgutten!! Dimitra, Antonia,Katerina og Spyros ,påsken 1989. Stine og Mimi 1989 Akk,akk disse greske kvinnene skjemmer veldig bort alt som går i bukser!!!Det tok mange år før Antonia ( vi kalte henne det, eller jaja) min svigermor altså, forsto at jeg kunne lage mat, og at Jorgos ville overleve på min mat! Helt til hun døde , laget hun mat til oss, ringte opp og så måtte vi hente med en gang. Hun var oppe tidlig og hadde maten ferdig i 11 tiden!!Jorgos jobbet skift og hvis han var jobb om formiddagen,ringte hun t

Ja så begynte et nytt liv for oss igjen, Hania var mye større og spennende. Den store overgangen fra stille Sitia med minimalt med  turisme og skandinavere bare en gang i uken når de kom i buss fra Vingsenteret i Makrijalo,merket vi da mor og far kom på besøk rett etter at vi hadde flyttet.De bodde på hotell i Stalos og vi syntes det var litt vel mye norske der. Far,mor og Stine i havna 1988 Men hjemme i nabolaget midt i byen der vi bodde ,så vi aldri en turist av noe slag. Jeg ble ganske raskt med på gratis greskkurs for utlendinger. Her traff jeg blandt annet noen svenske og finske damer og Nanna fra Dokka. Vi ble fort venner og jeg kom inn i vennegjengen til henne og hennes venn Kleon. Det var som et nytt liv åpnet seg for meg her i Hania.Etter årene i Risør og Sitia ,syntes jeg det var bra med et litt større miljø, var jo tross alt fra en hovedstad! I denne vennegjengen fantes det en høy, tynn brannmann med grønn motorsykkel som het Jorgos. Vi var venner en stund, spis

Her sitter jeg å skriver blogg og forteller ivei om mitt liv på Kreta uten å presentere meg!!!! Helt uhørt, veldig uhøflig og jeg ber så mye om unnskyldning!! Altså jeg heter Aud Øymyr og er født og oppvokst i Oslo, nærmere bestemt på Røa. Familien bestod av far,mor og tre jenter,Liv,Gro og lille Audemor. Huset vårt var en nybygd firemannsbolig som så ut som en margarinkasse.Vi hadde en beskyttet og god barndom i dette strøket.Far var fra Rjukan og mor fra Drammen og alle familiene i Ekraveien var fra forskjellige steder rundt om i Norge.Hele Røaområdet ble bygget opp etter krigen og det var ganske bart da vi vokste opp på 60 tallet. Nye veier med nye hus og store hager med epletrær og bærbusker. Vi var mange barn i Ekraveien og vi lekte midt i veien, det var jo nesten ingen biler dengang. Mødrene var hjemme og hadde tid til oss, men de hadde ikke så åpent forhold seg imellom, det er litt stivt og "fint" på Røa. Det var fru og herr ditt og datt, og aldri fornavn.Ingen åpne

I dag er det nasjonal feiring i Hellas. Det feires to ganger i året. Den 25.mars feires  begynnelsen til opprøret som tilslutt veltet  tyrkervelde, dette opprøret begynte den 25.mars 1821. Dette er nasjonaldagen, men helt lik feiring har vi hvert år den 28.oktober. Da feires det at general/statsminister Metaxas den 28.oktober 1940 sa nei til Mussolinis beskjed om at italienske tropper måtte få fritt leide gjennom Hellas. Dette var jo mannen som hadde vært diktator siden 1935, så det jo ganske imponerende at han IKKE godtok en annen diktators "forespørsel". Nei heter ohi på gresk ,så dagen heter ohidagen på gresk skrives dette OXI. Av denne grunn ble de italienske troppene forsinket og ble drevet ut av landet.Det ble harde kamper på grensen mellom Albania og Hellas. Under disse første kampene under harde vinterkår oppe i fjellene  ble det store tap på begge sider italiensk og gresk.  dagen starter med flaggheising ved Firkas festningen/ senere fengselet i havna. Gudstjenes

Hver søndag våkner vi klokka sju av kirkeklokkene. Ding dong,ding,dong i fem minutter, så sovner vi igjen til sånn i nitiden hvor det er voldsom ringing.Dingdongdingdongdingdong............da gir jeg opp,og står opp. I dag hadde jeg jo "forsovet " meg syntes Sabrina hun liker å få frokosten servert klokka ni ,halvti . I dag var jeg sent ute etter hennes mageklokke som jo ikke hadde skiftet til vintertid!! Hun liker å mjaue utenfor døren min i ni tiden, og får hundene med hvis jeg ikke reagerer.Så jeg ble vekket en time tidligere enn vanlig.  Ikke nok Morgenstemning Agios Nikolaos en tidlig søndag morgen  at kirkeklokkene ringer fra sju, men hele messen varer til i tidtiden. Ute i gården vår hører du det hele, så stille kan man ikke si at det er her da!  Det er vanlig at folk kommer innom kirken ,tenner lys, kysser noen helgenbilder, og går igjen. Eldre damer er det fullt av hele messen igjenom.I nitiden begynner det å dukke opp familiemedlemmer til døde som skal

Ja,så er det lørdag igjen, og jeg  går på gatemarkedet. Laiki heter det på gresk med stress på A,så fra nå av sier jeg bare laiki,ok? Lørdagslaiki  er rett rundt hjørnet for oss. De bruker Minoosgata og en stor parkeringsplass. Masse med plass for lørdagslaikien er stor og trenger mye plass,til folk og benker. Minoosgata på lørdag.   Vi kjøpe inn alt av frukt og grønnsaker, ost,fisk ,kjøtt,nøtter ,klær,sko,stoffer,kjøkkenutstyr, verktøy,tepper,duker,håndklær osv.,falsk parfyme,juggel, levende høns og kaniner,avskårete blomster og planter i alle størrelser!!! Billig,god kvalitet (det gjelder råvarer,ikke juggel og ikke alltid klærne) ferskt,lokalt dyrket, god stemning og hyggelig, det er laiki i et nøtteskall!! Sengetøy og håndklær.  Når jeg sier at alle handler der, mener jeg alle ,rike som fattige,unge som gamle. Det er flere faktorer som spiller inn så klart. Som sagt ferskt, god kvalitet ,billig, hyggelig! Har man 500-600 euro i måneden i inntekt,er det viktig å telle hve

Noen familier er gladere i dyr enn andre.Vår familie ligger over gjennomsnittet der. Som dere sikkert vet, er det ganske vanlig at hunder og katter lever løse i Hellas. Sørgelig mange ganger, men som oftes har de det greit. Katter fanger mat,eller tigger fra bordene på tavernaer hvis det finnes i nabolaget deres.Hunder spiser det de kommer over og vender seg til det.De lever fritt så lenge de lever. Jeg vet at mange utlendinger, særlig tyskere, ser på det som at de har dårlige liv, og skriker opp om dette hele tiden. En smart ting er å sterilisere dem,og slippe dem ut igjen så de ikke formerer seg for mye  hvis man ikke finner ett hjem til dem.Det er det mange dyreorganiasjoner i Hellas som gjør. Men her i Splantzia har vi en tysk dame som heter Silke som samler opp dyr og holder dem innelukket i et rom. Der bjeffes og mjaues det fælt.Hun selger dem til Tyskland etterhvert. Problemet hennes er at hun elsker dyr, men ikke mennesker og krangler mye med folk om alt bråket og lukten. Det

Tenk så heldig jeg er som bor bak denne flotte kirken  som jeg skrev om i går! Vi som bor her har to innganger til husene våre, fra hagen og fra smuget. Inngangsdør med ringeklokke og postkasse er i smuget som heter Neofitou Ikonomou ,det er adressen vår.Men de fleste som kommer bruker hageveien. Vi bruker begge .På denne siden har vi sol hele dagen, og vi nyter å være ute å klipse litt på rosebuskene våre, Jorgos tar seg en røyk,jeg leser,henger opp tøy( som tørker raskt),og prater med naboen om hvor heldige vi er som har uteplass. De andre stakkarne på andre siden av veien i smuget,har ikke noe,så de sitter utenfor husene,og har masse planter i gata og kanskje en takterasse.Huff,og huff sier vi og godter oss! Som Røajente må jeg si at selv etter 30 år på Kreta,kan jeg ikke tenke meg å sitte ute i gata på en pinnestol!Det er liksom ikke meg.Her sitter de ute alle steder.Holder meg i gården jeg da,asosial nordmann,huff,huff. Utsikten fra soverommet Vår og Katinas gård.  Jeg

Jeg har før nevnt at jeg bor i Splantzia. Splantzia  er en gammel tyrkisk bydel.Her er det mange smale gater og trange hus i 2 eller 3 etasjer.Få hus har hager eller gårdplasser ,men vi er så heldige å bo i et hus med gård, i to etasjer.Huset ligger i en trang gate,men på forsiden er det åpent og solfylt. Jorgos arvet huset etter sin tante Dimitra. Han bodde her selv da han var helt liten, sammen med tanten og farmoren. Da var det et fattigslig hus med hønsegård og utedo.Huset er bygget av tyrkerene,men bygget på i senere år tror vi.fint gammelt stenhus. Vi har totalrenovert huset, og det er blitt ugjenkjennelig, funksjonelt og kjempefint. Vi har ikke angret en dag på at vi flyttet hit! Splantzia var et fattigkvarter da Jorgos vokste opp på 60tallet, det var ikke særlig stas å si at du var fra Splantzia. Han hadde bare ett par sko, men de sultet ikke. Faren var snekker på  møllen i Souda og tjente ikke mye.Familien bodde nede ved torget her i Splantzia,ved siden av kirken. Kirken

Hei,igjen. Agia Marina stranda i dag. Så er det kveld igjen,og jeg setter meg ned for å blogge.Jeg, en blogger? I en alder av 56,fant jeg på  å gjøre dette. Ja ja det er aldri for sent å begynne med noe nytt!Men hvis noen kan glede seg over å sitte i høstmørke å lese om Kreta,så er vel det positivt!! Nok en flott høstdag med litt vind og mye sol. Jeg tok bussen ut til Agia Marina for å undervise Dimitris hjemme hos ham, men jeg ville bade først. Stranda var nesten tom i dag.Helt nydelig vann, lite bølger og utrolig stille!! Hotellene pakker sammen .De pakker inn utelysene i søppelsekker så de ikke skal ruste,eller bli ødelagde  i vinterens løp. De barikaderer dører og vinduer mot regn og bølger som kan slå helt opp til husene på stormfulle vinterdager.Selvom jeg vet at mange ikke tror det så er det flere enn en årstid i Hellas! Men mer om det senere. Dimitiris ventet med glede på lærer Aud, hadde som vanlig forberedt seg grundig, og var ivrig og grei. Han ba foreldrene om å få l

Splantzia i forgrunnen og de Hvite Fjellene i februar. Hei! Jeg tenkte jeg skulle dele litt av hverdagslivet her nede på solskinnsøya,ferieparadiset,ferieøya eller hva Kreta kalles for. For meg har det vært hjem i over 30 år nå. Jeg bor i Hania, eller Chania som det ofte blir kalt på norsk.Herlig by å bo i året rundt. 22.oktober og det blir stillere for hver dag.Strendene blir tommere, og det er mindre folk ute og tusler i havna.Vi har deilige dager med sol og vind.Dette er jo ingen småby akkurat,så stille blir det aldri og noen tomme strender ser vi ikke før i regnfulle januardager.Jeg elsker hverdagen her,elsker å bo i en trang gate i Splantzia ,bydel i gamlebyen. Jeg lever her med min greske mann Jorgos, våre tre hunder og fire katter. Barna har flyttet ut og stillheten råder.Tre flotte døtre har jeg , Stine som bor i Bærum og har forlovede og en herlig ettåring, Michelle som bor i Aten og er i praksis på et sykehus i forbindelse med med sosionomstudiet. Minstejenta Tonia ha