Hverdagsliv på Kreta

  Jeg sitter her og tenker. Jeg tenker på alt det grusomme som skjer daglig i Gaza stripen. Jeg klarer ikke å forstå at det kan unnskyldes eller forsvares av noen. I disse dagene savner jeg å være en del av den lokale Amnesty gruppen her i byen og gjøre noe mer konkret. Vi kan alle legge ut All Eyes on Rafah på Instagram og Facebook, men det er jo ikke nok. Jeg blir kvalm av Biden som sier at det ikke er folkemord, og stolt over at Norge har godkjent Palestina som stat. Det er helt uforståelig for meg at barn kan drepes i kaldt blod nesten hver dag. At flyktningleiere blir bombet...... Det er så tydelig hvem som har menneskeverd og hvem som ikke har det. Alle disse menn som skaper krig og konflikter, jeg gråter inni meg.  Her sitter jeg, en norsk kvinne på Kreta med friheten til å reise hvor jeg vil, når jeg vil. Reise med norsk pass, leve på trygd fra Norge og være FRI. Jeg er privilegert, jeg er heldig og jeg er fri. Selv om mitt liv ikke har vært noen dans på roser og hodepinen star

  Nå er det lørdag og deilig vær. Folk koser seg denne helgen som har litt sommer i seg. Vi hadde klam varme og støv i luften tidligere i uken, men nå er det bra. Passe mye vind til å gjøre det levelig, men bra å bade i sjøen. Det er ganske mange turister her nå, jeg merker det på bussen til og fra byen, og inne i havna. Vanligvis er mai en litt stille måned, men ikke i år! Mange barn ser jeg også, både her ute i Maleme og i byen.  Nå er vi inne i de dagene på året hvor Kampen om Kreta markeres. I morgen er den store avslutningen her ute på flyplassen i Maleme hvor alt startet i mai 1941. Det blir flyshow og fallskjermhopping over området. Selve arrangementet starter 18.30, men etter taler og sånt, starter aktivitetene i luften. Det har vært kransenedleggelse på alle minnesmerker fra 2. verdenskrig og på minnelundene, både her ute ( den tyske) og de alliertes i Souda. fra Sfakia, fra Kolimbari, Denne uken var det oppvisning over havna av Red Arrows fra RAF. Sist gang de var her og gjor

  Jeg tenkte å skrive litt om det å ta bussen her nede hvor jeg bor. Det er jo flere typer busser, de store høye som kjører langt og mellom byene, bybussene som går rundt sentrum med stopp rundt i byen og trekkspillbussene som går utover kysten mot vest. Det er forskjell fra busstype til busstype. På bybussene som også går ut til Agii Apostoli og til havnebyen Souda, kan man kjøpe billetter på forhånd, eller dyrere hos sjåføren. Man går på foran i bussen og sjåføren river av en del billetten. For tiden pusser de opp hele 1866 plassen der flere av bussene går fra, så det er andre stopp i øyeblikket. De har en billettbod i parken ved taxiene, der vet de hvor bussene går fra. https://chaniabus.gr/en På busstasjonen som heter KTEL, ΚΤΕΛ, går bussene som går ut av byen. Dette er et offentlig busselskap som opererer i hele landet. Du kan kjøpe billett på stasjonen og bussene er veldig komfortable og tar deg til de fleste stedene som bortsett fra byene, også går til Falasarna, Elafonisi, den

  Vi er midt i mai, på denne dagen, 14. mai, forandret livet mitt seg radikalt. På denne dagen for 44 år siden, ble jeg mor for første gang. Min lille søte Stine ble født på Arendal sykehus 14.mai 1980. Hun har gitt meg to flotte barnebarn og er den flott datter og mor.  I dag er jeg bare hjemme i Uglehuset med fred og ro. Jeg var i byen i går, hadde en fin dag med Michelle og lille Alex. Han og jeg gikk en tur i byen og var innom pappas psykolog kontor for å hilse på. Han hadde litt ledig tid og ville gjerne se den fine gutten sin. Mye folk i byen, både cruiseskipturister og andre turister myldret rundt. Det var babysvømming med barnebarnet etterpå og jeg fikk være med!  på vei til svømming, Første gang for meg og det var så gøy å se på dem. 6 søte babyer med mammaene sine og en trener med en dukke. Musikk og sang og blide babyer. Noen av dem gråt litt når de fikk vann i hodet eller hodet under vann, men de smilte igjen rett etterpå. Noen skulle ha gjort sånn med meg da jeg var liten,

  Rett bakenfor, sør for Gerani Γεράνι, ligger landsbyen Vrisses Βρύσσες. Ikke den Vrisses de fleste kjenner fra turen over til Sfakia Σφακιά altså. Denne turen har jeg drømt om lenge og den ser jeg nesten alltid når jeg går på tur i Maleme og området rundt. Jeg har gått fra Vrisses til Maleme før, men aldri vært der oppe ved kirken eller prøvd ravinen. Den ligger i et grønt og frodig området, og veien slutter her. Den lille landsbyen har flere topper som stikker opp i terrenget bak landsbyen og en av dem har en liten kirke helt oppe på toppen. Kirken heter Agios Georgios. Det går rød og hvit merkete ruter opp og ned, turen er P2 på Chania Trails merkete turer.  Jeg fikk lurt med meg Arne og Edith som jeg gikk på tur med i forrige uke til å prøve denne turen opp. Vi parkerte bilen de leier der ravinen starter. Dette er rett før man kommer inn i landsbyen. Det går også an å gå en lettere vei opp, den starter ved kirken på torget. man kan parkere ved torget og gå runden, stedet der veien