Hverdagsliv på Kreta

Elafonisi Nå er familien reist, og stillheten har senket seg over Uglehuset. Jeg savner dem allerede. Må gå alene på stranda og det skjer ikke mye. mormor bader alene igjen, lek i bølgene i Maleme, gøy med supbrett, Vi hadde noen fine dager sammen, med akkurat aktiviteter til at vi aldri rakk å kjede oss. Kreta, Hania, Uglehuset mormor og papous, dette er en del av sommeren for dem. Vi badet masse, hver dag på mange forskjellige steder. I badetrappen, i Agii Apostoli, hvor de bodde på hotell, i bassenget på hotellet, i Maleme og i et basseng her, på Elafonisi og i mormors gård i et oppblåsbart basseng. Gode varme dager med guttene, mamma og pappa. Min svigersønn hadde et sup-brett med, og koste seg med det. vi lager hjerte med steiner, storebror har lært å svømme i sommer, Vi rakk å besøke Kipos og kafeen der to ganger. Kikke på dyrene og leke på lekeplassen. Besøke brannstasjonen med papous som var brannmann i 35 år, og gå på gatemarkedet på lørdag. De le

Vi venter på besøk,  Jeg sitter i stolen min i Uglehuset og hviler. Han vasket og gjort klart til årets første turister fra Norge! De er underveis med fly, og alle hjerter gleder seg. I går var jeg i byen og gjorde klart huset der. Det eldste barnebarnet har ringt hver dag, i dag også og diskutert med mormor. Vi snakker om bading, han er ivrig etter å vise meg hvor flink han har blitt til å svømme, isspising, ( veldig viktig tema, og lillebror legger til i bakgrunnen at isen på Kreta er deilig!) og at de vil overnatte både i byen og i Uglehuset! Enkelte ting er tradisjon og skal ikke forandres på. De skal bo på det hotellet de pleier å bo på i Agii Apostoli, Helios. Når pappa er med, bor de på hotell, og Stine som har vokst opp her i byen, vil ikke bo lenger ut enn så. Hun har jo badet på disse strendene siden vi kom til byen i 88, og det er supert for smågutter. Enkelt å ta bussen inn til byen er det også. Jeg skal ikke være med å hente dem, men drar inn til hotellet og venter

utsikten fra Xirokambo, I går tok jeg som vanlig med meg hunden vår Jack på en lengre tur. Saken er den at jeg har lagt på meg under denne korona-krisen, og prøver å gå ned noen kilo. Da vi ble sittende inne i byen, med portforbud, ble det lite gåing og mye spising for meg og veldig mange andre. Jeg legger lett på meg, men liker det dårlig. En god måte å ta av disse ekstra kiloene, er å gå og å spise mindre søtsaker. Så nå som jeg bor her ute i Maleme, tar jeg Jack med på turer rundt i området mellom 19 og 21. Før det er det for varmt, og etter for mørkt. Jeg legger opp nye ruter hver kveld avhengig av dagsformen. I går var vi på en lengre tur, det hadde blåst mye hele dagen, og temperaturen var nokså behagelig til å være juli. Jeg ville gjerne opp til landsbyen Ξηροκάμπο, Xirokambo, som ligger oppe over Κοντομάρι, Kondomari. Denne landsbyen er preget av at nazistene etter Kampen om Kreta, drepte alle mannlige innbyggere i landsbyen, som en reprimande for alle døde tyske soldat

Tiden går, og vi er halvveis i sommeren 2020. Det føles på en måte som om det er april, så lite folk og så få åpne steder. Her i Maleme har noen av hotellene og enkle rom til leie åpnet de siste dagene, men enda er mye stengt. Det er lite turister å se. Vi venter langsomt flere, etter som flere og flere land åpner for turisme. Jeg leser at briter muligens kommer etter 1.august. Selvsagt er det sent på sommeren da og de fleste kan ikke reise. Avisene rapporterer om økte smittetall og det skremmer oss. I første rekke gjelder det på grensene i nord, der mange turister fra Balkan blir testet positive. Grensen til Serbia ble stengt, og det spøker for flere grenser i nord. Det vil si at turister fra disse landene ikke kommer inn, og heller ikke de som kommer kjørende denne veien til Hellas. Dessuten vurderer regjeringen lokale lock-down, hvis smitten fortsetter å spre seg enkelte steder. Når det gjelder Kreta, er det foreløpig bare fire turister som