Hverdagsliv på Kreta

Jeg har levd her nede i Hellas, nærmere bestemt på Kreta i 40 år nå og har vendt meg til livet her. Da vi kom til Kreta, bodde vi i Sitia de første 5 årene. Der var julen heller kjedelig og stille og nyttårsaften var det ingen å se ute og ingen fyrverkerier. Vi feiret sammen med venner fra mange europeiske land og hadde fine rolige juler. Du kan lese mer her:  https://audoymyr.blogspot.com/2020/12/37-ar-med-juleminner.html   Etter at vi flyttet til Hania, ble det livligere, mer aktiviteter og i begynnelsen var vi med på den svensk/greske foreningens lucia-feiring og internasjonale julebasarer. Så ble jeg kjent med Jorgos, men han hadde ikke noen juletradisjoner. De feiret svært begrenset hos dem og svigermor laget middag 1. juledag, men ikke noe spesiell mat. Hun bakte de klassiske julekakene, melomakarona μελομακάρονα, men ellers pyntet hun ikke og ga ikke gaver. Jorgos er altså etter 32 år, enda ikke blitt noe spesielt glad i julen. Men søsteren hans og hennes døtre og barnebarn, fei

  Juleaften i Betlehem,  Jeg sitter her i Uglehuset med varme i pelletsovnen og en kopp julete. Jeg hører om regn, snø, is og holke i Norge og er glad for at jeg oppholder meg på Kreta nå. Her er det strålende vær, grønt og fint. På juleaften gikk Jorgos, Katerina og jeg på Tamam for å spise julemiddag. Det var fullt av liv overalt, med grilling i gatene, musikk, ballonger og glede. Juleaften Παραμονή  , som jo ikke feires her, først 1. juledag begynner feiringen, er blitt en dag da folk er ute og treffer venner, spiser og drikker. Vi koste oss med god mat og hyggelig stemning. Vi satt ute, det var varmeovner på og det var bra.  Χάλιδων var full av folk, høy musikk og stemning da vi gikk hjem fra Tamam. I havna var det også mye folk og barn som kjørte karusell eller radiobiler ved juletreet. Jeg gikk en tur i den katolske kirken som jeg pleier på juleaften. Det er en internasjonal kirke som hører til den Fransiskanske ordenen, Capuchin ordenen. Det er en munk som lever der og hjelper t