Hverdagsliv på Kreta

  I går var det Pride-tog for første gang her i byen. Det var et privat initiativ som ble en kjempesuksess. Det var mange her i byen som ville støtte opp og det var flere enn ventet som kom. Den fascistiske motdemonstrasjonen som var planlagt av det høyre -ekstremistiske partiet Spartiates, ble det ikke noe av. For det første ble det stemt over dette initiativet i byrådet og alle stemte nei til å tillate dette. Dessuten fikk de ikke polititillatelse. Det ble en antifascistisk demonstrasjon i stedet, som møtte Pride toget. Det er viktig for byen og alle menneskene her at Hania tok i mot dette på en så positiv måte. Hellas ligger fremdeles langt etter når det gjelder åpenhet om homofili og det er langt igjen før det godtas som det gjøres i Nord-Europa i dag. Med små steg og en ny generasjon som ser annerledes på tingene, vil det langsomt gå framover tror jeg.  Jeg hadde norskundervisning så jeg kunne ikke delta, men fikk en tur i havna med Leo. Det er varmt her om dagen og kveldene er d

  Kjersti og Frank på tur, Siste del av valget var på søndag og ikke overraskende blir den samme statsministeren sittende Kiriakos Mitsotakis Κυριάκος Μητσοτάκης  . Hans parti Nea Dimoktratia Νεα Δημοκρατία , vant overlegent. Den store overraskelsen kom da setene i nasjonalforsamlingen Vouli Βουλή ble talt opp. Dessverre er det et høyre-ekstremisktisk parti Spartiates Σπαρτιάτες som fikk 12 seter i Vouli. De er selvfølgelig i mot innvandring, homofile, og for ren rase. Her i byen  skal det være en slags pride-demonstrasjon på torsdag, organisert av et forbund for homoseksuelle og transpersoner. I den forbindelse går de ut med en mot-demonstrasjon noen timer før. De skal redde landet fra disse farlige kreftene som ødelegger den greske familien. Det blir nok mye politi og uroligheter regner jeg med. Nå som de er kommet inn i politikken, trer de åpent fram. Sist Hellas hadde et høyre ekstremistisk parti i Vouli, ble jo mange av partimedlemmene og lederen fengslet og partiet regnet som et

  Ja, så har hverdagen med den nye hunden begynt. Når man tar inn et omplasseringsdyr eller redder et dyr fra livet på gaten, kan man jo aldri riktig vite hva man får. Noen ganger har de redsler fra tidligere opplevelser, matstress, med det mener jeg at de spiser som gale, kan ikke være sikre på når neste måltid kommer, eller usikkerhet overfor andre dyr, aggresjon osv. Vi hadde Ektor som var 1 år da han kom, med masse sånne problemer, ikke aggresjon, men han ble hos oss i 14 år og vi elsket ham. Lady kom til oss som 2 åring og var ganske nervøs den første tiden. Jeg ser ikke noe lignende hos Leo. Han virker harmonisk, ignorerer kattene, men leker fint med Cookie her ute i "dyrehagen" vår Uglehuset. Jeg hadde han først i byen, der vi ble kjent og han lærte å gå på tur i bånd. Han taklet det fint. Var på tur både i Koum Kapi og i havna og ble med på et lite kafebesøk. Han sov på gulvet ved siden av sengen min etter å prøvd å ligge der sammen med meg. Han liker seg best på gul

  Etter over en måned med sorgen etter Choco, dro vi ut til The Souda Shelter Project forrige søndag, for å se etter en ny hund. Vi har jo Cookie i Maleme, så det er kanskje ikke så lett å forstå akkurat. Cookie er en annen type hund og jeg ønsket min egen som kan bo der jeg bor og være med overalt. Jorgos så han først og sa: Aud, du må komme over her og se på denne valpen! Og der var han, rundt 6 måneder, 11 kilo og veldig søt. Han passet akkurat for oss tenkte vi. Så det ble bestemt at jeg skulle fylle ut et adopsjonsskjema med masse spørsmål og hvilken hund jeg ville adoptere. I løpet av uka kom jeg i kontakt med hun som driver shelteret, Elizabeth og vi avtalte henting i dag, lørdag formiddag.  Vi hadde avtalt et tidspunkt for å hente ham og eieren selv var der og tok i mot oss. Første gangen var det bare noen unge jenter der. Hun kjente oss fra før, hadde møtt oss en gang og ville gjerne at vi skulle ha en av hundene deres.  Elizabeth og Jorgos Her er noen bilder fra stedet:  en f