Hverdagsliv på Kreta

  Jeg tenker på hvor heldig jeg er, hvor privilegert jeg er. Jeg er av natur en positiv person, jeg liker å se det positive i en situasjon, ikke det negative. Da jeg var ung, bare 17 år, fikk jeg konstant hodepine og den har jeg enda, like sterk og plagsom. Den slo meg helt ut og verden raste sammen. Mor og jeg dro rundt til diverse leger, men ingen fant ut hva hodepinen kom av, eller hvordan den kunne bli borte. Jeg fikk sterke medisiner av legene og ble liggende på sofaen, med like mye hodepine som før. Heldigvis at medisinene ikke hjalp, da hadde jeg jo blitt avhengig i ung alder. MEN det har vært og er, en kamp hver dag å leve med denne smerten som aldri blir borte. Jeg lærte meg å se det positive i tingene, men det var hardt. Ungdomsårene brukte jeg på å prøve å ta videregående, måtte slutte før siste året var slutt, men tok eksamen. Senere gikk jeg et år på folkehøyskole med teater, bare gøy. Jeg søkte og kom inn på barnehagelærerskolen i Kristiansand, men måtte slutte etter nytt

  Nå er det noen dager siden jeg har skrevet, kanskje på tide med litt småprat fra meg? Vi nærmer oss slutten av måneden og går inn i årets siste. Her er det varmt for årstiden og lite regn. Olivenhøsten fortsetter som vanlig og det ser ut til å være et godt år. "Gullår" kaller de det.  Jeg er i byen denne helgen til nå, siden Michelle er her enda, men i morgen drar vi ut. Jeg savner jo Uglehuset selvfølgelig! Her i byen koser jeg meg med lille Choco, som vokser seg stor. Jeg fikk jo vite at han ville bli en liten hund, men han vokser veldig fort, så jeg er usikker på hvor stor han blir. Ukjent mor og far, hvem vet? Uansett blir han en fin hund og han liker å gå på tur.  Han er langbent og er blitt vant til turer rundt havna og ut på moloen. Der kan jeg slippe han fri og det elsker han selvfølgelig. Han vil hilse på alle vi treffer og liker å bli klappet og pratet til. En sånn liten tillitsfull valp vekker jo folks oppmerksomhet. her er noen bilder fra turer til fyret: I går

  Høst i nabolaget, Det regner i dag og det trengs her på øya. Foreløpig er det bare vanlig regn, heldigvis. Det er høstlig ute, med løv som faller og lett regn.  Det har blåst mye fra sør og sørvest, og langs sørkysten var det storm de siste dagene. En båt med mennesker i fare sendte nødsignal og en båten, en gammel rusten holk, ble reddet inn til havna i Paliohora Παλιόχωρα. Det var 490 passasjerer om bord, alle innvandrere. Desperate mennesker fra Asia og Midt-Østen som har betalt for å bli fraktet til Italia. Og ønsker seg et bedre liv hvor de kan arbeide og klare seg selv. En del av dem, nektet å gå i land i går. De lokale stilte opp for å hjelpe og kom med mat og drikke. Røde Kors var også tilstede og lokale politikere og andre hjelpeorganisasjoner. Som du kan se av bildene, er båten veldig gammel og rusten og menneskene veldig mange. Bildene av båten med alle menneskene som henger ut foran, ble sendt rundt på nettet, og en pakistansk mann har sendt en melding til den lokale net

 I dag feirer byen sin helgendag og alt er stengt, men bare i Hania, helt lokalt. Dette er en litt merkelig skikk, for oss protestanter i alle fall. Hver by har sin helgendag etter den helgenen domkirken er oppkalt etter. På den måten har alle byer en helgendag, en fridag sånn midt i mellom alle andre dager. Her er det dagen da jomfru Maria kom til tempelet i Jerusalem som barn med sine foreldre, for å bli velsignet. Dette i følge de apostoliske skrifter, som ikke er i Det nye testamentet.  Domkirken her, den i Halidon Χάλιδων, er tilegnet dette og feires altså 21. november. I dag har vi hørt klokkeklang hele morgenen. Og nå foregår det store ting der, vi hører det her i gården: Politikere, militære, politi og brannmenn litt høyt oppe i rangstigen møter i paradeuniform, det er militærorkester og ikon blir båret rundt i Gamlebyen med orkesteret, prester, de høye inviterte og vanlig folk etterpå. Jeg hører militærkorpset her jeg sitter.   biskopen og lokale politikere, Jeg gikk forbi med