Mitt liv før Hania

Her sitter jeg å skriver blogg og forteller ivei om mitt liv på Kreta uten å presentere meg!!!! Helt uhørt, veldig uhøflig og jeg ber så mye om unnskyldning!!
Altså jeg heter Aud Øymyr og er født og oppvokst i Oslo, nærmere bestemt på Røa. Familien bestod av far,mor og tre jenter,Liv,Gro og lille Audemor. Huset vårt var en nybygd firemannsbolig som så ut som en margarinkasse.Vi hadde en beskyttet og god barndom i dette strøket.Far var fra Rjukan og mor fra Drammen og alle familiene i Ekraveien var fra forskjellige steder rundt om i Norge.Hele Røaområdet ble bygget opp etter krigen og det var ganske bart da vi vokste opp på 60 tallet. Nye veier med nye hus og store hager med epletrær og bærbusker. Vi var mange barn i Ekraveien og vi lekte midt i veien, det var jo nesten ingen biler dengang. Mødrene var hjemme og hadde tid til oss, men de hadde ikke så åpent forhold seg imellom, det er litt stivt og "fint" på Røa. Det var fru og herr ditt og datt, og aldri fornavn.Ingen åpne dører for å si det sånn.

Røa på 50tallet, huset vårt oppe i venstre hjørne.

Familien i hagen en dag på 60tallet

Senere oppdaget vi at det var ganske stor forskjell på familienes økonomi og status, dette forstod vi på ungdomsskolen. Det var tre klasser, de som  hadde fedre som jobbet på Tune fabrikker på Skøyen og bodde i rekkehus, vi som hadde foreldre som jobbet på kontor, og som hadde det greit men ikke topp,og så sossen oppe i Holmenkollen. Det var stor forskjell, jeg hatet alt dette sossemaset, og søkte meg over til Bredtvet videregående i protest. Jeg kom ikke inn første gang jeg søkte,og jobbet  ett år som praktikant på barnehjem og i barnehage.Så  kom jeg inn deilig å gå på skole så langt vekk som mulig! Jeg  gikk to år på musikklinje der, helt topp!!
Alt så jo fint ut og jeg hadde det bra, En morgen  da jeg akkurat hadde fylt 17 år,våknet jeg opp med veldig hodepine.Den ble aldri borte den sitter der fremdeles. Nå begynte en rundgang med leger i Oslo, ingen hjelp å få.Konstant hodepine var diagnosen. Jeg kom meg gjennom skolen med nød, gikk ett år på Romeriket folkehøyskole og seks måneder bare av førskolelærerutdannelsen i Kristiansand. Senere flyttet jeg til Risør hvor min fars slekt kom fra. Jeg ble aldri bra, fikk tilslutt gjennom uføretrygd og fikk en flott liten tulle da jeg var 23. Hennes pappa forlot oss da hun var liten, og etter en ferietur til Hellas fant jeg ut at jeg skulle prøve tre måneder i Hellas, for jeg hadde følt meg så mye bedre der nede.
Jeg drømte alltid om å flytte til utlandet,men det var Danmark jeg drømte om som barn. Jeg skulle bo i Danmark,og få meg hund, det med hunden greide jeg, men det ble heldigvis ikke Danmark!!Tenk å bo i et land uten fjell eller i det minste åser!!! Huff, det fikk jeg nok av på Jessheim der jeg gikk på folkehøyskole!

Jeg begynte å tenke på hvor i Hellas jeg kunne reise,hadde bare vært i Nord-Hellas  på ferie.Dette var i 1982 og det greske turistselskapet hadde bare kontorer i Sverige,så jeg skrev til dem og fikk til sendt brosjyrer om Hellas. Siden vi skulle reise på vinteren, fant jeg ut at det beste måtte være å reise til Kreta. Jeg hadde jo aldri vært der før og kjente ingen, men det stoppet meg ikke. Jeg kjøpte Interrail billett, pakket ned telt, soveposer og klær og tok med meg min lille datter Stine på en togtur gjennom Europa. Vi reiste fra Oslo i slutten av januar, stoppet i Tyskland, i Venezia og endte omsider opp i Pireus etter ti dagers reise. Stine elsket det, hun ville jo ikke gå av toget i Venezia, men det går ikke lenger sa jeg! Hun lekte så fint med bilene sine men noen italienske barn, og ville ikke gå av toget! Herlig jente om jeg så skal si det selv!!
Nå var det store spørsmålet hvor på Kreta vi skulle reise. Jeg spurte meg fram, og fikk anbefalt Sitia. Dermed tok vi båten til Iraklio og første buss til Sitia. Hadde jeg visst at det var over tre timer dit,er det ikke sikkert at jeg hadde giddet dra så langt. Vi kom omsider fram,med barnevogn, sekk og vesker.Det var et forferdelig grått og trist sted bussen stoppet og jeg tenkte at dette var helt feil, og hvor skulle vi bo?Jeg begynte å buksere meg ned veien med alt pikkpakket og Stine i barnevogna ,sliten og lei. Da kom vi fram til sjøkanten, og en butikk med et pappskilt i vinduet hvor det sto : Rooms for rent.  Yes!, tenkte jeg og gikk inn og spurte. Sett dere ned , skal jeg hente en brus ,en kaffe,så skal jeg ringe til pensjonatet og si ifra at dere kommer sa han.Jeg fikk nesten lyst til å begynne å grine så glad ble jeg!!Han stengte sjappa, ikke noe å gjøre allikevel i Sitia en morgen i februar,no problem,og kjørte oss de få hundre meterne dit!!! Viktorias pensjonat ble hjemmet vårt i lange tider, Stine nektet å dra noen steder og en gang vi hadde besøk fra Risør leide de bil og kjørte oss til palmestranda Vai. Stine gråt hele dagen og ville bare hjem til Viktoria igjen. Hun var en fantasisk enke som drev dette pensjonatet uten kunne mye engelsk eller noe annet språk. Vi bodde endel unge globbetrotter med sekkene våre der,fra alle land. Det var så bra stemning der,og Stine hadde det som plommen i egget.Hun ble skjemt bort av alle og Viktoria så på henne som et barnebarn. Vi ble i nesten tre måneder og før Stine fylte tre i mai reiste vi til Kos hvor mormor skulle komme på feireog derfra hjem til Norge. Da snakket Stine allerede litt gresk og litt engelsk.

Sitia vi bodde rett opp fra havna under festningen.

Etter en sommer i Norge ,reiste jeg ned igjen med henne, og tenkte at jeg skulle prøve en annen øy. Vi dro til Mytilini,(ante ikke at det var Lesbos jeg), men det var ikke Sitia så det holdt ikke.Vi tok båten hjem til Kreta. Stine hadde lengtet tilbake til Viktorias pensjonat hele sommeren,spurte stadig når vi skulle hjem.
Kort fortalt ble vi boende i fem og ett halvt flotte år og første høsten 1988 flyttet vi hit.

Stine og jeg i Sitia.

Det ble veldig kjedelig for meg der i vinterhalvåret, og jeg var passe lei av utenlandske jenter som hadde giftet seg med  fattige fiskere som drakk,og bare klaget over Hellas og Sitia!!Da hadde jeg bearbeidet Stine en masse, men hun ville ikke flytte fra sitt elskede Sitia, reise fra venner , skole , speider og alt hun elsket. Jeg tok henne med en helg til Hania og først da hun våknet om morgenen ned i havna  og så fyret på den andre siden, ga hun seg. Jeg tror vi flytter til Hania jeg mamma sa hun!!
Så flyttet vi da! Fylte opp en gammel lastebil og kjørte i sneglefart over til Hania. Vi brukte syv og en halv time og bilen brøt sammen underveis!!Vi satt foran sammen med sjåføren.Grøss og gru!! Vel framme hadde ikke leiligheten vi hadde leid strøm,og vi måtte vente to dager til det ble mandag og jeg kunne komme med til elverket og få strøm.Da ble det mye grining da, Stine lengtet hjem! Mandag morgen første skoledag på ny skole, tredje klasse og da var alle sorger løst ,vi hadde strøm og hun hadde fått nye venner. Her tror jeg vi stopper for i dag.