Hverdagsliv på Kreta

  Endelig kom det sol etter dagevis med overskyet grått vær, vind og regn. Jeg stakk ut i solen med hundene og så gikk jeg bort til gatemarkedet, laiki. ( med munnbind, pass i vesken,og etter å sendt sms)Det var ikke mange som var der og solgte varer, bare halvparten for lov under lock down. Det meste av hva som produseres i området, selges her. Epler, pærer, kastanjer, valnøtter, avokado, kålhoder, selleri, rødbeter, purre, gulrøtter, appelsiner, mandariner, grapefrukt bønner, horta, blomkål, brokkoli, salater og urter, oster, honning, tsikoudia Ta en titt på høstens varer: Fjelltoppene lå hvite, for første gang i høst. Jeg tenkte jeg skulle ta med kameraet og ta bilder av fjellene senere, men da lå skyene dekket til av skyer igjen. Så satt jeg ute i gården med selskap av Dexter og katten Mons. Jeg så på skiskyting før jeg hadde en norsktime på Skype. En søt tenåring fra Iraklio med norsk/gresk pappa. Mons liker å sitte vedsiden av meg når jeg har norsk på Skype. Han er litt rampete,

  Souda i 1941.                                                               Jeg har skrevet om en av Jorgos sine tanter før, Marika. https://audoymyr.blogspot.com/2020/01/en-maria-fra-kreta.html   I dag vil jeg fortelle om den yngste søsteren, Irini. Gresk historie er spennende fra Minoerne, det antikke Hellas, romertiden, bysantinsk historie, venetiansk, ottomansk og så videre. Fra nyere gresk historie hører vi om 2.verdenskrig og militærjuntaen. Nyere gresk historie handler også om menneskene som opplevde den. Irini ble født på 30-tallet i den fattige fiskelandsbyen Souda havnebyen til Hania. Her lå den stor mølle og båtene fra fastlandet la til der. Dessuten kom det båter med korn til møllen. Familien Rodaraki var fattige, de hadde tre døtre, Marika, Andonia og Irini. Faren var havnearbeider og moren jobbet som kokke på konstabelskolen. De bodde i nedre Souda, like ved sjøen og familien klarte seg sånn tålig bra. Huset de bodde i var bygget rundt en gårdsplass, med utedo og

Domkirken sett ovenfra. Hver by, hver landsby, hvert sted i dette landet har en skytshelgen. Hovedkirken får navn etter denne helgenen, eller en av Mariadagene. På denne helgendagen, eller Mariadag, er det lokal helligdag.  Hania feirer 21. november hvert år, da Domkirken er bygget til ære for Maria og den dagen da hun i følge skrifter som ikke tilhører Bibelen, ble ført til tempelet av sine foreldre. Den kalles Εισόδια της Θεοτόκου,Isiodia tis Theotokou. Midt under lock down merket man ikke mye til at dette var en helligdag. Det var ikke noe lørdagsmarkedet her i Minoosgata, og matbutikkene og apotekene var stengt. alt var stengt i går. Vanligvis er det stor gudstjeneste i Domkirken, med politikere, øverste myndigheter som militæret, politiet osv., og med biskopen til stedet. Etter gudstjenesten pleier det å være en prosesjon rundt i Gamlebyen med militærmusikk først, alle de spesielt inviterte politikeren, de militære, brannmenn, politi osv. sammen med biskopen og prestene, deretter