Hverdagsliv på Kreta

På tur med hunden i Maleme, I morges våknet Kreta til et jordskjelv, selv sov jeg enda og merket ingenting. Det var på 5.2, langt nede i jorden ved Anogia oppe i fjellet mellom Iraklio og Rethimno og av kort varighet, og ingen skader er meldt. Ganske vanlig her vet du. I dag vinket vi farvel til de søte små og deres flotte mor. Savnet er stort, og det føles så tomt her, stille og lettere kjedelig. Jeg var nede i badetrappen som var full av folk, men uten krokodillen og barnebarna mine...... De siste dagene etter at vi kom hjem fra Loutro har vært fulle av liv og røre. Naboens barnebarn var på besøk, og tross språkproblemer så gikk leken fint. Antonis er 5 og Manolis 9 og de truffet hverandre hver sommer. En ball, puslespill og tur med hundene og Katerina og guttene var så blide og fornøyde. De flyttet ut til Maleme med pappa og mamma og koste seg der. Stine ringte meg i går morges at Daniel hadde glemt sekken sin med to ipader, øreklokker og bøker på fergen fra Loutr

Endelig fikk vi til en tur til Loutro med barnebarna. Stine og jeg hadde planlagt og bestilt fra juni. Vi i min familie har brukt Loutro til utflukter og et par netters overnattinger siden 1991. Det er jo bare 1 1/2 times kjøretur og 20 minutters båttur dit fra Hania. Jeg går ofte bort, eller tilbake avhengig av hvem jeg drar dit med, eller hvilken årstid. Selv velger jeg mai eller september for turer og ro. I løpet av disse årene, synes vi ikke at Loutro har forandret seg så mye, for oss er det et lite paradis i nærheten og siden vi bor her og ser utviklingen fra år til år, blir vi ikke overrasket. I 1991 var det stillere og noen færre hotell, fergen la til på stranda, og man kunne ikke betale med kort. I dag er det meste pusset opp, de aller fleste tar kort, og et par nye hotell har dukket opp, men helt ok. Noen synes Loutro er kjedelig, ( som min mann), andre finner den roen de trenger der. Nå kan man også lett komme seg til og fra Loutro, da det er flere fergeselskaper