Hverdagsliv på Kreta

  Stranda i Maleme i dag. Først vil jeg få takke alle dere som sendte meg varme god bedring hilsener etter siste innlegg. Tusen takk til en hver av dere, det varmet. Jeg ligger fremdeles på sofaen det meste av tiden, men er jo mye bedre. Det er så kjedelig å være tålmodig og ikke å gå noe særlig rundt. Men, som før sagt, ingenting brukket, så jeg er nok snart ute på tur igjen. Foreløpig er det bare småturer med hunder. Kulen i pannen er veldig øm og gir meg ekstra mye hodepine, men det går jo framover.  Nå er Leo og jeg i Maleme i helgen og han og Cookie leker så fint sammen. Vi blir til mandag. Nå har vi hatt en flott solskinnsdag med varme og lite bølger. Da jeg var nede for å ta et bad i formiddag, var det blikkstille og en god del turister. Nå er det jo høstferie i Europa og mange barnefamilier har kommet hit på ferie. Etter tre dager med en del regn, men ikke kaldt og ikke stormvinder, er jo deilig med fine dager. Regnet gjorde underverker for den tørre jorda, det var nok til at d

  Hei igjen. Det er lenge siden jeg har skrevet noe her nå. jeg har ikke glemt bloggen, eller vært bortreist, bare ikke i form. Her skal du høre hva jeg klarte torsdag formiddag: Jeg skulle på tur med Leo etter å ha fått meg et bad. Rett nede i gata her klarte jeg å snuble og falt pladask, skikkelig hardt med pannen rett i gatesteinene her. Brillene føk av meg og landet rett foran meg, like hele. Jeg holdt Leo i båndet enda og kravlet meg opp i stående. Noen som holdt på å parkere, kom og spurte om jeg trengte hjelp, men jeg takket nei. Jeg syntes at det var flaut og skulle jo bare noen meter tilbake hjem. Jeg kjente at jeg blødde fra munnen, men jeg hadde papir i vesken, så det gikk bra.  Vel hjemme la jeg meg rett ut på sofaen og kjente hvor voldsomt jeg hadde slått hodet. Jeg stavret meg ut på badet og kikket meg i speilet, skrekk og gru!! En kjempekul vokste i pannen og jeg hadde sår i ansiktet og på leppene. Jeg har jo så mye hodepine fra før og er livredd for å få mer enn den kon

  Maleme er jo en landsby, men en ganske moderne sådan og ganske variert. Den ligger jo delvis ved sjøen, der det også ligger noen hoteller, tavernaer, en reggae bar og en kafe. Vi har et stort supermarked som har "alt", lege, tannlege, dyrlege og apotek. Oppe på veien ligger det flere spisesteder, to souvlaki restauranter( den ene åpen hele året), restaurant og kafe. Vi har en kjøttbutikk som aldri stenger, bare til jul og nyttår med ferskt lokalt kjøtt. En kjempestor kirke og to kirkegårder og et stort kulturhus hvor det er veldig mye aktivitet. Det er teater, dans, foredrag, politiske møter og fester.  Og sist men ikke minst, en barneskole med førskole hvor barn fra alle de omliggende landsbyene går de første årene.   Landsbyen strekker seg bortover til flyplassen og til grensen mot neste sted, Pirgos Psilonerou den andre veien. Og litt oppover.  Vi bor omtrent midt i landsbyen i et av fem turistvillaer, som med tiden har blitt to turistvillaer og to mer fastboende og Jorg

  Jeg koser meg i Uglehuset med dyrene og mannen min. Været er strålende og sjøen ligger blank og stille. Det blir jo tidligere og tidligere mørkt om kvelden og det merkes godt nå. Temperaturen er fin om dagen, men synker på kveldene og nettene. Sjøtemperaturen har også sunket litt, ikke mye, men litt. September, sammen med vårmånedene, er yndlingstiden på året. September har litt mer levelige temperaturer, men deilig i sjøen. Druer, fiken og granatepler er modne nå og jeg plukker mens jeg går turer i Maleme og området rundt. Nyyydelig! Leo og jeg kom ut hit på torsdag etter noen dager i byen, og ble tatt i mot med masse slikking og høylytt glede fra Cookie. Leo på vei til Maleme, Vi har kost oss med turer og vi har så smått begynt å trene litt på tunnel. Cookie synes at det er veldig skummelt, med Leo løper igjennom uten å være noe redd. Vi tar det med ro, en vakker dag løper nok Cookie gjennom den også. Jeg hadde jo bestilt denne tunnelen til Choco og den kom noen uker etter at han v