Hverdagsliv på Kreta

Januar er snart over og her kommer månedens siste innlegg. Kom nettopp hjem fra kino. I, Daniel Blake, en vakker trist film om menneskers kamp mot fattigdom og byråkrati dagens England. Jeg er rørt og anbefaler filmen på det varmeste! Noen besøker Hellas i en uke i juli/august, noen kommer hit i måneder av gangen om vinteren, noen kommer på motorsykkel og besøker hele landet!! Et par fra England er på Europatur med motorsykkelen sin og fortiden er de på Kreta. Et tøft par som elsker reisen sin, og forteller til lokalavisen om sine opplevelser. De er veldig begeistret for Kreta og dens gjestfrihet! Den siste tiden har det vært diverse arrangement om turisme her i byen, og diverse undersøkelser blir lagt fram. Som hva turistene liker, hvor de drar og hva slags land de kommer i fra. På toppen  av listen fra 2016 over steder de besøker er museum, arkelolgiske steder, kirker og klostere. Den grønne kolonnen viser de som kommer for første gang, og den gule de som kommer igjen. Elafoni

Denne helgen har vært av den rolige, men etter en heller slapp uke med kalde dager og lite energi, nøt jeg helgen. Lørdag morgen strålte sola over byen, vinden hadde lagt seg, og jeg tok hundene på formiddagstur i havna. Denne dagen gikk vi opp Kondilakigata som er nesten øde med noen få butikker åpne. Vi gikk opp på den runde høyden på bymuren og utsikten til byen, fjellene og området rundt var flott. Vi har kalde netter og det snør i høyden så fjellene er like hvite som vanlig. Vi gikk innom hos GS Tours, Dimitris og jeg tenker å legge inn en fottur utenfor byen og skal dra avgårde å se oss om en av dagene, følg med!! I dag var det minnestund i kirken også kalt mnimosino etter en kvinne jeg kjente, mor til en klassevenninne av Tonia her i Splantzia. Jeg gikk dit i 10 tiden, og oppdaget at det var 5 mnimosina. Det betyr at fem familier minnes en avdød mot slutten av gudstjenesten. Noen var ett år, tre måneder og for Maria 40 dager. Hun var

En grå, kald og sur formiddag i Hania, med nordavind og truende skyer med gløtt av sol av og til. Vi trasket som vanlig avgårde. Har man hund nytter det ikke med, jeg gidder ikke! Ut skal vi uansett. Vi gikk ned til Koum Kapi hvor vi ble møtt av sterk vind og flotte bølger. Snøen syntes langt nede i åsene men fjellene var dekket av skyer. Det hadde vært en kald natt med mye ny snø. Ja, vi har en ekstra kald vinter så langt. Vi er jo snart ferdige med januar og ingen vet hva februar vil bringe. Vi rundet hjørnet ved Pili tis Ammo, og gikk bort til båthavna. Ingen satt ute på seilforengingens kafe, men noe prøvde fiskelykken. Alltid noen som er ute og går nede i havna og de små og store fiskebåtene ligger der å dupper på sjøen. Vi var ikke fristet til å gå utover moloen, litt for mye sur vind og bølger. Jeg tar litt forskjellige runder, i dag ble det en kort en. Noen som leser disse linjer og ser på bildene, vet akkurat hvor vi gikk, og kjenner igjen gatene, de ga