Hverdagsliv på Kreta

  Hilde, Ellen og Annichen plukker oliven, Så er nok en helg over og ny uke har begynt. Vi er inne i de siste dagene av oktober og her har vi fortsatt strålende vær. Det var jo nasjonaldag på lørdag, den som kalles Ohi dagen, da den daværende statsminister i 1940 sa nei til Moussolinis forslag om at Hellas skulle være på deres side.  Altså nei dagen. Det var den vanlige paraden i alle de greske byene, og små parader og markeringer på mindre steder. I Maleme var det messe og så kom skolen til kirken med lærere, elever og foreldre og hadde en markering foran minnesmerket fra 2. verdenskrig som står utenfor kirken. Det ble kransenedleggelse og sang av nasjonalsangen. Jeg syntes det ble galt å ta bilder, men her er kransene etterpå. Det var varmt og jeg nøt den deilig formiddagsstund på stranda med et herlig bad. Det er deilig i gården og bougainvilleaen står i full blomst nå. Senere på dagen gikk jeg en lang tur med hundene. De blir så glade når de får lov til å komme ut i naturen og lø

 Sist gang skrev jeg fra en barnedåp jeg var i. Mange kommenterte det litt brutale i disse greske barnedåpene. Jeg er så enig. Det er unødvendig lange ritualer med masse lesing på et gammelgresk som ingen forstår, med et barn som skal holdes og som som oftes gråter hele tiden. Dessuten er det med et nakent barn blitt litt uetisk og mange reagerer. Noen presten er mer humane og korter ned ritualene og prater med barna og gjør det litt mer menneskelig og hyggelig for de små. Denne presten var gammel og holdt seg helt til boken og det trakk ut veldig. Han hadde døpt bruden, dåpsbarnets mor og var rørt over å døpe hennes barn. Dessuten holdt han en tale på slutten hvor han sa at det er viktig at de unge føder mange barn, så ikke den greske rasen dør ut!! Jeg er ikke rasist, men de andre er snart flere enn oss sa han!! Jeg kjente at jeg ble skikkelig sint! Vi vil ikke ha nye ideer, det gamle skal ikke forandres på. Nye ideer er bare med på å ødelegge.  De grekerne jeg var sammen med, var sk

  I går var jeg i et tradisjonelt gresk bryllup med barnedåp. Det var Franseska og Andonis som giftet seg og lille Dimitris på 18 måneder ble døpt. Paris, Katerinas sønn, er barndomsvenn med Andonis og ble spurt om han ville være gudfar for deres sønn. Dette regnes som en stor og ærefull jobb, det å være gudfar eller gudmor betyr mye i Hellas. Her har de jo ikke faddere, bare den som er gudfar/mor. Det regnes også som en viktig ting for resten av livet og det å ha en god gudfar/mor er viktig. Man blir regnet som familie og gir gaver til barnet og skal følge det opp. Det er jo ikke alltid at det blir sånn, det har jeg sett med mine egne døtre. Her spiller vennskapet mellom foreldrene og barnet inn og hvor alvorlig man tar "jobben". Jeg ankom kirken mens bryllupsseremonien var godt i gang. Jeg kjenner jo ikke de unge og var invitert av Paris til barnedåpen, så jeg tok ingen bilder av selve bryllupsseremonien. Det var masse folk og trangt og umulig å se noe. Men jeg tok plass fo