Hverdagsliv på Kreta

  I går var jeg invitert i barnedåp, Paris Katerinas sønn, skulle være gudfar. Det heter nonnos νοννός eller nonna νοννά hvis det er en kvinne. Det er en stor ære og forpliktelse å være gudfar/gudmor, og en får et bånd til barnet resten av livet. Pris hadde kjøpt klær og et gullkors til den lille. Den lille Odisseas Οδυσσέας skulle døpes i den lille kirken oppe på halvøya i Agii Apostoli. Det var en ekstra varm dag og dåpen skulle foregå ute. Heldigvis er det trær der dåpen skulle foregå og en liten bris. Jeg var invitert som venn av Paris familie, gudfar eller gudmor kan også invitere venner og familie til dåpen. Katerina har fått et snev av korona for tredje gang, ingen symptomer men hun jobber på et eldresenter og blir testet hver uke. Hun måtte være hjemme til alle i familiens store sorg. Jeg dro dit, fotograferte og filmet litt og koste meg. Jeg har kjent Paris fra han var tre og føler meg som familie. Jeg har fått tillatelse fra både gudfar og foreldre til å bruke bildene her i b

  Jeg er inne i en periode hvor jeg slapper av og reiser litt mellom husene, byen og landet. Lader opp til en sommerferie med barnebarna og barna mine. Det kan jo bli litt slitsomt av og til, så jeg hviler meg på forhånd. Er jo ikke så ung og sprek som jeg en gang var.  Det er jo meningen at jeg skal fly til Norge på mandag og jeg kan jo bare håpe at mitt fly vil gå som planlagt. Jeg er selvsagt urolig for at streiken blant flyteknikerne vil gjøre at mitt fly blir innstilt. Jeg kan ingenting gjøre, jeg MÅ jo heller ikke fly akkurat på denne dagen.... Jorgos har nå flyttet offisielt ut til Maleme for sommeren og da måtte Chanel og kattungene være med. Vi bar kattesengen ut i bilen og det gikk strålende å transportere dem. De beveger seg jo lite ennå. Chanel var litt nervøs i går, det kommer jo andre katter i gården for å få mat. Hun kjenner dem fra før, men passer godt på sine små. De kommer til å kose seg her ute i gården i sommer til de flytter til nye hjem. Jorgos jobber med saken.

  Det skjer mye i en by som Hania og på Kreta. Noen nyheter er triste, andre hyggelige og noen gladnyheter. I siste uke ble en ung mann fra Norge funnet død på hotellrommet, 24 år. Jeg har ikke funnet noen flere detaljer eller informasjon. Uansett er det uendelig trist. Dessverre er det stadig noen som drukner, i det siste har jeg lest om eldre mennesker som mister bevisstheten mens de bader, sannsynligvis hjertestans og så drukner. Det er livvakter på alle strender, men i disse tilfellene er det ofte for sent før noen får dem opp av vannet. Sånt skjer og det er dypt tragisk. En ung mann på 27 ble funnet død i sjøen og man prøvde å forstår hvordan han døde. Det viste seg at han hadde ligget på en luftmadrass og ble tatt av strømmen og han så falt av madrassen! Som dere forstår, vær forsiktig og følg flaggene og beskjeder fra livvaktene. Altfor  mange bader selv om det er røde flagg på stranda, det er bare dumt. Tenk også på dem som risikerer livet ved å redde deg. Når vi snakker om bad

  Som jeg nevnte i siste innlegget dro vi til Gavos Γαύδοςfor å være med på et løp. Hvem skulle trodd at jeg skulle begynne med noe sånt? Ikke jeg i hvert fall! Min gode venninne Katerina har vært med på alle slags løp i mange år nå. Jeg pleide å være med å heie og å fotografere, men så tenkte jeg at jeg kunne prøve 2.5 kilometer rask gange og så har det bare fortsatt. Jeg ser etter hvert løp at jeg går fortere og løper mer. Jeg har astma og strever med pusten under løping, men er det nedover går det bedre. Denne gangen meldte vi oss altså på et 7 km langt løp på Gavdos. Det var bare 7 km for voksne og 1 km for barn. Det var kommunen som arrangerte og de hadde planlagt godt. Vi skulle få reisen med buss og ferge dekket og det var gratis påmelding. Det ble så populært at de 150 plassene ble fylt etter tre dager. Idrettsfest Gavdos, "Løp sammen med oss", kalte de løpet. Vi viste fram brev fra Gavdos kommune på busstasjonen i Hania og fikk reise gratis det samme i Sfakia, der bi