Hverdagsliv på Kreta

Noen tanker og litt informasjon om greske jule og nyttårs skikker og tradisjoner. Når en tar en reise sånn fra et Hellas i nød til et Norge i overflod med en førjulstid preget av et enormt kjøpepress, gaver, utstyr og mat og kommer tilbake til et Hellas med sultne mennesker og lite gaver må en jo reflektere litt. Hva er riktig julefeiring, hva er overflod og unødvendig? Jeg kan ikke svare, men jeg føler at det har tatt helt av i Norge. Julepyntet gate i gamlebyen. Jula feires i roligere former, men med like mye glede og felleskap her. Riktignok har det alltid vært nyttår som har vært viktigst, det var da Agios Vasilis den greske julenissen du kan lese mer om ham i innlegget fra 6.desember som handler om Agios Nikolaos. Men la oss ta det igjen: Denne presten fra Lille Asia som levde rundt år 400 ,som kanskje het Nikolaos, kanskje Vasilis, er modellen både for Santa Claus og den greske versjonen Den hellige Vasilis. Han delte ut gaver til fattige og tegninger av ham som biskop

Ja, så var den reisen til Norge over, bloggen igang igjen.Håper du har hatt en fin juletid, og er klar til nye blogginnlegg. Jeg har hatt en flott ferie sammen med jentene mine, barnebarnet, søster og Stines nye familie i Norge. Veldig koselig og fint, og mye gode minner å ta med seg hjem igjen og leve på til vi sees igjen. Alltid vanskelig å reise fra noen en er glad i!Litt mer slitsomt å reise om vinteren da, når man må bytte fly tre ganger. Jeg var heldig å fant greie ruter med "bare" ni og en halv time!!! Heldigvis gikk det greit begge veier med overgang til neste fly, ingen forsinkelser, ingen snøstormer eller streiker. Jeg fløy fra Hania på en vakker dag med sol over de hvite fjellene fulle av snø, ett flott syn. Avskjed med Kreta. Bussen klar til å kjøre til flyet.  Over nord-Hellas så jeg fjelltopper med snø, fra min vindusplass, og solnedgang over skyene over ett sted over Danmark. En behagelig reise med verdens fineste flytoalett på SASflyet, blått med t

Kofferten er pakket og jeg reiser den lange veien til Gardermoen i morgen. Det føles rart å reise hjemmefra i jula og la Jorgos være her  alene. Michelle kommer ned fra Aten på juleaften. Det er 19 år siden jeg har feiret jul i Norge, så det var på tide. Det er klart at jeg gleder meg veldig til å feire sammen med jentene mine og mitt lille barnebarn. Jeg har alltid likt jula her roligere og enkelt slik jeg liker det og været pleier å være supert. Vi har laget vår egen juletradisjon noe mellom gresk og norsk.Juleaften feirer jo bare nord Europeere så det en kveld folk flest er ute å handler, men vi spiser fylt kalkun og åpner pakker. Første juledag pleide vi alltid spise hos farmor, i senere år har vi hatt besøk av Gro i jula og ifjor hadde vi svigerinnen min og niesene og så her på juleaften. Juleaften 2012. Jorgos og alle jentene. I år blir det stille og rart for Jorgos og Michelle, men så tar vi det igjen og feirer gresk nyttår sammen. Jeg skal skrive litt om reisen oppo

Juledekorasjon med treet utenfor Agora. Julegate i regn. Ja så er treet og julegatene tent og løshundene har lagt seg inn til Jesusbarnet og holder det og hverandre varme! Det ser veldig hyggelig ut. Her ligger Jesusbarnet sammen med løshunder! Under treet er det en julehule med Jesusbarnet, Josef ,Maria og de tre hellige konger. Jeg vet ikke om borgermesteren og politikerne syns det samme!!Her i byen har det jo aldri vært noe levende tre, de bruker en metallkonstruksjon som de fyller med lyspærer og det ser flott ut. Ved siden av Agora er det satt opp et lite juletivoli, i byparken Kipos er det en liten juleby og i det hele tatt begynner byen å ta julepynten på om dagen. Juleby i byparken til glede for de små. Vi pleier alltid å ha en båt pyntet med lys nede i havna, men jeg har ikke sett den i år. Skikken i Hellas er å pynte en båt, ikke ett tre så da tar man begge deler. I hjemmene bruker man også gjerne begge deler. jeg skal komme tilb

I februar er det 31 år siden Stine og jeg kom til Sitia en regnfull og kald februardag i 1983. Lite visste jeg at jeg skulle bli på denne øya og få oss en familie i Hania. De første årene snakket jeg bare engelsk, det var bare Stine å snakke norsk til og gresk kunne jeg ikke. Hun lærte seg gresk og engelsk samtidig siden hun bare var 2 1/2 år. Jeg sa til grekerne at de like godt kunne snakke gresk til henne. Vi bodde på et enkelt pensjonat hos Viktoria som elsket Stine. Hun var en eldre enke som   elsket barn men hadde bare en nevø med to herlige små. Stine og jeg på Viktorias pensjonat med barna til Viktorias nevø. Stine med lekekameratene. Hun snakket bra gresk som fireåring. Det første året var de ikke der og Stine var som et barnebarn for henne. De gikk rundt sammen hele dagen skopa, sa Viktoria til Stine og holdt frem feiekosten, skopa sa Stine. Det var ikke så lett for meg å lære gresk. Alle grekere jeg kom i kontakt med ville snakke engelsk med meg og de fleste utlend

Santa Run 2012. Jula nærmer seg juletreet og julegatene ble tent i kveld og byen er full av julebasarer. Hver frivillig organisasjon, hver skole og idrettsklubb sin julebasar som i alle byer og i alle land i Europa iallefall. Vi har en i foajeen på rådhuset hvor man kan kikke innom om dagen, opp trappen fra hovedinngangen, den er åpen til 20.desember.Denne basaren er til støtte for den kommunale gratismatbutikken. Det heter Kinoniko Pandopolio og blir drevet av frivillige. Matvarene samles inn fra byens foretninger, og kommunen holder lokalene. Man blir skrevet inn, og kan komme å hente varer en gang i uka. Her ligger julebasaren til Orizontes i Tsouderon. Vindusutstillingen Basaren med frivillige damer som håper noen som leser dette kommer innom. I Trouderon er det en julebasar til inntekt for foreningen Orizontes, Horisonter, som hjelper familier til barn med kreft. Her er det åpent i butikktidene og fine ting som er laget med mye kjærlighet. Det sitter noen damer