Hverdagsliv på Kreta

Jeg tenker på bloggen som snart blir 7 år. Jeg begynte å skrive i november 2013, etter at barna forsvant ut av redet og jeg kjedet meg. Den første spede begynnelse, starten på Facebookgrupper og min egen Facebookside. Jeg hadde mye energi, tid og lyst til å skrive. Jeg ønsket så veldig å informere, å forklare hva Kreta egentlig er! Det var viktig for meg å formidle at Kreta har en spennende historie, både eldgammel og nyere. Politikk, kultur osv., Hellas og Kreta er så mye, mye mer enn bare strender, turiststeder og uteliv. Jeg kom opp i ganske mange kjedelige situasjoner etter å ha lagt ut bloggen på diverse grupper, og hadde ofte lyst til å gi opp. Jeg er ikke så tøff at jeg ikke bryr meg om hva folk skriver. Med tiden  tok jeg det bedre, og kuttet ut grupper jeg ikke trivdes i. Mitt Kreta er ikke Platanias eller Agia Marina, Hersonissos eller Malia. Mitt Kreta er fjellturer på flotte stier og E4. Stille ukjente strender i februar, nabolaget mitt, byen og alle dens lyder og lukter. M

  Vi har hatt besøk av ungdommene Fatema og Ahmed igjen denne helgen. De kom på fredag med buss fra Iraklio og ble til søndag. Jeg har skrevet om dette søskenparet før, du finner innlegget her: https://audoymyr.blogspot.com/2020/06/ahmed-og-fatema.html Familien som har fire barn, kommer fra Afghanistan og flyktet til Norge da barna var små. De levde i trygge kår i Hallingdal til de brått ble kastet ut av Norge. Så bodde de noen år i Afghanistan og Iran, før de flyktet videre til Tyrkia. Den eldste broren dro alene før de andre, var innom Moria i 2015, og er nå i Sverige, og den yngste ble født i tiden etter at de hadde flyktet igjen fra hjemlandet.  De fem kom seg altså også til Tyrkia og endte opp i Moria, men ikke før i år. De ble plukket ut til å flyttes ut som familie, og kom til en mindre midlertidig leir, PIKPA. Der hadde de det forholdsvis bra. Nå har de blitt plassert på Kreta og deres største problem etter usikkerheten om framtida, er at de kjeder seg og er deprimerte. Men nå

 Så har regnet endelig roet seg, og tordenværet fløyet videre. Vi puster lettet ut etter dette voldsomme regnet. Siden søndag kveld har det regnet, men vi snakker ikke om vanlig småregn, men voldsomme byger hele tiden overalt på øya. Det sammen med voldsomt tordenvær, har gitt mange problemer. Strømbrudd, oversvømmelser og generelt problemer på veiene. Regn i millimeter i går flere steder i Hania fylke i går. Dette var der det regnet mest i landet.  Her var det en barneskole som trengte hjelp fra brannvesenet i går, da skolegården var full av vann da elevene skulle hjem. Ankomstveien var blitt til en elv, men brannvesenet klarte å få dem ut i små grupper med sin bil. Foreldrene ventet på den andre siden av skolen.  I Iraklio var det en stor redningsaksjon i går, da et område utenfor byen fikk en voldsom regnskur. Veiene ble til elver, og flere biler ble tatt med vannet. Brannvesenets redningspatrulje EMAK, ble tilkalt. De klarte å frigjøre en eldre mann fra bilen sin,  og reddet en ung

  Dessverre må jeg melde fra om en skikkelig bølge av dårlig vær som vi er midt inne i nå. Ikke nok med at det regner voldsomt og det fører til en del ødeleggelser, både på boliger og natur, har vi også hatt hagelbyger med store ødeleggelser av oliventrær fulle av oliven.  Vi var i Maleme mandag kveld da det haglet, og der kom det bare veldig mye regn mens det lynte hele tiden. Inne i byen haglet det mye og lenge, og i Agia Marina hadde de  hagl store som tennisballer sies det. Det haglet i Gamlebyen og her i Splantzia også. Hele natten lynte, tordnet og regnet det voldsomt over hele Kreta.  Stort sett gikk det bra, men Kalamaki og Souda hadde som vanlig problemer med oversvømmelser. Når man bygger igjen utløp for å bygge hus og hoteller, er det ikke rart det blir oversvømmelser, men trist er det likevel. Her fra Kalamaki mandag. I går kom det mye regn, og Iraklio og området har store problemer i dag også, det samme gjelder Sitia og Lastiti fylket. Jeg gikk en tur med hundene da det v

I går var det overskyet med solgløtt, vindstille og varmt. Katerina og jeg hadde avtalt at jeg skulle bli i byen og at vi skulle ta alle fire hundene med på tur på stranda. I årevis gikk vi til Nea Hora og videre utover strendene med hundene våre. Før hadde jeg jo tre hunder, og så hadde jeg to, mens hun hadde en. Så fikk hun to, og jeg endte opp med en. Men nå som vi har Dexter i pensjon, har vi fire hunder for tiden. Daisy er for gammel(16 år)til å gå langt, hun verken ser, hører eller går noe særlig, men i sekken til Katerina koser hun seg. Da vi kom fram til stranda etter Nea Hora, møtte vi en svart hund, den fulgte med oss og begynte å leke med Dexter og Mocca. Vi slo oss like godt ned, og lot hundene utfolde seg fritt. Vi badet og koste oss i noen timer, før vi tuslet hjemover. Vi tok runden rundt strandpromenaden, og den svarte hunden fulgte etter oss nesten til havna! Det var forholdsvis stille i havna og da vi kom hjem til oss, begynte det å småregne litt. Veldig irriterend