Hverdagsliv på Kreta

  Det er ikke lenge siden jeg skrev et innlegg til minne om min avdøde venninne Wibeke. Under to måneder før, mistet vi Tina, eller Anne - Catherine som hun het. Jeg har gått her å tenke på dette innlegget i flere uker nå. Det er så vanskelig å skrive om henne som ikke er her blant oss mer. men altså her kommer en liten flik av hennes liv, turene til Kreta.   Hun ble en veldig god og nær venninne da vi møttes på et barneskoletreff i Oslo i 2014. Tina og jeg gikk på barne og ungdomskolen sammen, men mistet kontakten etterpå. Under vår oppvekst på Røa, var vi ikke spesielt nære. Tina hadde sin syklubb med noen jenter fra klassen og jeg hørte ikke til i den klubben. Allikevel fulgte vi jo hverandres liv, kjente familiene og var hjemme hos hverandre. Da vi traff hverandre igjen, klikket det. Vi fant tonen med det samme og oppdaget at vi hadde flere likheter i våre liv siden skoletiden sammen. Vi hadde begge tre døtre, den eldste med en annen far og våre ektemenn hadde vært i redningstjenes

  Det er søndag og stille i Maleme. Nede ved stranda er det stengt og stille, det blåser kraftig og ikke mange er å se. Noen er på tur med hunden, som jeg, andre bare på tur. Alle hotellene og tavernaene er stengt og turistene har reist. Inne i Gamlebyen er det også mye stillere og mange butikker og spisesteder har stengt, men på langt nær alle. Det bor jo mange her i byen og vi bruker Gamlebyen hele året. Dessuten er det alltid turister her, hele året.    Været har brått snudd om fra den varmen vi hadde så lenge. Nå blåser det kaldt og temperaturen har sunket betraktelig, normalt for november med 20 grader, ikke 25. Vi hadde jo litt regn på mandag og så kom det litt regn i går og i natt. Jorden trenger sårt til regn og jeg så forskjell fra sist søndag og til i dag. Det har begynt så vidt å bli grønnere. Her nede er det jo grønn vinter og ikke spesielt varmt faktisk, om vinteren. Den siste uken har jeg hatt en del å ordne før reisen til Norge, mest babyting jeg skal ha med. Vi har fått