Hverdagsliv på Kreta

  Jeg tenker på barna og barnebarna mine der oppe i nord, med alle deres daglige små og store problemer som jeg ikke kan gjøre så mye med. Det er alltid en bakside av det å leve langt vekk fra sine kjære. Som mor og mormor synes jeg ofte at dette er tungt, men sånn er det nå engang. Jeg hjelper til så godt jeg kan og vi har god kontakt. Daniel er jo 13 og Sebastian 10 og de har ikke akkurat behov for å prate med mormor så ofte, det forstår jeg godt. Men så har jeg den minste som kommer glad og blid til oss tre ganger i uken og det gir så mye glede. Nå har han lært å si Aud og det sier han ofte. Mine hverdager er fulle av små og store smerter, men jeg har ingen livstruende sykdommer, tar ingen slitsomme behandlinger, er bare lei av disse helseproblemene. Når det så kommer en bihulebetennelse og et vondt kne i tillegg, så topper det seg og jeg føler meg sliten og lei. Jeg måtte søke hjelp for bihulebetennelsen igjen og nå håper jeg snart det er over. Jeg er jo optimist, men noen gang...

I går var jeg en tur i byen for å treffe Katerina. Vi sees ikke så ofte nå og som oftest med barnebarna. Vi hadde avtalt et møte på kafe uten barn denne gangen. Været var strålende så jeg tok turen til byen, selv uten mye energi.  stengt i skinngata om dagen, Her er noen bilder fra byen:    Vi møttes i Koum Kapi og gikk bort til seilforeningens kafe ved moloen og satte oss der i solen og bare slappet av i noen timer. Mocca var med til byen, Jeg er ikke helt i form om dagen, sliter med en bihulebetennelse som jeg måtte få antibiotika for, dessverre. Jeg har slitt med bihulene fra barndommen og jeg vet godt hva som feiler meg når det starter. Jeg kom meg til legen i Platanias på onsdag og ble undersøkt. Legen var enig, det var bihulebetennelse som måtte behandles med antibiotika. Kneet går det langsomt bedre med og jeg prøver å være optimist og håpe på bedre dager. Det jeg lengter etter akkurat nå, er en langtur med hundene i det grønne her ute og et sjøbad, men det får ven...