Hverdagsliv på Kreta

Høsten sniker seg langsomt inn over øya vår. Dagene blir kortere og litt kjøligere, men det er deilig. Jeg reiste ut til Maleme på mandag og overnattet. På vei til bussen møtte jeg denne fyren, som hadde kommet ned fra fjellene, og skulle hjem igjen.
Det er et eget liv på denne bussen ut langs kysten, den som går helt til Kolimbari. Trekkspillbussen kalles den her. Her er det alltid en ungdom som er billettør og passer på at folk kommer av der de skal. De roper navnene på stoppestedene, og styrer fælt. I går var det en flink driftig dame, hun hadde oversikten og pratet med alle. Ropte fram til bussjåføren, og passet på at alle kom seg av med poser og vesker. Bussen var full av landsbyfolk som skulle hjem, skoleungdom og noen finske familier. Tydelig å se forskjell, noen i jakker og langbukser med bæreposer, noen i shorts og bikinioverdel med badeveske. Det er jammen meg et eget liv ja!
Hadde en deilig tur i området på ettermiddagen. Det er en nytelse å rusle rundt mellom oliventrærn…

En by har mange lyder, mennesker som snakker eller roper, noen gråter og noen ler. Kjøretøy som bråker, hunder som bjeffer, katter som mjauer.

Noen byer har trikker, men alle har busser. I min by, har vi ingen trikker, men hestedrosjer. De har sine egne lyder. Hestens hover som slår mot brolegningen, sjåførenes rop til hesten, og bjellene den har rundt halsen. Her tuter også bilene veldig mye, og veldig høyt, særlig når de har en eller flere hestedrosjer foran seg! Sjåførene kan også stikke hodet ut av bilvinduet og rope til sjåføren i den dobbeltparkerte bilen på fortauet: "As to dialo, ade na figis apo då"!! Helvete heller, kom deg vekk herfra!!
Selgere kjører rundt med høytalere, eller dodokes som de kalles og roper: "PATATES EHÅ, KREMIDIA EHÅ, PATATES KE KREMIDI". Jeg har poteter, løk har jeg, poteter og løk. Eller: KAREKLES EHÅ, TRAPEZIA KE KAREKLES!! Jeg har stoler, bord og stoler. Om sommeren selger de blomster,: GARDENIES EHÅ, Jeg har gardenier. De høres, …

I går kveld var jeg på byvandring som vanlig på onsdager. Jeg visste jo at Elin og Steinar fra mandagens tur, hadde planer om å bli med, og jammen dukket de ikke opp! Dessuten kom også Rakel-Anne og John Gunnar.  Vi tuslet avgårde og byen var ganske full av folk. Det er jo høstferie tid og det blåste og var surt og overskyet, så turistene hadde dratt inn til sentrum.












Vi klarte en hel runde uten regn, og vi ble varme etterhvert som vi gikk rundt i Gamlebyen.






















Hvis det kommer noen de neste onsdagene, så går jeg, men nå synger sesongen på siste verst her på Kreta. I dag dro jeg ut til Gerani for å ordne noen papirer i forbindelse med huset mitt. Etterpå gikk jeg til Maleme. Jeg tok veien langs hotellene, og var innom Eanthia. Min elev Poppy jobber der, og hun sa at etter at Primera gikk konkurs, ble alle bookingene fra Danmark avlyst, de har Bravo. 50 gjester ble sittende på flyplassen og kjørt tilbake til hotellet, før de kom seg hjem neste dag. Resten av sesongen ble avlyst. Ganske sjo…

Ja, så sitter jeg her og ser på bilder fra gårsdagens tur til det vakre området Apokoronas. Jeg hadde med åtte blide nordmenn, syv damer og en mann!!
Han tok det fint, og var veldig grei med oss damene.
Med på turen var: Steinar og Elin, May, Toril( for 3, gang!), hennes venninner, Eli og Reidun, og mor og datter Turid og Mari Elise. Enda godt vi hadde litt ungdom med denne gangen!
Turen gikk radig denne mandagen, vi hadde god fart, men koste oss masse på hele turen ned. Først gjennom Douliana, hvor vi møtte en bekjent, David, så ned i dalen.



  En sånn stille mandagsmorgen, er det veldig hyggelig å tusle gjennom Douliana, dalen ned til hulekirken, og veien ned mot Almirida ved kysten.