Hverdagsliv på Kreta

  Vi nærmer oss slutten av mai, og sommeren rykker stadig nærmere. Vi har hatt en vanskelig vår, men nå i mai har tingene vært lettere. Det vil ikke si at smitten og faren for å bli smittet er blitt borte. På øya ligger tallene på rundt 100 nye smittetilfeller om dagen. Vi går med munnbind overalt og vi glemmer ikke at vi lever med covid i hvert nabolag. De siste dagene har vi hatt daglige covid19-dødsfall på sykehuset her i byen. For noen dager siden var antallet smittede på 48. Sannsynligvis på grunn av koronafestene de unge holder på torget i Splantzia, blant annet. Det er fare for at Hania igjen får rødt nivå i følge regjeringen.  Jeg skriver dette, fordi mange lurer på om det er trygt å reise hit nå. Hva skal man si? Min venninne Katerina jobber på et privatsykehus på en geriatrisk avdeling hvor alle sykepleierne og de fleste eldre var vaksinert med to doser. Allikevel ble noen av de eldre smittet, og etter hvert nesten alle de ansatte, selv om de var vaksinerte. De gamle ble innl

  I år er det 80 år siden Kampen om Kreta foregikk her i området. Jeg skrev nylig om en bok jeg har lest om emne: Kreta okkupasjon og motstand av Antony Beevor. Du kan lese det her: https://audoymyr.blogspot.com/2021/04/litt-om-kampen-om-kreta-og-2-verdenskrig.html I disse dager er det altså 80 år siden tyske fallskjermsoldater falt ned over Maleme, Souda og Hania, og operasjon Merkur var i gang. I går var det stor markering på flyplassen her i Maleme, og det var invitert representanter fra regjeringen, stortinget og utenlandske representanter fra landene som var med den gangen. Det ble avduket et nytt minnesmerke over falne, og det var oppvisning av Red Arrow fly som fløy over kysten mellom flyplassene, og de kjørte rundt to ganger. Første gangen slapp de ut de britiske fargene, rødt, hvitt og blått, og neste gang de greske fargene, hvitt og blått. Jeg sto på stranda her og fotograferte for bloggen, men bildene kommer alltid i feil rekkefølge her i bloggen for tiden. :  en del båter v

Jeg sitter i gården min i Maleme og ser på fuglene som hopper rundt i morbærtreet. De flyr fram og tilbake mellom treet, huset og gjerdet. Det er stille og rolig og jeg leser bok. Jeg tenker på den sommeren som ligger foran meg. Den blir nok ganske lik sist sommer med lite besøk og stille dager i Uglehuset. Vi blir her hele sommeren. De siste årene har jeg hatt mye å gjøre om sommeren med byvandringer, turer til Halepa, turer fra Douliana til Almirida og Imbrosravinen med GS Tours. Det var morsomme turer og til tider veldig mye å gjøre. Selv når jeg hadde besøk fra Norge måtte jeg fly av gårde på byvandringer. I forfjor sluttet byvandringene brått midt i juli, men det var allikevel nok å gjøre.   Så kom korona-viruset i 2020 og satte alt på vent, og det ble en veldig stille sommer på alle måter. I løpet av denne tiden har helsa mi forverret seg. Jeg fikk jo diagnosen fibromyalgi i fjor sommer, og mye av plagene jeg har hatt lenge, har "falt på plass". Jeg har lært meg til å