Hverdagsliv på Kreta

Siste dagen i det gamle året. Etter 60 nyttår er det ikke så spennende og voldsomt lenger for meg og Jorgos. Vi er alene hjemme i år, og da blir det mindre høytidelig. Det har vært et godt år for oss. Ingen store kriser, ingen dødsfall blant slekt og venner heldigvis. Barna og barnebarna har det bra og vi har hverandre. I Hellas er det tradisjon med en kake med en mynt i, den som får mynten er den heldige i 2018. Nyttårskaken kalles Vassilopita og bakes eller kjøpes til nyttår. Her er min: Nyttår er viktig i Hellas, og da gis tradisjonelt gavene. Derfor er nyttårsaften en viktig dag for handelstanden. "Alle" er ute å handler inn de siste gavene, spesielt til barna. Gudmødre, gudfedre, besteforeldre, tanter og onkler kjøper leker, bøker eller klær til barna. Forelskede par kjøper gaver til hverandre, og mat og drikke kjøpes inn for 3 dager. La oss se på grunnen til dette. Αγιος Βασιλειος eller Agios ( Den Hellige)Vassilis som han kalles, var en biskop fra den første tide

Ombord i Norwegianflyet, venter på avgang. Hei igjen, lenge siden sist nå. Jeg har hatt en fin tid i Norge, med unntak av helsen min. Magen har vært en stor plage, men nå har jeg fått antibiotika, og håper på snarlig bedring. Jeg traff familie, venner og hele seks av greske mine Skype elever, som lærer norsk av meg. Jeg kom hjem igjen til Kreta sent i går kveld etter en grei reise fra Oslo, Gardermoen. Men hele historien begynner vel egentlig dagen før da jeg besøkte mine gamle elever Manolis og Athina og deres nye baby Katerina. Der var hennes foreldre på besøk også. Siden Athina fødte i 6.måned, ble de på sykehuset i hele 8 uker til den lille var stor nok til å komme hjem. Hun veier nå 2200 gram og er ved god helse!! Hennes foreldre dro ut på sin første utenlandstur 3. desember for å se den lille, og om mulig hjelpe til. Det unge paret kom hjem fra sykehuset med babyen på tirsdag og jeg besøkte dem på onsdag. Athina ble kjempeglad da hun hørte at jeg skulle fly med samme fly

På vei mot Therissos Siste innlegget før jeg reiser oppover til gamlelandet! Jeg kommer til å legge ut noen julerepriser på Face book siden min mens jeg er borte. Zourva sett nedenfra, Sist søndag kjørte vi til Zourva på en liten ettermiddagstur med hundene. Vi kjørte gjennom Agia og Founes, før vi svingte av til Meskla. Her er en midt i appelsinland, eller rettere sagt, sitrusland. Appelsintrær, mandarin, sitron og grapefrukt overalt. Noen avokadotrær også innimellom. vakkert landskap, med de flotte Lefka Ori i bakgrunnen. Vi kjørte gjennom Meskla med sin vakre kirke, og oppover mot den lille landsbyen Zourva. Jorgos slapp av meg og hundene, og vi tuslet oppover langs oliventrær under plukking på begge sider, og en flott utsikt både opp mot åsene bak og Zourva. utsikt til Meskla nede i dalen, og opp mot åsene, Vi liker å spise på tavernaen Rizinia også kalt Marias taverna. Rizinia står det her, koselig stenhus, Eieren er en barndomskamerat

Hei igjen. Dagene går med merkelig rytme. Etter all flyingen til leger og prøver, tenkte jeg at nå skulle jeg slappe av, bortsett fra de få timene jeg underviser. Men den gang ei. I går morges mens jeg hadde  undervisning her hjemme med Stella, ringte det på døren. Det var noen arbeidere fra kommunen som trengte strøm til boret deres. de skulle legge inn vann i det huset de restaurerer rett ovenfor kjøkkendøren vår. Ingen var tilstede i huset, så de var kommet i en knipe. Jeg tok imot skjøteledningen deres gjennom vinduet i kjøkkendøren. Så fortsatte jeg undervisningen mens de boret hull i gata. I elleve tiden hørte vi et forferdelig bråk og roping, (hadde ny elev da). Vi sprang ut på kjøkkenet hvor vann, eller rettere sagt gjørme med stener sprutet inn gjennom det åpne vinduet! Lukk vinduet hylte de, innen jeg fikk dratt ut kontakten og i all vannspruten fikk gitt dem ledningen og lukket vinduet, var kjøkkenet, WC, stua og soverommet oppe fullt av vann. Fytte rakkern!! Jeg må i