Hverdagsliv på Kreta

  Etter at jeg skrev om mine turer her på bloggen, ble jeg kontaktet av Elin som gjerne ville på tur sammen med mannen Bjørn. Vi avtalte tur i formiddag og de kom som avtalt. Vi ble enige om å gå opp til den tyske krigsgravlunden siden Bjørn er interessert i 2. Verdenskrig.  Heldigvis har temperaturen sunket og det blåser friskt fra vest i dag, etter en varm helg til mai å være.  På veien bort til gravlunden, gikk vi innom den minoiske graven som er funnet der. Den ble funnet ved en tilfeldighet av en olivenbonde som skulle plante et tre, og fant et hull i jorda. Dette er det eneste minoiske funnet her ute og er viktig siden de vet at det var en minoisk by her. Den het Malama, gull på gresk, de hadde funnet gull og drev gruvedrift! kapersblomster, fra den minoiske graven, innhøsting av dyrefor, Etterpå gikk vi bort til gravlunden som de, særlig Bjørn, fant interessant. Det er mye sorg og altfor mange døde etter et slag som varte i to dager og en krig som varte fire år til her på Kreta.

  De siste dagene har jeg hatt selskap og vært ute på byen om kveldene. Jeg er jo alltid hjemme om kvelden og det har vært veldig hyggelig. Tirsdag var jeg i havna med Tina, Morten og Marte etter at de hadde spist middag her hos meg.  En fin kveld med mye folk ute, både lokale og turister. Det blir mer og mer folk etter som juni nærmer seg. Det virker helt normalt nå, som et vanlig år. Vi bruker jo munnbind enda, men 1. juni blir det for det meste slutt på det. Jeg får mye besøk og det er helt som vanlig i mai måned, endelig! På onsdag var Katerina og jeg en tur i havna og spiste ute, til en forandring. Hun hadde fri og siden jeg flytter ut til Maleme, ville jeg gjøre noe vi ikke pleier. Vi koste oss på Palazzo Almare med god mat og god stemning. Helt uvanlig for oss, men verdt det. Her er bilder fra kvelden: på vei hjem igjen, Så dukket en slektning, min datters fetter Terje opp på døren min i går. Han er her med kone og venner, og de leier i samme gate som meg. Vi gikk på tavernaen i