Hverdagsliv på Kreta

Hei igjen. I dag tenker jeg rett og slett bare dele bilder fra gårsdagens runde fra Splantzia, ned i havna, inn i sidegata Zambiliou og opp trappene til Theotokopoulou gata.  Det var veldig stille, en sånn søndag formiddag med nesten ingen ute. Vi møtte noe katter og et par eldre mennesker i bakgatene.   Disse venetianske bygningene er så vakre, og gatene så pittoreske med de venetianske fargene. Nederst i enden av Theotokopoulou gata, ligger det bysantinske museet, og rester av bymuren. Det blomstrer og det lukter vår overalt.  Vi rundet hjørnet ved Firkas og fyret, havna og fjellene bak taler for seg selv: Vakkert! Noen få joggere, spaserende og syklister var ute på søndagstur. Så gikk vi over torget og hjemover til Splantzia og huset vårt. Dagens tur var over, og jeg slappet av hjemme. Kreta er like vakkert som alltid og våren er full av

Stille i Koum Kapi, Vi nærmer oss slutten på denne første uken med portforbud. Tallene viser at det mest sannsynlig har hjulpet. Vi har rundt 1000 kjente tilfeller, 11 av dem på Kreta, og 28 døde. Man regner selvfølgelig med at det finnes tusenvis som er smittet, med nesten ingen, eller få symptomer. Det er jo ikke alle som blir testet, derfor er ingen helt 100 % trygge. Dette landet har over 11 millioner innbyggere, og mange flyktninger strandet her som lever under kritikkverdige forhold, og styresmaktene holder pusten. Vi ser alle til nabolandet Italia og håper vi slipper unna. De døde er foreløpig flest eldre med underliggende sykdommer, men vi har hatt dødsfall med yngre friske personer. Helsevesenet kan jo ikke ta i mot så mange pasienter av gangen, og det finnes fra før av mangel på utstyr. Ingen kjente tilfeller her i byen, altså Hania. Jeg leste en artikkel i lokalavisen hvor en professor ble spurt om hva grunnen kan være til at det er så få kritisk syke av viruset på K

I dag er det 25. mars, en stor dag i grekernes liv. Det feirer at deres forfedre sto opp mot tyrkerne i 1821. I år er vi alle inne, hver i sitt hjem og gatene er øde. Denne nasjonaldagen skal feires med parader, musikk, kafébesøk og torsk og skordalia i Hellas. I dag er alle hjemme hos seg selv og det føles trist. Noen unge menn fra Hania, tok med seg hundene sine og gikk opp på fjelltoppen Xilaris, 1734 m.o.h. og satte opp et gresk flagg! Den ene er sønn av min venn Elisabeth, han har engelske foreldre, men føler seg gresk i sjelen! Flyvåpenet sendte to F16 over byen, og flagget ble heist over militære ute på Firkas tvers overfor fyret, men uten tilskuere, det var alt som minnet om feiring i dag. Alt er stengt i dag, banker, apotek, dagligvare også. Vi går ut etter å ha sendt en sms med et tall som angir hva ærendet gjelder, navn og adresse, og får svar. Det oppsto litt forvirring den første dagen, da folk fikk med seg at det var godtatt å gå tur med husdyr. Det å bare gå t