Rapport fra den siste uken.

Livet blir ikke alltid som vi hadde planlagt og håpt på. Jeg hadde sett for meg en rolig , men trivelig uke før jul, med hyggelige turer rundt i byen og en julekonsert kanskje. Jeg skulle bære ned juletreet og julepynten fra hemsen, pynte og bake pepperkaker, hadde jeg tenkt. Men den gang ei. Etter noen fine dager i Maleme, ved pelletsovnen som brant lystig hele tiden. Det var gråvær og kald nordavind, men fint turvær og etter noen fine turer med glade hunder i olivenlundene, var jeg klar til å dra fra Maleme tirsdag formiddag og Cookie skulle være med til byen og overnatte hadde vi tenkt. 

Da vi gjorde oss klare til å dra, snublet jeg over Cookie ved porten og slo hodet i muren. Jeg falt og kjente blodet renne fra pannen. Jorgos fikk sjokk og kjeftet og smelte noe veldig, det gjør han når han blir redd. Du må sy, sa han, dette gror aldri av seg selv. jeg var selv så sjokkert og dypt ulykkelig over å ha falt og slått hodet igjen, etter bare tre måneder. Vi kjørte til byen, innom Katerina som sa det samme, du må sys!! Ok, da jeg ble enig med meg selv om at det fikk bli så. Vi kjørte hjem med hundene i Splantzia og dro opp til sykehuset. Jeg fikk fire sting i pannen, ble sydd med en gang og var ferdig veldig fort. Sånn så jeg ut etterpå:

Jeg kjente meg bare så deprimert den dagen, ikke nå igjen!! Jeg hadde jo vært så redd for å falle disse tre månedene siden sist og har enda det blå ømme merket i pannen. Hadde gått i sneglefart rundt på snøen og de glatte veiene i Norge og vært redd for å snuble her i byen. Vær nå forsiktig!!! Pass deg så du ikke faller!! Så klarer jeg det i min egen gård! Jeg mener ikke å klage, men blir jo litt oppgitt og lei. 

Jeg må kanskje få sjekket hodet eller bena, noe er galt. Jeg har skrubbet opp det samme kneet fire ganger de siste månedene, ikke typisk meg. 

Nå ser jeg helt ille ut, hovne øyne og stygt sår i pannen. Jeg har tatt det med ro på sofaen med tv-serier og en god bok, en rastløs hund og tre malende katter.

skal du ligge der hele dagen??

Ingen pynting eller pepperkakebaking i år. Men kanskje jeg lager krumkaker og kokosmakroner en dag. Og pynter litt i Uglehuset i romjulen. På 1. juledag er vi invitert til Michelles svigerfamilie på julemiddag og så drar jeg til Maleme igjen. Jeg tar stingene først. Smått om senn blir jeg bra, jeg liker bare ikke at jeg faller på denne måten.

Mange har det verre enn meg, mange er virkelig syke og må ligge på sykehus i julen, andre lever i krig og jeg smiler snart igjen. 

Jeg ligger for det meste på sofaen når jeg ikke går småturer med Leo i nabolaget i gråværet, mellom regnbygene.

Min familie i Norge skal feire sammen på juleaften, alle samlet. Det er jeg lykkelig over. Jeg tar en tur i den katolske kirken på juleaften som jeg pleier og julegaven fra døtrene fikk jeg før jeg dro fra Norge: en SMEG brødrister i samme farge som kjøleskapet mitt!! Jeg synes det ble veldig fint på kjøkkenet mitt nå.

Det blir en hyggelig middag med Jorgos på juleaften før kirken, så prat med familien på nettet før jeg legger meg. Alt blir bra.

Dette bare for å forklare fraværet av innlegg. 

Jeg legger ut gamle innlegg om jul og nyttår i Hellas i neste innlegg, så kan dere lese dem igjen, eller for første gang.

Jeg skriver igjen på juleaften. Lykke til med juleforberedelsene.