Landsbyliv

 

Maleme er jo en landsby, men en ganske moderne sådan og ganske variert. Den ligger jo delvis ved sjøen, der det også ligger noen hoteller, tavernaer, en reggae bar og en kafe.

Vi har et stort supermarked som har "alt", lege, tannlege, dyrlege og apotek. Oppe på veien ligger det flere spisesteder, to souvlaki restauranter( den ene åpen hele året), restaurant og kafe. Vi har en kjøttbutikk som aldri stenger, bare til jul og nyttår med ferskt lokalt kjøtt. En kjempestor kirke og to kirkegårder og et stort kulturhus hvor det er veldig mye aktivitet. Det er teater, dans, foredrag, politiske møter og fester.  Og sist men ikke minst, en barneskole med førskole hvor barn fra alle de omliggende landsbyene går de første årene.

 

Landsbyen strekker seg bortover til flyplassen og til grensen mot neste sted, Pirgos Psilonerou den andre veien. Og litt oppover. 

Vi bor omtrent midt i landsbyen i et av fem turistvillaer, som med tiden har blitt to turistvillaer og to mer fastboende og Jorgos som fastboende hos oss. 

Det ligger et lite hotell i landsbyen, gammelt, men trivelig. På oversiden av veien merker vi ikke så mye til turismen, den kan vi oppsøke nede ved stranda.

På flyplassen står det et par småfly og i helgene flyr de over landsbyen hele formiddagen. Det er nok kurs tror jeg.

Vi har masse hunder og katter og selv sagt høner, noen haner som galer hele dagen, to esler og noen gjess, kalkuner sauer og geiter. Alt som hører til i en klassisk gresk landsby. Traktorer og pick -uper er de vanligste kjøretøyene, pluss mopeder og sykler. 

Ved skolen ligger det en lekeplass og der samles landsbyens småbarn ( heldigvis er det en del av dem)med mammaer, pappaer og besteforeldre. I skolegården holder ungdommen til, med baller og musikk. De spiller fotball og basket og henger ellers rundt. 

I Maleme har vi noen albanere, nordmenn, bulgarere, engelskmenn, svensker og sikkert flere nasjoner som jeg ikke vet om. Dessuten er det fullt av eldre grekere som er vokst opp i landsbyen eller kom dit som unge. Her kommer jo husdyrene inn i bildet. Flere av de eldre har høns og geiter. Her er  kveld kom jeg gående med hundene mine i bånd, vi skulle på stranda å bade. På veien ropte en eldre dame på meg. Hun sto omringet av høner. Jeg hørte ikke hva hun sa, men fikk med meg noe med hunder. Jeg har dem i bånd, svarte jeg. Jeg tenkte jo at hun ville be meg holde dem unna, men nei, hun ville ha hjelp til å få hønene og hanene inn!! Jeg og hundene gjorde vårt beste og smått om senn var de alle inne. Tusen takk, sa hun. Du aner ikke hvor lenge jeg har ventet på at noen med hund skulle komme forbi!! Stakkars, de hadde stukket ut alle sammen! De går jo ingen steder, men ville altså heller ikke hjem igjen. Jeg måtte jo le da. Søt historie.

Naboene var er greie folk, noen er pensjonister, noen jordbrukere, studenter og noen som jobber på hotell eller taverna i Maleme. Andre har butikk, og mange jobber i byen eller i Platanias. De aller fleste har oliventrær i nærheten som de plukker om vinteren og steller ellers i året.

Alle hilser, men jeg er ikke blitt venner med noen, for meg holder det med et nikk og et smil, men Jorgos har blitt kjent med flere og skravler i vei ute på veien. Han er jo mer den typen. 

Byens mange barn og unge er hyggelige og greie og sykler rundt. Jentene holder sammen og guttene følger etter. De spiller fotball på fotballbanen til Platanias, som ligger i Maleme, danser tradisjonell dans i kulturhuset eller drar til Platanias eller Tavronitis for andre aktiviteter. Bussen går jo mellom landsbyene hele året. 

Jeg synes det er en fin landsby, selv om den ikke har et klassisk landsbytorg eller gamle sjarmerende hus, de fleste falt under bombingene i 1941.