Rapport fra siste uke.

 

Denne uken har vært begivenhetsrik på mange måter. Lørdag kveld var det kveldsløp i byen, som startet fra havna og endte opp i havna. Det var ca. 400 deltagere fordelt på to løp, 5 km og 10. Folk i alle aldre var med, fra små barn i vogn eller løpende og gående med foreldrene på 5 km, og de over 70 som løp. Skoleelever og psykisk utviklingshemmede eller andre med problemer. Selv hadde jeg meldt med på 5 km, der man både kunne løpe og gå. Jeg klarte det på 42 minutter og det er jeg superfornøyd med. Jeg har problemer med å løpe på grunn av astmaen, men kan gå ganske fort. Det var uansett gøy og mange folk langs ruten som klappet oss fram. Musikk og vann underveis. Her er noen bilder, både mine og andres:

før løpet,

førstemann på 10km,

nabo Emelie vant i sin klasse på 10 km,

etter ferdig runde,

Katerina etter løpet,

Søndag var vi jo på tur som jeg skrev om i siste innlegg, og på mandag dukket kusine Bente opp i byen med mann og venner. Det var overskyet og masse folk i byen. Alle turister hadde visst dratt til byen og tuslet rundt.

Mandag kom kusine Bente med mann Morten og vennene Margareta og Leif til byen og vi fikk en koselig tur med mat på Tamam. Alltid like god mat og god service der.

Så har det vært grått og trist hele uka. Siden vi har filmfestival nå, har jeg vært der nesten hver dag, og det har vært mye bra. Siste dag i dag, men jeg er i Maleme, så den står jeg over. Det er 9. år i år, og festivalen er veldig populær og godt organisert. Det kommer mye folk på visningene og man ser mange studenter og lærere der. Det er også opplæring i film og video for elever og lærere og noen filmer blir vist året etter. På mange 

filmskaperne av tre kortfilmer var tilstede og fortalte om filmene,

festivalen er tilegnet Theodorakis og her er bilde fra hans første konsert som ble holdt i Hania,

intervju med en 94 år gammel kretisk forfatter etter  dokumentarfilmen om ham ,

covidrestriksjoner, bare halvparten av setene kunne brukes, og maske på hele tiden,

I går var det jo nei-dagen, όχι, da markeres det at den daværende statsminister sa nei til Mussolinis forslag om samarbeide. Dette var 28. oktober 1939. På tross av duskregn, gikk paraden som planlagt med skoleelever, dansegrupper, frivillige organisasjoner og militæret. Det var jo lenge siden sist det hadde vært parader i Hellas, så det var en feiring bare det! Overraskende kom våre venner Petter og Inger, som har hus i Plaka til byen og vi tok en tur i båthavna og fikk oss en hyggelig stund med et godt måltid. De tok en spontantur, og det er det mange som har gjort denne måneden, sjelden har det vært så mye turister i oktober!

Røde Kors med Katerina i rød vest,

I dag duskregner det hele tiden og det er veldig kjedelig vær. Her ute i Maleme er det fremdeles noen turister ute og går eller sykler i shorts og sandaler. Ingen sol i sikte og store bølger på stranda. Sånn skal jo slutten av oktober være. Det gjør godt for jorda at det regner, og ikke for mye regn så det blir flom og ødeleggelser. Jeg og dyrene, Jack og Chanel koser oss inne nå, mens Jorgos er i byen.