Å slå seg til i Hellas.

I februar er det 31 år siden Stine og jeg kom til Sitia en regnfull og kald februardag i 1983. Lite visste jeg at jeg skulle bli på denne øya og få oss en familie i Hania. De første årene snakket jeg bare engelsk, det var bare Stine å snakke norsk til og gresk kunne jeg ikke. Hun lærte seg gresk og engelsk samtidig siden hun bare var 2 1/2 år. Jeg sa til grekerne at de like godt kunne snakke gresk til henne. Vi bodde på et enkelt pensjonat hos Viktoria som elsket Stine. Hun var en eldre enke som   elsket barn men hadde bare en nevø med to herlige små.

Stine og jeg på Viktorias pensjonat med barna til Viktorias nevø.

Stine med lekekameratene. Hun snakket bra gresk som fireåring.

Det første året var de ikke der og Stine var som et barnebarn for henne. De gikk rundt sammen hele dagen skopa, sa Viktoria til Stine og holdt frem feiekosten, skopa sa Stine. Det var ikke så lett for meg å lære gresk. Alle grekere jeg kom i kontakt med ville snakke engelsk med meg og de fleste utlendingene som bodde i Sitia var briter. Det var uungåelig å bli kjent med dem fordi vi møttes nede i havna alle sammen hver dag. Der satt vi alltid på den samme kafeen og alle visste alt om alle. Vi kunne bare sitte på en spesiell kafe fordi mannen til Suzy og vennen til Carol var Pasok. En kafe var Pasok kafe og en Nea Dimokratia, dette var ikke så lenge etter at landet hadde fått sin første sosialistregjering og det fantes stor uvilje mellom de blå og de grønne som alltid har vært Pasoks farge. Det gikk altså ikke an at vi satt på "feil" kafe.

På "vår" kafe med vennene fra mange land i Sitia.

Nok om det, det å leve utenfor samfunnet å ikke ha noen bånd eller familie,ikke forstå språket det kjentes deilig i begynnelsen. Det var også lett å være norsk på Kreta på åttitallet og det er det ennå.De andre utlendingene som hadde forvillet seg ut hit til vestspissen av Kreta var noen engelske og amerikanske jenter som hadde forelsket seg og blitt, og sveitsere,tyskere og en østeriker som gjerne ville leve enkelt og i pakt med naturen.
Etter noen år kom Nils Werenskiold en pensjonert Dagblad journalist å bosatte seg, og Ingvild fra Trondheim bodde ett par årstid i Sitia med mann og baby, før hun brøt opp og reiste tilbake til Norge.Ellers gikk det altså i engelsk dagen lang. Jeg snakket naturligvis norsk med Stine. Hun hadde det som plommen i egget og da hun  begynte på førskole tok jeg mot til meg og begynte med greskundervisning sammen med noen andre. Vi hadde en kypriotisk lærer og det var gøy å endelig forstå hva folk sa og kunne be om ting i butikken! Jeg hadde jo ingen gresk mann og det var utrolig viktig for meg å kunne snakke med Stines lærer og å kunne hjelpe henne med leksene. men jeg innrømmer det gjerne, jeg holdt på å gi opp mange ganger og tenkte at jeg skulle heller ha flyttet til Spania, spansk måtte jo være lettere!!!

Det var bare småbutikker i Sitia den gangen og det var et svare strev å få dem til å forstå hva jeg ville ha. Jeg måtte ha noen med for å få tak i bringebærsyltetøy og jeg husker jeg strevde fælt for å forklare myggnetting. Da jeg endelig kunne stave meg fram litt i avisen og forstå barnetv og prate med naboen åpnet det seg en ny verden for meg!Jeg snakket bare gresk med grekere men siden jeg ikke levde sammen med noen greker tok det to år før jeg syntes jeg snakket bra nok.Jeg hadde gode greske venner i Sitia men holdt mest sammen med utlendinger.

Utenfor det siste huset vi bodde i med vår østeriske venninne og en nabojente.

Jeg hadde jo sett den første 17.november minnedemonstrasjonen etter de døde studentene(skrev om det den 17.nov.) det var 10år siden da i 1983 og enda ferskt i folks minne.Og før valget i 1985 laget Pasok tilhengerne et utrolig spetakkel ute på moloen mens en Nea Demokratia politiker holdt valgtale på brygga!!!Jeg forstod ikke så mye av dette og folk forklarte det på dårlig engelsk, først da jeg kunne lese om dette selv forsto jeg mer. Dessuten leste jeg Athens News og den ga en ensidig syn på greske nyheter på engelsk. Bare det å forstå tekstene på sangene var en revolusjon jeg forsto ikke rebetikamusikken som er kjempefin og viktig her i landet før jeg kunne språket og Dalaras og Savopoulos sine sanger hadde jeg hørt og elsket siden jeg kom til Sitia, men aldri forstått.Vi hadde en greker Thanasis på Viktorias pensjon som spilte Dalaras og Savopoulos dagen lang men først senere forsod jeg hva de sang.Hellas har en utrolig rikdom på sang og musikk og det er synd å ikke få med seg teksten.
Da jeg flyttet til Hania med Stine i 1989 ville jeg komme meg inn i samfunnet og ikke bare være sammen med utlendinger. Det gikk fint og jeg fortsatte med greskundervisning. Det å kunne snakke med naboer, med andre foreldre og å være med i det som skjedde i byen var livsviktig for meg. Jeg ble med i klubben for utlendinger CIC men syntes bare det var kyting, klaging og mas og det hadde jeg fått nok av i Sitia,og ingen kunne gresk. De fleste var engelske eller amerikanske og gadd ikke lære gresk så jeg kuttet raskt ut denne klubben. Den eksisterer ennå for engelsktalende. Det er lett men ikke bra tror jeg å ikke lære seg språket i det landet man har valgt å bosette seg.Kall det mangel på respekt eller giddaløshet, men det er galt tror jeg. Jeg har vært medlem i den lokale Amnesty gruppa i 12 år, og vi har utlendinger der som har bodd fra 40 til 20år og kan ikke ett ord gresk! Dette har gjort arbeidet veldig vanskelig,og jeg forstår ikke at de kan leve i et annet land og bare flyte på engelsken. Så man må lære seg gresk selvom det er KJEMPEVANSKELIG!!!Man får en ny opplevelse av landet ,og man blir respektert på en annen måte.Musikk og teater er noe Hellas har mengder av og det har høy kvalitet .Synd å ikke få det med seg,for å nevne noe. Nyheter og det å prate med naboen eller greske venner på deres eget språk.

Mor og far på besøk,her sammen med farmor Jorgos og Michelle.

For meg som alt hadde et barn var det viktig og jeg er veldig takknemlig for at jeg kunne kommunisere med Jorgos og hans familie da jeg traff ham for de snakket ikke engelsk.Men mine foreldre kunne ikke snakke med svigemor og det syns alle at var veldig synd.Men de sa at språkmuren falt når de smilte til hverandre!! Det å kunne snakke med svigermor er kjempeviktig, ellers blir det tusen små misforståelser med sønn eller datter som oversetter feil av kjærlighet til mor eller kjæreste eller "glemmer" å si viktige ting for å unngå bråk!!!

Farmor Antonia med nyfødte Antonia(Tonia)Vi savner henne!!