Til minne om Choco
I formiddag tok jeg som vanlig hunden min med meg på tur, men kom hjem uten hund! Ja, han ble påkjørt, slo hodet kraftig og døde etter noen minutter. Jeg er selvfølgelig i sjokk, trist, sint og oppgitt. Sjåføren kjørte bare videre. Jeg hadde investert så mye kjærlighet, trening og lek i denne valpen. Jeg fikk tilbake i hundretall vet du, opplevde kjærlighet ubegrenset fra denne hunden. Ja, det var slitsomt å oppdra en livlig og energisk hund. Siden Jorgos tilbrakte mest til i Maleme med kattene sine, ble han jo min hund og mitt ansvar. Alle de flotte turene vi fikk, for en turkamerat han var! Vi var senest på en langtur i går og her er de siste bildene av ham: Jeg reddet ham da han var valp og ble dumpet sammen med søsknene sine. Han var en overraskelse etter hvert som han vokste opp og ble vakrere og vakrere og mer lik en setter etter som tiden gikk. Jeg hadde store planer for framtiden, skulle lære ham agility og trene mye. Livet blir ikke alltid som vi planlegger det er sikker...