Helg i Maleme

 

En deilig stille helg i Maleme er over. Det er mandag, ny uke, nye muligheter. Καλή εβδομάδα!!

Denne helgen har vi hatt fint vær, om enn litt skyet. Denne mai-måneden har jo vært rar, værmessig sett. For å være helt ærlig. så synes jeg rent personlig at det er deilig at den voldsomme varmen lar vente på seg. Denne uken kommer mellomste datter, Michelle hjem og det gleder vi oss til. Ellers er det stille denne uken, ingen andre besøk. På lørdag fikk jeg og Choco en fin tur langs stranda her ute i Maleme, det var stille, solnedgang og deilig å være ute å gå. Han blir jo så glad når vi kommer ut her. 

I byen har han sett og truffet på disse hestedrosjene og blir redd, men venner seg litt etter hvert. I Uglehuset er det kattene til Jorgos som ikke helt stoler på ham. Han er snill og plager dem ikke, men de er fremdeles litt usikre på ham. Han prøver å snakke med dem, men de forstår jo ikke hva han mener når han bjeffer til dem!! Ai, ai, ikke alltid like lett for hund og katt. Kattene i byen er venner med ham, de leker, gnir seg inntil ham og er helt rolige.

Jeg hadde planlagt en tur i området i går. Tok Choco med og ruslet av gårde på formiddagen. Det er et område jeg prøver å utforske litt. Området ligger vest for landsbyen Xamodouhori Ξαμοδουχώρι  og jeg har ved tre anledninger prøvd å finne ut om det finnes veier som kan ta oss hele veien gjennom dette vakre grønne området. Jeg finner en vei den ene gangen, som viser seg å bare ende opp litt lenger opp i landsbyen. Andre gang vaset vi rundt og endte opp midt i landsbyen. Finnes det virkelig ikke en vei som går rett gjennom tenker jeg. I går prøvde jeg å finne veien fra den andre enden, altså etter landsbyen. Her er noen bilder fra turen vår dit, til den bittelille landsbyen Mariana Μαριανά:

Her går det en vei jeg har gått forbi mange ganger. Den prøvde vi. Veldig deilig området, grønt og fint, stille og fredelig. Så fint, tenkte jeg, helt til veien bare stoppet!! Ja, ja, jeg kunne se hvor vi var og tenkte at der nede går den veien vi gikk på sist. Kanskje jeg skulle prøve å gå ned gjennom mellom avokadotrærne? Det gikk heller dårlig. 

Så gikk vi tilbake igjen, men jeg fant en annen vei oppover dit jeg ville gå videre. Den stoppet den også, men jeg fulgte olivenlundene oppover og tilslutt fant jeg begynnelsen på en vei som førte ut til veien! Jeg oppdaget plutselig at jeg hadde klart å glemme igjen båndet til Choco nede i dalen ett sted. Orket ikke gå ned igjen og lete rundt, så han gikk hele veien hjem uten bånd. Det gikk fint, vi gikk lite på bilveier. Heldigvis hadde vi en fra Jack i huset i Maleme. Jeg glemmer noe hele tiden. Jeg blir så irritert på meg selv!!

 

Ja, ja, jeg kom nå fram dit jeg skulle, først til Vlaheronitissa Βλαχερωνίτισσα  og hjem, men fant ut at det ikke går en vei i bunnen og gjennom dalen.

på vei gjennom Vlaheronitissa

 

I morgen går turen inn til byen igjen, men fra helgen av, blir vi det meste av tiden i Maleme. Byen fylles langsomt opp av turister og nabolaget er fullt av små hus og leiligheter som bare leies ut til turister. Det er faktisk flere turister i Splantzia enn i vårt nabolag i Maleme .

Ha en fin uke, med både 17. mai og Kr. himmelfart for nordmenn!