Småprat

 Det er søndag og stille i Maleme. Nede ved stranda er det stengt og stille, det blåser kraftig og ikke mange er å se. Noen er på tur med hunden, som jeg, andre bare på tur. Alle hotellene og tavernaene er stengt og turistene har reist.

Inne i Gamlebyen er det også mye stillere og mange butikker og spisesteder har stengt, men på langt nær alle. Det bor jo mange her i byen og vi bruker Gamlebyen hele året. Dessuten er det alltid turister her, hele året.

 

 Været har brått snudd om fra den varmen vi hadde så lenge. Nå blåser det kaldt og temperaturen har sunket betraktelig, normalt for november med 20 grader, ikke 25. Vi hadde jo litt regn på mandag og så kom det litt regn i går og i natt. Jorden trenger sårt til regn og jeg så forskjell fra sist søndag og til i dag. Det har begynt så vidt å bli grønnere. Her nede er det jo grønn vinter og ikke spesielt varmt faktisk, om vinteren.

Den siste uken har jeg hatt en del å ordne før reisen til Norge, mest babyting jeg skal ha med. Vi har fått arve en del klær, laken, tepper og håndklær pluss at det er kommet gaver til den lille nye. Michelle og jeg diskuterer hva jeg skal ta med oppover og jeg har vasket alt og kjøpt inn litt klær.

første babyvask i Splantzia,

Det er så mye enklere å handle i Hania, jeg går hjemmefra og er i sentrum med alle butikkene etter fem minutter. Her er det mange butikker med barneklær og utstyr, mye å velge mellom. Jeg skal ha to kofferter med meg. Jeg har også vært og hentet mitt flunkende nye pass:

 Onsdag var jeg på kino og så den flotte, om enn veldig lange filmen "Killers of the Flower Moon". Den er bygget på en sann historie om indianerstammen Osage og de mange mordene som ble begått uten at noen ble dømt for det. En sterk historie om den hvite mann mot urbefolkningen, den hvite mann så på seg selv som et overmenneske med andre rettigheter enn folket som opprinnelig bodde i landet.

Anbefales.

Denne uken ble som vanlig her i landet, 17. november markert. Det er 50 års jubileum i år for denne tragedien som ble begynnelsen til slutten på juntaen. 

17. november minnes vi de døde, blant dem ungdommene som gikk på den Polytekniske høyskolen i Aten i 1973 og var med under opprøret mot juntaen. 

Jeg har skrevet om dette tidligere:https://audoymyr.blogspot.com/2013/11/17november-gresk-merkedag.html

https://audoymyr.blogspot.com/2018/11/17-november-og-dens-historie-og-sanger.html

Les disse innleggene hvis du vil vite mer. Den blir markert på alle skoler i landet hvert år, det er tog til minne om kampen for frihet fra juntaen og kransenedleggelse ved minnesmerker. Alle barna her i landet lærer at det er riktig å kjempe for friheten og at noen må dø for at den skal oppnås. Det er hardt og ikke lett å forstå for en nordboer. Gjennom alle tider her landet vært okkupert eller hatt borgerkrig eller juntaer. Med motstandskamp og mot har de fått friheten tilbake, enten med fredelig demonstrasjon eller med våpen. Her er et innslag fra barneskolen i Splantzia. 2. klasse har laget dette banneret: 

Frihet, kjærlighet, rettferdighet kampen for fred i verden.

I dag har jeg tatt med hundene på en lang tur i olivenlundene her ute. Vi hadde fint vær og hundene løp frie og glade rundt og nøt friheten. Jeg fant en litt annen rute i dag og nesten hele veien gikk vi uten å behøve å gå så mye på bilveier. Det ble en fin tur for alle tre:

julestjernene blomstrer alt på Kreta,

olivenhøsten er i gang,

det begynner så vidt å bli litt grønt under trærne,

I morgen er det tilbake til byen og på torsdag drar jeg til Norge med Aegean. Et flybytte i Aten, direkte til Oslo derfra!! Supert tilbud. Jeg vet jo at det er ganske kaldt der oppe nå og pakker ned de varmeste klærne jeg har.

Vi snakkes før jeg drar regner jeg med.