Sommerhverdager i Maleme

 Her går livet sin skjeve gang med flest hverdager. Vi er inne i den varmeste og meste travle måneden her nede. August, særlig nå rundt 15. august, er den travleste tiden. Grekerne har fellesferie og de har kommet fra fastlandet med ferjer og fly for å feriere, besøke familie og venner, bade, spise lokal mat og nyte livet noen dager. Det er lokalmusikkfest i de aller fleste landsbyene her og på fredag var det Maleme sin tur. jeg orket ikke å være med, men Jorgos gikk og det var musikk til klokken 06! Masse folk og høy stemning. Dette er tradisjon og noe de som kommer til Kreta i august forventer seg. 

Samtidig har franskmennene ferie nå og det er veldig mye turister overalt. Jeg tar jo bussen til og fra byen og den er pakket hele tiden. 

Her i landsbyen er det stillere, men på stranda er det mer folk enn vanlig og veldig mange barnefamilier. Mine sommerhverdager har en rutine, jeg står opp når Leo, hunden min, vekker meg sånn i 09-09.30 tiden. Jeg våkner jo som vanlig med dundrende hodepine ( min faste følgesvenn siden jeg var 17 år) og stiv i kroppen. Det tar litt tid å våkne for en gammel kropp. Aller først tar jeg medisinen min, mater hundene og lager meg frokost. Jeg spiser hjemmebakt brød (skiver som jeg har i fryseren)jeg  putter en skive i brødristeren. Heldigvis selger de leverpostei her nede, jeg trenger jernet fra leveren, men liker ikke så godt lever til middag. Hjemmelaget plommesyltetøy eller brunost, hvis jeg har. En kopp Earl Grey te og en god bok. Jeg klarer å lese en times tid, et liv uten bøker er det umulig å tenke seg. Så tar jeg hundene ut en runde i landsbyen. I vinterhalvåret går vi ofte lengre morgenturer, men om sommeren holder det med en kortere tur. Nå har jeg jo også måttet moderere turene mine litt, men jeg går så mye jeg kan. Etter turen, gjør jeg meg klar til å gå på stranda. Lager te på termosen og tar med en havrekjeks jeg lager selv. Jeg tar strandstolen min og badevesken med meg og finner en plass under trærne på stranda. Først leser jeg en stund, spiser og drikker te, før jeg svømmer en tur. Legene sier at jeg bør svømme så mye som mulig hele året og at dette er en trening som er bra for ryggen og knærne, bihulene og psyken. Hvis det blåser veldig, så sitter jeg bare der og går igjen. Denne damen har respekt for bølger og litt vannskrekk. Jeg tuller ikke, jeg har aldri hode under vann med vilje, bare hvis en bølge skyller over meg og da er jeg livredd. Jeg svømmer med solbriller og hatt, har solømfintlige øyne og hatt og briller er helt nødvendig. Det er mange år siden jeg brydde meg om hvordan jeg ser ut på stranda eller når jeg svømmer!!

Jeg samler sammen sakene mine og slår stolen sammen og tusler oppover til butikken, vårt lokale Sinka. Der kjøper jeg det jeg trenger av mat og så går jeg hjem, med to vesker og stol, litt av et syn!! 

Vel hjemme leser jeg litt fr jeg lager mat. Hundene mates og jeg spiser selv. Jorgos spiser mye senere og siden jeg lever på en veldig streng diett med lite jeg tåler, spiser han alt det han har lyst på. Han kjøper med seg mat fra tavernaer og vi er fornøyde med det begge to. 

Jorgos sover oppe på hemsen med kattene og hunden Cookie. Han kommer ned litt utpå dagen og spiser frokost omtrent når jeg spiser lunsj. Når han skal hente Alex i barnehagen, mandag, tirsdag og torsdag, drar han hjemmefra ved 15 tiden og jeg ser litt på serier på nettet mens jeg venter på barnebarnet. Han kommer så glad og sprudlende og vi koser oss inne med lekene hans. Det er for varmt midt på dagen til å være ute. Vi tar en tur med hundene for å hilse på geitene i landsbyen før Alex skal hjem igjen. Dette er veldig stas. Alle geitene kommer til gjerdet og han prater med dem der han sitter i vogna si. Han har jo en egen vogn her ute, den er rød, mormor kjøpte en i yndlingsfargen sin. 

Hundene er veldig tålmodige og venter til han sier ha det til geitene og vi går hjem. Fram til denne uken var rutinen vår, mandag hentet Michelle ham i 18.30 tiden, tirsdag kjørte Jorgos ham til byen og torsdag tok han og jeg bussen til byen. Det har vært for varmt å gå på lekeplassen nå i sommer når han har vært her. 

I dag stengte barnehagen for sommerferie, mamma Michelle har fri og i morgen skal han hverken hentes eller bringes hjem med bussen. Rutinene er i ulage. Michelle har fått ny jobb som sosionom i byen og Alex skal sannsynligvis skifte barnehage. Vi aner ikke hvordan livet blir etter september, helt sikkert blir vi involvert i livet deres og kommer til å passe lillegutt en del. Tonia har jo flyttet hjem og er ledig til å passe Alex foreløpig, så det er ikke så stort behov som det var for barnepass. Dessuten regner vi med at de unge finner seg en egen leilighet i høst og ingen vet hvor det blir. Altså, rutinene er forandret fra og med i dag.

Jeg liker jo å gå på tur og når jeg orker, går jeg en runde etter 18, da er det levelig for både hundene og meg. Vi går i en skyggefull dal hvor det hverken er bakker eller mye sol. Hundene løper fritt og er så glade! I sommer har det jo dessverre blitt veldig korte turer for dem, siden jeg er plaget med vonde knær, men nå er vi i rute igjen. Vi går i helgene og på onsdag kveld. Så nå er vi snart klare for tur igjen. 

Kveldene tilbringer jeg i sofakroken med laptopen og katt (Dias som tror jeg er moren hans) og hunder. Jorgos går tur med dem i 23 tiden og da legger Leo og jeg oss. Livet er slett ikke så verst og hode og mage oppfører seg greit hvis jeg følger kroppen og ikke utsetter meg for mye støy, mas og kjas og spiser de tillatte matvarene og ikke etter 20.00. Jeg har en kropp som hangler med smerter og plager, stive ledd og vond rygg, hode og tarmer, sure oppstøt, men vet du hva? Jeg synes det går greit til hverdags! Jeg må jo bare leve med denne kroppen og ta hver dag som den kommer, med det den måtte føre med seg. Jeg er jo lykkelig, trives med livet mitt og følger kroppen. Det må jeg. Siden jeg ikke lider av noen livstruende sykdom og smertene er til å leve med, så klager jeg ikke og jeg klarer meg fint. Så lenge jeg kan svømme, spise is, yoghurt og drikke te og gå litt, så er jeg fornøyd. 

Vi feiret Tonias 32 års dag på mandag og det var så koselig. Hun var med å hente Alex i barnehagen og så kom de ut her og vi spiste sammen. Han var så glad og hun koste seg veldig. Da Michelle kom for å hente dem, spiste vi bløtkake. Ingen bursdag uten mammas bløtkake! I går var vi i Agia Marina Άγια Μαρίνα med ham, det elsker han. Vi bader med han i et lite basseng, spiser is og graver i sanden. Han storkoser seg. Når skal vi til Agia Maria spør, han stadig. Han sier Maria i stedet for Marina. 

I helgen skal hele gjengen reise til Frangokastello Φραγκοκάστελλο i Sfakia Σφακιά  og jeg skal være dyrepasser( hund og katt) i byen og på tirsdag drar jeg til Sveits for en uke. Jeg flyr fra Iraklio Ηράκλειο med Condor og skal besøke Helen. Det er over 25 år siden sist jeg besøkte henne, så nå var det på tide! Vi gleder oss veldig, både hun og jeg. 

Denne uken blir altså siste uke med denne sommerrutinen, så får vi se hva høsten bringer. Jeg får ikke lastet opp et eneste bilde i dag, så det blir innlegg uten bilder!!