Reisen til Kreta del 1

 

Vi er tilbake i 1983, som jeg lovet i et innlegg, skriver jeg videre om reisen til Kreta. Her er første del:https://audoymyr.blogspot.com/2023/01/da-jeg-planla-reisen-til-kreta.html

Årets første måned nærmer seg slutten og reisen skal begynne. Dessverre er bildene fra denne reisen borte, men du tåler vel å lese uten bilder. Jeg kjøpte altså en Interrail billett eller et Interrail pass, som varte i en måned, Stine var under 4 og reiste gratis. For dem som har reist på denne måten, er det lett å forstå, men altså: Du fyller ut den strekningen du vil reise, f eks. Hirtshals-København og så stemplet de boken på toget. Neste etappe gjorde du det samme: København- Hamburg, stempel. Frihet og mulighet til å dra hvor som helst i Europa. Spennende. Vi hadde ikke mobiler, pratet med andre reisende, noen hadde gitar med, andre munnspill, sang og musikk var vanlig. Ungdommer hang ut av vinduene, satt i korridorene på sekkene sine. Sikkert irriterende for andre reisende. 

 Mor, som alltid var reiseklar i hjertet, bedyret at hun skulle komme etter til våren. Jeg hadde lovet å være tilbake til Stines 3 års dag 14. mai.  Her må jeg legge til at lille Stinemor var et veldig enkelt barn. Hun hadde tålmodighet, var rolig og likte å leke med seg selv. Hun kunne sitte lenge alene med lekene sine og hun sovnet overalt. Det spilte ingen rolle for henne hvor hun var, hun sovnet uansett. Dessuten var hun vant til å bli med meg overalt. Det var derfor jeg gjorde alvor av planer og drømmer, Stine ville klare det bra. Hun var 2 år og 8 måneder, og snakket veldig bra allerede. Jeg hadde med en oransje Bergans sekk med klær, soveposer og telt. Stine hadde en liten rød sekk med leker og satt i en brun Brio vogn, sportsvogn var det. Det var 80 tallet og brunt og oransje var in. Togene var ikke overfylte på denne tiden av året og ikke så mange ryggsekker å se som om sommeren,

Vi reiste innom venner i Lillesand, som kjørte oss til fergen i Kristiansand. Jeg husker at vi var litt sene og løp om bord på båten i siste liten. Det var spennende og nytt å kjøre båten over til Danmark for Stine. Også tok vi tog videre derfra til København og så Tyskland.

Jeg kan ikke si at jeg husker noe fra reisens første del, før vi kom fram til Kikki, storesøster Livs svigerinne i Tyskland. Jeg husker heller ikke hva byen het. Hos Kikki var det en liten baby og det synes Stine var spennende. Vi gikk på tur i byen og koste oss hjemme hos Kikki og mannen, tror han het Wolfgang. De kjørte oss til toget og vi tok natt-toget til Berlin og deretter til Venezia. Stine koste seg på toget og da vi nærmet oss Venezia hvor toget stoppet, hadde hun kommet godt i gang med å leke med noen italienske barn og ville ikke stoppe. Nei, hun skulle absolutt ikke gå av toget! Men Stine, sa jeg, toget går ikke lenger, alle går av! Ok, da, så fikk hun bli med. 

Jeg var stiv etter så mange timer på toget, men hun var sprettende og full av energi plutselig. Det var kaldt i Venezia, fuktig og kaldt. Jeg fant et rom hvor vi innkvarterte oss for natten og så gikk vi rundt i byen. Det var forholdsvis stille, oppholdsvær men surt husker jeg. Jeg tuslet rundt med Stine i barnevogna og koste meg. Mitt andre opphold i Italia. Jeg hadde jo reist med tog rundt i Europa før og elsket friheten med Interrail. Store togstasjoner skremte meg ikke, jeg følte ikke noe stress, bare masse reisefeber og glede. Ryggen var sterk og jeg kunne bære hva det skulle være. Et lite barn var bare glede og selskap, ingen byrde slik jeg så det. Jeg kom i snakk med folk overalt og var på en reise hvor jeg dro til for meg ukjente steder. Rommet var billig, men helt ok og jeg følte meg trygg der. 

Så dro vi videre med italiensk tog sørover til Ancona og skulle med fergen videre til Patras i Hellas. Stine gikk glad om bord i toget igjen og skravlet i vei hele tiden. Se mamma, mamma se!!

Jeg har ingen bilder fra denne reisen, dessverre, men minner har jeg! Stine derimot husker ingenting.

Da vi kom fram til Ancona, var det bare å finne havna og kjøpe billett til Patras. Det var noen timer før båten skulle gå på kvelden. Siste stopp før Hellas og til slutt reisens mål, Kreta. Jeg må ha plassert sekken ved fergen, men Stine hadde sin lille røde sekk full av lekebiler. Vi tuslet rundt i havneområdet og kom til en lang trapp opp til et utkikkspunkt. Jeg dro vogna opp trappene mens Stine gikk ved siden av. Vel oppe, ville Stine litt lenger bort og jeg lot vogna med sekken hennes stå igjen. Da dukket det opp en guttegjeng som tok sekken, jeg så dem, og kastet vogna utfor trappene!! Jeg kan love deg at jeg ble sint! Ikke redd eller lei meg, bare sint. Jeg ropte noe stygt til dem på engelsk, men de var over alle hauger på null komma null. Det ergret meg at jeg hadde vært så troskyldig og latt vogna med Stines leker i så igjen, og jeg var så sint på de guttene som gjorde det bare for moro skyld!

Vi kom oss ned til vogna, heldigvis var den helt fin. Så var det jo også en fin ny Brio vogn!!( Dere som hadde barn på tiden vet sikkert hva jeg snakker om.) Jeg lovet Stine en ny sekk og nye lekebiler. Ok, sa hun. Nye ting hørtes bra ut. Vi fant noen fine biler på båten, så det gikk bra. Turen over gikk strålende, vi sov og ankom Hellas litt ut på dagen. Å kjøre med ferge var bare gøy.

Fortsettelse følger.........