Da jeg planla reisen til Kreta.

Jeg tenker på at jeg har 40 års jubileum her på Kreta de første dagene i februar. I den forbindelse vil jeg skrive litt om den tiden i noen innlegg utover. Det var jo andre tider, ingen googling, mobiler eller Internett. 

På denne tiden av året, i midten av 1983, for 40 år siden, var jeg nesten klar til å dra til Kreta. Jeg hadde planlagt denne reisen lenge, spart penger og fått informasjon fra Sverige om Hellas. Ja, Norge hadde ikke noe gresk turistkontor den gangen, men i Stockholm fantes det et. Jeg skrev til dem og fikk tilsendt mange brosjyrer med opplysninger om landet. Jeg leste alt og planla nøye. 

Stine var 2, så jeg kunne reise med henne gratis på toget. Jeg kjøpte en Interrail-billett, jeg var 25, og planla reisen nøye. Jeg skulle ta toget først til København, så videre til Tyskland, hvor vi skulle overnatte hos min søsters svigerinne. Hun var gift der og hadde en baby. Vi var velkomne til å overnatte hos dem. Etterpå skulle vi ta toget videre gjennom Tyskland og helt fram til Venezia. Der skulle vi overnatte en natt. videre med tog til Ancona og båt over til Patras. Tog fra Patras til Pireus og så båt videre til Kreta.

Jeg hadde jo aldri vært på Kreta, men det hørtes best ut. På denne tiden reiste de fleste jeg kjente til Rodos. Jeg må jo si med hånden på hjertet at jeg planla alt, men akkurat hvor på Kreta vi skulle, visste jeg ikke. Det fikk jo finne ut av, tid hadde vi. jeg planla å være borte til mai.

 Jeg beregnet, 9-10 dager på turen og kunne ikke vente! Det kriblet i hele kroppen og jeg var så lykkelig og spent! I Risør hvor vi bodde, ristet folk på hodene, hun er gal. Dra av sted på en sånn reise ut i det blå med et lite barn alene!!! Stines farfar og farmor var vel heller ikke så imponerte, men jeg hørte ikke på noen, dette skulle jeg gjøre! Jeg trengte en forandring i livet mitt, jeg var låst fast i sykdom som kneblet meg, alene med et barn, uten mulighet for å jobbe med en lang og kald vinter i vente. Året før hadde det vært veldig kaldt og vannet hadde frosset i huset vi bodde i. Jeg levde i flere uker uten vann, i annen etasje med et lite barn. Dessuten hadde jeg ekstra vondt om vinteren, siden forskjellen mellom kulden ute og varmen inne plaget meg veldig. Nei, jeg ville sørover, det var sikkert!

Kreta måtte være det beste stedet for en reise i februar, jeg leste nøye gjennomsnittstemperaturer i vintermånedene. Hvorfor Hellas? Jeg hadde reist over hele Europa på flere Interrail-turer fra jeg var 16, men ikke vært i Hellas før sommeren 82. Da ble jeg "lurt" med på Hellas-ferie av noen venninner fra Risør. Jeg hadde aldri vært i Syden før, bare innom Genova. Jeg var skeptisk, men ble med. På den turen, dro jeg fra Halkidiki i nord med tog til Volos lenger sør og øya Skiathos. Så tok jeg buss tvers over fastlandet og båt over til Korfu. Hvorfor? Eventyrlysten, ung og fri i en uke. Hjemme var jeg alenemor med en 2 åring og konstant hodepine som ingen leger fant ut av, ingen trodde på meg og jeg kjempet en håpløs kamp. Jeg følte meg så mye bedre på ferie i Hellas, mindre smerter. Dette fortalte jeg legene i Norge, men de kunne ikke forstå hvorfor jeg etter 8 år med hodepine skulle være mindre plaget i et annet klima. 

Vel, jeg tenkte på å ta Stine med en reise for å se om det faktisk var bedre for meg i Hellas over en lengre periode. Etter alle forberedelsene, få tak i et tomannstelt, sy sovepose til Stine og tenke ut hva jeg måtte ha med på turen, skulle vi dra på nyåret. Først dro vi til Oslo og overnattet hos mor og far på Røa. Mor støttet meg 100%, hun hadde reist mye i sine unge dager og vi hadde vært på Interrail sammen sommeren 79. Ja, da var mor så gammel som jeg er nå, 65 og dro på Interrail med sekk på ryggen, telt og sovepose! Vi reiste rundt i Europa, sov på campingplasser og ungdomsherberge. Litt av en dame min mor Julie! Hun hadde jo aldri vært i Hellas, men planla å komme selv senere på våren. Hun sa aldri nei takk til en reise! Barnets far Odd, trakk på skuldrene. Han bodde i Bærum og vi Risør og så henne sjelden. Han var ung og ikke så opptatt av henne da.

Jeg har ingen bilder tilgjengelige fra den tiden, men her er ett med Stine før vi dro:

Jeg forteller videre i et senere innlegg.....