På tur med Elin og Bjørn

 

Etter at jeg skrev om mine turer her på bloggen, ble jeg kontaktet av Elin som gjerne ville på tur sammen med mannen Bjørn. Vi avtalte tur i formiddag og de kom som avtalt. Vi ble enige om å gå opp til den tyske krigsgravlunden siden Bjørn er interessert i 2. Verdenskrig. 

Heldigvis har temperaturen sunket og det blåser friskt fra vest i dag, etter en varm helg til mai å være. 

På veien bort til gravlunden, gikk vi innom den minoiske graven som er funnet der. Den ble funnet ved en tilfeldighet av en olivenbonde som skulle plante et tre, og fant et hull i jorda. Dette er det eneste minoiske funnet her ute og er viktig siden de vet at det var en minoisk by her. Den het Malama, gull på gresk, de hadde funnet gull og drev gruvedrift!

kapersblomster,

fra den minoiske graven,

innhøsting av dyrefor,

Etterpå gikk vi bort til gravlunden som de, særlig Bjørn, fant interessant. Det er mye sorg og altfor mange døde etter et slag som varte i to dager og en krig som varte fire år til her på Kreta. De aller fleste, over 3000 døde 21. og 22. mai 1941 og de fleste var mellom 20 og 22 år.

Det har vært kransenedleggelse i forbindelse med markeringene av Kampen om Kreta i forrige uke.

Det slår en der ute hvor meningsløs hver krig er, også den som pågår nå, med døde, sårete og hjemløse, både militære og sivile.

Vi hvilte i skyggen på en av benkene der oppe med utsikt til gravstener og Kolimbari og Tavronitis.

Så gikk vi videre bort til høyde 107 som var et strategisk punkt under kampene i 41. I dag ligger det en kirke der og det er satt opp et kors med en minnesten for de falne.

Utsikten er flott og kirken ulåst, vi gikk i kirken og Bjørn og Elin tente lys for sine døde.

Veien nedover mot Maleme går på en vei med sement og jord, lett og gå og skygge fra trærne her og der.

Vi hadde et rolig tempo og mange pauser og brukte omtrent to timer på turen. Bjørn har problemer med et kne og Elin er litt redusert etter cellegiftkur, men de klarte det fint, turen er ikke strabasiøs eller har  veldig ulent terreng. Mange pauser hjalp til og en lang pause i gården hos meg.

Etterpå ville de på taverna og inviterte meg med. Her er de på Maleme Taverna hvor vi inntok lunsj før de tok bussen tilbake til Platanias.

En vellykket og hyggelig tur og hyggelig bekjentskap.

Som jeg før har skrevet, gi lyd om dette er noe for deg.