Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 43 år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Fest og hverdag i byen
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Vi hadde en deilig langhelg, med nasjonaldag på mandag og strålende varmt vær, opp til 25 grader i skyggen. Samtidig er det som før nevnt filmfestival i byen om dagen. Jeg har vært på filmfestivalen hver kveld fra søndag, og sett masse fine filmer. Noen varer 5 minutter, andre 12, 20, 50 eller 90 minutter. Dokumentar eller spillefilmer, kort sagt, alle slags filmer.
fra flyktningleir i Hellas,
fra filmen om de døve i Hellas,
Her er programmet: https://issuu.com/mathaiosfrantzeskakis/docs/7cff-program_web
Setene er veldig behagelige på byens kultursenter som ligger i Andreou Papandreou gata etter byparken og stadion. Filmene starter 18.15 og varer til 24.00, med tre avdelinger 18.15- 20.00, 20.15- 22 og 22.15-24.00.
Jeg har sett en film om tomatdyrking, Hellas kandidat til Oskar dokumentarfilm, veldig fin og morsom, When Tomatoes Met Wagner. Her er en trailer:
Filmer om de greske sigøynerne, flyktninger i Hellas og de som kom til Hellas fra Tyrkia på 1920 tallet, om de døve i Hellas i dag, om jødenes historie i byen Jannena, den gamle greske filmen Stella, Bohemian Rapsody, osv.
Etter fremvisningene kommer regissørene eller medvirkende opp og forteller og svarer på spørsmål. Festivalen varer ut uka og er gratis, er du i byen, så stikk innom! Det samles inn tørrvarer til trengende familier i byen:
her legger mat matvarene,
utstilling i foajeen,
Melina Merkouri som Stella,
På mandag var det Οχι Ohi dagen, den 28. oktober 1940 sa den tids diktator Μεταξάς Metaxas nei til Mussolinis forslag til samarbeid. Det er alltid en parade med skoleelever, speidergrupper, dansegrupper, Røde Kors og militæret til slutt. Jeg har stått å fulgt med siden Stine gikk i speidern i Sitia tidlig på 80 tallet, senere her i byen da hun var med i paraden hvert år, og helt til Tonia var med siste gang i 2010. I år var Katerina med som frivillig sykepleier i Røde Kors, så jeg stilte meg opp igjen. Heldigvis går Røde Kors først!
alle venter på noen i paraden,
Røde Kors først,
med sykler og bil i år,
vår venn Jannis er lungetransplantert og går sammen med en frivillig gruppe for organ donering,
speidernes grupper,
Katerina kjørte i bilen i år,
barneskoleelever,
hverdag i Splantzia,
Været er upåklagelig, og jeg bader hver dag nede i trappen, jeg er aldri alene. I går var Katerina med og vi hadde med Jack. Han svømte og koste seg. Etterpå gikk vi på seilforeningens kafe ved moloen og nøt litt fred og ro.
noen bader og noen har omvisning,
I dag gikk en gruppe med elever forbi, Erasmus-elever fra Tyskland og en lokal klasse på historierunde i Gamlebyen. Artig å høre på lærerne som fortalte historie på gresk og tysk. Det er svenske, tyske og franske familier å se rundt i byen, men ute i Platanias og Agia Marina er de aller fleste hotellene allerede stengt.
https://audoymyr.blogspot.com/2026/03/43-ar-pa-kreta.html I den siste uken har jeg ligget med influensa, hatt høy feber og hostet noe helt innmari. I dag hoster jeg, men alt det andre har endelig sluppet taket. Jeg har tenkt mye på bloggen og fortsettelsen av den i det siste. Nå har jeg skrevet i 13 år og det synes jeg er lenge og kanskje er det nok nå. Jeg blir jo ikke akkurat yngre ettersom årene går. Kropper protesterer på lange turer, det er umulig å laste opp bilder til innleggene og jeg er bare trøtt og litt lei av å stadig finne nye ting å skrive om. Jeg vet hvor mye bloggen har betydd for veldig mange og det er jo så gøy og har vært så inspirerende for meg. TUSEN TAKK! Da min yngste flyttet hjemmefra i 2012 og dagene ble lange, startet jo livet etter barna. Jeg hadde nylig flyttet inn i huset i Splantzia og oppdaget Gamlebyen og all historien. Jeg startet med å skrive min helt egen blogg i oktober 2013. Her er et av de første innleggene: https://www.blogger.com/blog/post/...
Καλό μήνα, september er her og den er etterlengtet her nede. Etter en endeløs varm sommer, er høsten en fin overgang til regntiden, vintersesongen. Små forandringer for hver dag som går. Akkurat nå blomstrer strandliljene her, skilpaddene klekkes på strendene, druene og fikenene er modne og temperaturen vil synke gradvis. Deilig. Denne uken har Torgeir og Kristin vært her på ferie og vi har kost oss sammen.De bor her ute i år og trives med roen her ute. I går og i dag var vi på tur. I går fikk vi med oss Jorgos også og kjørte til Paliohora Παλιόχωρα. Først stoppet vi i Kandanos Κάνδανος på veien for en kaffepause. Det blåste og var deilig under trærne på torget der. Kandanos ble brent helt ned av nazistene under krigen, som represalier for 25 tyske soldater som lokalbefolkningen drepte. Her er plakettene nazistene satte opp før de forlot landsbyen, som en advarsel: Vi kjørte videre ned til det Libyske hav og Paliohora. Vi bestemte oss for Grammeno Γραμμένο stranda, der det ...
I dag, den 8. juni, er det den eneste dagen i året at det er lov til å gå i land på øya utenfor nord-kysten, Theodorou Θεωδορού. Grunnen til dette er at den brukes som et trygt sted for de ville geitene på Kreta, Kri-kri, som de kalles. Det er en skogvokter der på vakt hele tiden. Mange kommer i båter og kjører rundt øya, men går altså ikke i land. Øya har ligget der og skremt folk fra Agia Marina Αγιά Μαρίνα og Platanias Πλατανιάς i uminnelige tider. Det kan se ut som et monster med åpen kjeft! Senere anla venetianerne festning der ute, til beskyttelse mot piratene som herjet. De kalte øya opp etter kirken de bygget til den hellige Theodor Θεώδορος. Tyrkerne brukte de festningene de fant og øya som lå der ute ble en bra beskyttelse mot inntrengere. Siden 1963 har øya altså vært brukt som en slags nasjonalpark, eller deler av nasjonalparken rundt Samaria Σαμαριά, hvor vill-geitene holder til. Jeg leser om det hvert år og tenker ofte på å dra, men..... Men tenk, nå har jeg v...
Jeg er tilbake fra min lille ferie i Sveits. Da jeg kom tilbake på tirsdag kveld, var det varmt, men i går var det helt utrolig varmt her i Maleme. Det var så vidt jeg orket å gå utenfor døren, men jeg måtte jo ut med hundene og fikk meg et deilig kveldsbad. I dag er temperaturen litt lavere. På denne reisen fløy jeg med Condor fra Iraklio, så jeg tok bussen dit forrige tirsdag. Jeg tok 06.30 bussen og fikk med meg den flotte soloppgangen!Etter en 3 timer lang busstur, tok jeg lokalbussen til flyplassen, den går rett utenfor. Flyplassen i Iraklio er jo ikke akkurat noe å skryte av, men grei nok. Nå bygger de jo en ny flyplass, langt utenfor byen. Det heter Kastelli der flyplassen bygges. Det blir spennende å følge med. Jeg hadde ingen problemer overhodet og kom meg greit ombord i flyet. Flyturen gikk veldig fint og Condor kan anbefales. Billig reise, men gode seter og god service ombord. I Sveits ventet Helen og mannen Berni meg på flyplassen i Zurich og kjørte meg ti...
Vakre Loutro med klart vann og mye fjell, En tur til Loutro er balsam for sjelen for meg. Jeg har reist dit i 23 år nå, og mange ganger kommer jeg flere ganger i året. Jeg drar dit alene, med familien ,venner og med fjellklubben på diverse dagsturer som ender opp,eller er underveis i turen. Denne gangen reiste jeg sammen med min gode venninne Sidsel og hennes venn Kajsa. De hadde ikke vært på Loutro før,og var kjempefornøyd. Jeg blir i bedre humør,og kjenner freden senke seg,bare jeg går av båten,eller når fram til fots som jeg ofte gjør. båten kommer fra Sfakia, Loutro er ikke noen øy,men et lite veiløst sted på sørkysten av Kreta. Det tar 1 1/2 time med bussen til nærmeste landsby med veiforbindelse ,Hora Sfakion ( byen i Sfakia), bare kalt Sfakia på folkemunne. Hit kommer vi som vil ha vakker natur,krystallklart vann, fred,ekstra god mat og drikke og ypperlig turterreng. noen kommer i egen båt, en gjeng turgåere, så vakkert, deilig å bade herifra, Lout...
Jeg har skrevet om og lagt ut bilder fra den flotte mosaikkstien i Kolimbari før her på bloggen, men denne gangen tenkte jeg et innlegg bare om stien. Jeg gikk den igjen i går sammen med fire nordmenn som overvintrer i Nea Hora: Elin, Steinar, Rannveig og Kjerstin. Det var en ganske grå dag med sterk nordavind, men solen tittet heldigvis fram nå og da og vi nøt turen. Jeg kan anbefale denne turen for de aller fleste. Den er ikke lang, trappene er enkle å gå i, litt opp og litt ned, mye bortover og mange sitteplasser underveis. Man må stoppe opp å lese det som står om hvert mosaikk-kunstverk og det tar sin tid. Utsikten og naturen er flott. På denne tiden er det blomstring også. Vi så til og med en liten orkide. Stien går bort til en gammel hulekirke. Man kan gå avslutte turen derfra, eller fortsette tilbake samme vei og ta av til det de kaller botanikkstien. her tar man opp til resten av turen, tas etterpå, gå hele turen bort til hulekirken først, Den er nyere og ve...
Jeg gjentar meg selv, jeg vet det, men enkelte ting kan ikke sies for ofte. IKKE LEGG IGJEN SUNN FORNUFT HJEMME NÅR DU DRAR PÅ FERIE!!!! Vi ser så mye av det her nede dessverre. Det er akkurat som om det gjelder andre regler når man ferierer. Jeg leser at man kan få bot enkelte steder (Spania) hvis man går i strandhabitt utenfor stranda. Det skulle jeg gjerne ha sett her også. Alle disse mennene som går i butikken, spiser på kafe/taverna i bar overkropp!! Jeg går i matbutikken her ute i Maleme og det er mange menn i bare shorts hele tiden. Tenker de ikke over at de lokale blir brydd? En dissende svett mage midt i butikken, eller når man skal innta et måltid? Nei, takk. Dessuten går de rundt i landsbyen og gatelangs. Vi ser også bikinikledde kvinner. Ikke greit. Ikke bad når det er røde flagg!!!!! Her på Kretas nordvestkyst er det ganske ofte nordavind og røde flagg på strendene dessverre, men det er jo en grunn til det. Det kan bli farlige understrømmer og livredderne kan også væ...
Her sitter jeg å skriver blogg og forteller ivei om mitt liv på Kreta uten å presentere meg!!!! Helt uhørt, veldig uhøflig og jeg ber så mye om unnskyldning!! Altså jeg heter Aud Øymyr og er født og oppvokst i Oslo, nærmere bestemt på Røa. Familien bestod av far,mor og tre jenter,Liv,Gro og lille Audemor. Huset vårt var en nybygd firemannsbolig som så ut som en margarinkasse.Vi hadde en beskyttet og god barndom i dette strøket.Far var fra Rjukan og mor fra Drammen og alle familiene i Ekraveien var fra forskjellige steder rundt om i Norge.Hele Røaområdet ble bygget opp etter krigen og det var ganske bart da vi vokste opp på 60 tallet. Nye veier med nye hus og store hager med epletrær og bærbusker. Vi var mange barn i Ekraveien og vi lekte midt i veien, det var jo nesten ingen biler dengang. Mødrene var hjemme og hadde tid til oss, men de hadde ikke så åpent forhold seg imellom, det er litt stivt og "fint" på Røa. Det var fru og herr ditt og datt, og aldri fornavn.Ingen åpne ...
Her går livet sin skjeve gang med flest hverdager. Vi er inne i den varmeste og meste travle måneden her nede. August, særlig nå rundt 15. august, er den travleste tiden. Grekerne har fellesferie og de har kommet fra fastlandet med ferjer og fly for å feriere, besøke familie og venner, bade, spise lokal mat og nyte livet noen dager. Det er lokalmusikkfest i de aller fleste landsbyene her og på fredag var det Maleme sin tur. jeg orket ikke å være med, men Jorgos gikk og det var musikk til klokken 06! Masse folk og høy stemning. Dette er tradisjon og noe de som kommer til Kreta i august forventer seg. Samtidig har franskmennene ferie nå og det er veldig mye turister overalt. Jeg tar jo bussen til og fra byen og den er pakket hele tiden. Her i landsbyen er det stillere, men på stranda er det mer folk enn vanlig og veldig mange barnefamilier. Mine sommerhverdager har en rutine, jeg står opp når Leo, hunden min, vekker meg sånn i 09-09.30 tiden. Jeg våkner jo som vanlig med...
Splantzia i forgrunnen og de Hvite Fjellene i februar. Hei! Jeg tenkte jeg skulle dele litt av hverdagslivet her nede på solskinnsøya,ferieparadiset,ferieøya eller hva Kreta kalles for. For meg har det vært hjem i over 30 år nå. Jeg bor i Hania, eller Chania som det ofte blir kalt på norsk.Herlig by å bo i året rundt. 22.oktober og det blir stillere for hver dag.Strendene blir tommere, og det er mindre folk ute og tusler i havna.Vi har deilige dager med sol og vind.Dette er jo ingen småby akkurat,så stille blir det aldri og noen tomme strender ser vi ikke før i regnfulle januardager.Jeg elsker hverdagen her,elsker å bo i en trang gate i Splantzia ,bydel i gamlebyen. Jeg lever her med min greske mann Jorgos, våre tre hunder og fire katter. Barna har flyttet ut og stillheten råder.Tre flotte døtre har jeg , Stine som bor i Bærum og har forlovede og en herlig ettåring, Michelle som bor i Aten og er i praksis på et sykehus i forbindelse med med sosionomstudiet. Minstejenta Tonia ha...
.jpeg)
Kommentarer
Legg inn en kommentar