Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 41år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Fest og hverdag i byen
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Vi hadde en deilig langhelg, med nasjonaldag på mandag og strålende varmt vær, opp til 25 grader i skyggen. Samtidig er det som før nevnt filmfestival i byen om dagen. Jeg har vært på filmfestivalen hver kveld fra søndag, og sett masse fine filmer. Noen varer 5 minutter, andre 12, 20, 50 eller 90 minutter. Dokumentar eller spillefilmer, kort sagt, alle slags filmer.
fra flyktningleir i Hellas,
fra filmen om de døve i Hellas,
Her er programmet: https://issuu.com/mathaiosfrantzeskakis/docs/7cff-program_web
Setene er veldig behagelige på byens kultursenter som ligger i Andreou Papandreou gata etter byparken og stadion. Filmene starter 18.15 og varer til 24.00, med tre avdelinger 18.15- 20.00, 20.15- 22 og 22.15-24.00.
Jeg har sett en film om tomatdyrking, Hellas kandidat til Oskar dokumentarfilm, veldig fin og morsom, When Tomatoes Met Wagner. Her er en trailer:
Filmer om de greske sigøynerne, flyktninger i Hellas og de som kom til Hellas fra Tyrkia på 1920 tallet, om de døve i Hellas i dag, om jødenes historie i byen Jannena, den gamle greske filmen Stella, Bohemian Rapsody, osv.
Etter fremvisningene kommer regissørene eller medvirkende opp og forteller og svarer på spørsmål. Festivalen varer ut uka og er gratis, er du i byen, så stikk innom! Det samles inn tørrvarer til trengende familier i byen:
her legger mat matvarene,
utstilling i foajeen,
Melina Merkouri som Stella,
På mandag var det Οχι Ohi dagen, den 28. oktober 1940 sa den tids diktator Μεταξάς Metaxas nei til Mussolinis forslag til samarbeid. Det er alltid en parade med skoleelever, speidergrupper, dansegrupper, Røde Kors og militæret til slutt. Jeg har stått å fulgt med siden Stine gikk i speidern i Sitia tidlig på 80 tallet, senere her i byen da hun var med i paraden hvert år, og helt til Tonia var med siste gang i 2010. I år var Katerina med som frivillig sykepleier i Røde Kors, så jeg stilte meg opp igjen. Heldigvis går Røde Kors først!
alle venter på noen i paraden,
Røde Kors først,
med sykler og bil i år,
vår venn Jannis er lungetransplantert og går sammen med en frivillig gruppe for organ donering,
speidernes grupper,
Katerina kjørte i bilen i år,
barneskoleelever,
hverdag i Splantzia,
Været er upåklagelig, og jeg bader hver dag nede i trappen, jeg er aldri alene. I går var Katerina med og vi hadde med Jack. Han svømte og koste seg. Etterpå gikk vi på seilforeningens kafe ved moloen og nøt litt fred og ro.
noen bader og noen har omvisning,
I dag gikk en gruppe med elever forbi, Erasmus-elever fra Tyskland og en lokal klasse på historierunde i Gamlebyen. Artig å høre på lærerne som fortalte historie på gresk og tysk. Det er svenske, tyske og franske familier å se rundt i byen, men ute i Platanias og Agia Marina er de aller fleste hotellene allerede stengt.
Gjennom alle de 42 vintre jeg har bodd på Kreta, har jeg feiret jul her kanskje 35 ganger, det blir 36 med denne julen. En av de tingene som jeg likte best de første årene var å slippe norsk jul. Jeg syntes det var et hysteri med stress og mas. Ord som julesjau, julestria, julerengjøring, julestress og julegaveinnkjøp ga meg "allergi". Jeg syntes julepynt i gatene fra tidlig desember var overdrevent og jeg likte det ikke, og jeg bodde i lille Risør. Folk maste rundt etter gaver og mat og ble stresset og sure. Når man som jeg, hadde lite penger var ikke julegaveinnkjøp noe gøy. Jeg var lei av juleaften med min familie, kjempekjedelig. Ribbe med svor, æsj, syngejulesanger rundt juletreet, kjedelig. Mor skulle lese opp alle julekortene hun hadde fått etter gavene. Det ble jo bedre etter at vi søstrene flyttet til Risør og jeg ble mor til lille Stine, men like kjedelig egentlig. Da vi flyttet til Sitia og skulle feire vår egen jul bare vi to, kunne jeg lage mine egne nye tradisj...
I år har vi et lite barn i familien og en datter som har flyttet hjem og julen ble koselig og familiær. Lille juleaften laget vi pepperkaker sammen med Katerina og hennes barnebarn Mihalis i Splantzia. De ble kjempegode som alltid. Vi delte på tre og Katerinas kaker ble spist opp dagen etter, av sønnen Paris som elsker dem, og mesterbaker Mihalis. Jeg koser meg med pepperkaker, greske julekaker og julete, mmmm. litt for liten til å hjelpe til, Jeg var barnevakt for lille Alex på juleaften fra formiddagen og vi koste oss sammen. Michelle og mannen var ute på litt julehandel og etter det ute med venner på torget i Splantzia. Der var det satt opp partytelt, det var høy musikk og masse folk over alt i Gamlebyen, ikke bare i Splantzia. Jeg gikk en tur med Alex i vogna rundt havna. Det var litt oppholdsvær på en regnværsdag og mye liv overalt. Så kom morfar Jorgos innom og de unge kom hjem. Vi hadde en koselig stund med julegavedeling. Det er deilig at vi er flere i år, har...
Her er jeg igjen, litt sliten etter en lang tur i dag, med en sliten hund sovende ved min side. Men vi kommer tilbake til dagens tur..... Fra dagens tur La oss begynne med tirsdag, som alltid mormor og Alex-dag. Først gikk jeg på tur med hundene i olivenlundene bak Maleme: Så hentet jeg ham på busstasjonen som vanlig. Denne gangen kjørte vi tilbake med den samme bussen jeg kom med, samme sjåfør og billettør. Jeg hadde kjøpt en tur/retur billett av ham og da jeg var på samme buss tilbake, men med et lite barn på fanget, smilte han og gadd ikke sjekke billetten. Lille Alex elsker disse bussturene, han skravler i vei på sitt eget språk og roper av glede. Alle ler med og vil prate med ham. Billettøren kom og satte seg på sete tvers over midtgangen da det ble ledig og de fant tonen!! He, he, det er så koselig. Du skal av ved Sinka i Maleme, ikke sant? Jo, det skulle jeg jo. Han trykket på knappen, gikk av først og løftet vogna av. Alex klappet i hendene og alle smilte og ropte "ja sou...
Jeg vil gjerne fortelle litt i dag, om ting som skjer, ting jeg opplever, men ikke har bilder til. Man kan faktisk ikke fotografere alt! Det regner, ikke bare en time nå og da, men det regner i timevis og flere dager etter hverandre. Ok, tenker du, so what? Jo, det skal jeg si deg, Kretas jord trenger MASSE regn, men helst ikke i løpet av en time så det blir flom. Som de hadde på Rodos. Vi har derfor det helst perfekte vær om dagen. Masseturismen er over for i år, alle bordene og stolene er pakket sammen, la det regne! Det pipler fram grønt gress og syre overalt og det er så vakkert. Det legger seg snø på toppene også. Jeg tar bussen inn til byen nokså ofte og ser og hører mye der. Før regnet kom var det mangel på regn som var den store "snakkisen", nå er det mest hvor mye oliven de har fått plukket og hva de betaler arbeiderne. For det meste er det pensjonister og skoleungdom på bussen nå om dagen. Elevene tar bussen til og fra videregående og gymnas og hjemmet deres. De ...
Jorgos og jeg giftet oss den 19. desember 1990. I år er det altså 34 år siden vi giftet oss, borgerlig riktignok. Vi hadde kirkebryllup med barnedåp i mars 91, men merkedagen vår er 19. desember. Vi glemmer ofte å feire, det blir sjeldnere og sjeldnere at vi husker på det. I år kom vi på det, men var begge forkjølete på selve dagen, så vi ble hjemme. I dag gikk vi derimot på Tamam og fikk et godt måltid, en hyggelig stund i julepyntede omgivelser. Her er noen bilder fra dagens Tamam -besøk. Først hadde jeg gått forbi 1866 plassen på vei fra busstasjonen og der var det mye folk og forskjellige aktiviteter. Det var også som vanlig mange som buer, eller hus, med julebasar til veldedige formål. Her fant jeg noen fine hjemmestrikkede votter til norgesturen i januar. Etterpå fikk vi oss en deilig tur i havna før vi endte opp på seilforeningens kafe i enden av havna, der moloen starter. Vi satt der mens mørke kom og havna ble så fint lyst opp av alle julelysene. Her er et gli...
I går var det en spesiell dag for meg, siden vi både feiret Alex ett årsdag med familien til pappa Jorgos og Katerina og jeg deltok i mosjonsløp på kvelden. Feiringen av lillegutt gikk fint, vi fikk god mat også hadde Michelle bestilt en fin kake til de voksne. Alex fikk sine egne gulrotmuffins med youhurtkrem og var overlykkelig. Mamma Michelle vil ikke at han spiser sukker, så han fikk sukkerfrie kaker. Etterpå dro jeg til huset i Splantzia og skiftet og så kom Katerina. Hun hadde hentet t-skjorter og nummerlapper så vi gjorde oss klare til løpet. Vi hadde begge meldt oss på 10 km, men var enige om at 5 hadde vært nok på denne dagen. Det med dagsformen vet man jo ikke noe om når man melder seg på, sånn er det. For meg var det viktigst å fullføre hele løpet. Det var fullt av folk og mange som var ute og løp 5 km. Disse løpene er veldig populære. Vi rakk å se de første som kom inn fra 5 km, før vi skulle av sted. Vi løp sammen først, men så slapp jeg henne av gårde på egen ...
Det er ikke stille og kjedelig her i Maleme om vinteren. De siste dagene har det vært full aktivitet med julepynting rundt kirken her. Det er Maleme kulturforening som står for dette. Vi har jo kulturhuset og kirken som nærmeste naboer og her er det stadig noe som foregår. Kommunen har satt opp et juletre og julepynt ved lekeplassen. Vi har fått en liten robåt med lys, dette er jo den tradisjonelle julepynten i byer og landsbyer i Hellas. Juletre er en nyere skikk. I går var det julebasar på kulturhuset med mange fine ting. Det var mest kvinner fra forskjellige land som solgte sine håndverksprodukter. Det var julekort, julepynt, diverse håndarbeid og kunst og greske julekaker. Jeg fant en fin krans til å ha ved porten og fine skjerf til hundene våre og kaker. Veldig trivelig og en fikk litt julestemning. treet de har pyntet og skal tenne, I dag har jeg vært på to turer med hundene, vi hadde sønnavind og varmt og gikk en tur på stranda så de fikk løpe av seg litt...
1. desember i dag og vi er inne i julemåneden. Du verden som tiden går, på denne dagen i fjor var jeg i Bærum og ventet på fødselen av mitt tredje barnebarn. Han kom 4.desember og har snart sin første bursdag. På fredag gikk han, Michelle, Katerina , lille Mihalis og jeg en tur i havna for å være med på juletretenningen. Det var en varm og fin kveld og veldig mange var møtt opp i havna. Det var masse folk alle steder, julepyntede båter, hus og gatebelysning. Mihalis kjørte de små bildene og vi hørte på barnekoret som sang. De minste ble trøtte etter hvert og forsvant, mens jeg ble igjen for å få med tenningen og fyrverkeriet. det er jo ikke et ekte tre, men det ser fint ut, Mihalis kjører bil, Michelle og Alex, Katerina og Mihalis greske julekaker til alle, treet er tent! alle ser på fyrverkeriet Jeg ønsker med dette alle mine lesere en god advent og en fin måned!! Καλό μήνα!
Oddbjørn, Kerry og Astrid I dag har jeg hatt den glede å ha besøk av Kerry, Rolf, Oddbjørn og Astrid her ute i Maleme. Det var en nydelig dag, med sol og lite vind. Det var jo dette vi skulle ha gjort på søndag da jeg ble syk, men i da blåste det kaldt, i dag var været perfekt. Vi hadde jo planlagt å gå på tur til den tyske krigsgravlunden, men uten Rolf, som ikke er frisk og ble igjen hjemme hos meg. Astrid og Oddbjørn traff jeg første gangen hos Kerry og Rolf i Kalamaki på fredag, men Astrid sier altså at vi har gått på skole sammen i Kristiansand i 1978!! Vi startet ut sammen med hundene og tuslet ut av landsbyen mot vest med begge hundene i bånd i begynnelsen. De koste seg veldig da vi slapp dem fri og lot dem løpe. Det merkes godt at det har regnet, det grønne syren har kommet opp mellom trærne. Vi både så og hørte olivenhøsten som er på gang. Turen gikk innom den minoiske graven på veien opp. Dette er et spennende sted, sånn plutselig midt i olivenlundene en flere tuse...
Noen tanker og litt informasjon om greske jule og nyttårs skikker og tradisjoner. Når en tar en reise sånn fra et Hellas i nød til et Norge i overflod med en førjulstid preget av et enormt kjøpepress, gaver, utstyr og mat og kommer tilbake til et Hellas med sultne mennesker og lite gaver må en jo reflektere litt. Hva er riktig julefeiring, hva er overflod og unødvendig? Jeg kan ikke svare, men jeg føler at det har tatt helt av i Norge. Julepyntet gate i gamlebyen. Jula feires i roligere former, men med like mye glede og felleskap her. Riktignok har det alltid vært nyttår som har vært viktigst, det var da Agios Vasilis den greske julenissen du kan lese mer om ham i innlegget fra 6.desember som handler om Agios Nikolaos. Men la oss ta det igjen: Denne presten fra Lille Asia som levde rundt år 400 ,som kanskje het Nikolaos, kanskje Vasilis, er modellen både for Santa Claus og den greske versjonen Den hellige Vasilis. Han delte ut gaver til fattige og tegninger av ham som biskop...
Kommentarer
Legg inn en kommentar