Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 42 år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Familievandringer
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Jeg har lovet deg et nytt innlegg fra Sitia, og det får du, men først dette fra ukens vandringer! På mandag klokka 15 da Jorgos og jeg var i vakre Mohlos mellom Sitia og Agios Nikolaos, ringte de fra kontoret og lurte på om jeg kunne ta en byvandring klokka 19!!
Det var en familie på åtte voksne og fire barn som hadde ringt og bestilt tur. Full panikk, hvem kunne ta dem? Vi sa ja, ( sjåføren måtte jo få meg hjem i tide, så han måtte være enig!) og raste hjem på tre timer.
Her ser du hele familien: Bestefar Rao, bestemor Indira, deres døtre med menn og barn og to nevøer. Familien bor i Kanada, men foreldrene er født i India.
Barna var fra fire til elleve og fettere og brødre. Hele familien var veldig positive og glade og det var en fryd å ha dem med rundt. Vi måtte ta det i et rolig tempo så bestemor Indira kunne klare det, og minstemann ble båret en del. Barna deres læres opp til å være med på alle slags aktiviteter, ikke bare på barnas premisser og disse guttene var godt oppdratt, og klaget ikke på noe.
vi forlater GS Tours kontor,
Vi tok en enkel runde uten trapper eller vanskeligheter siden bestemor hadde litt problemer med bena.
Helt på slutten måtte de riktignok ned trappen fra muren som ender opp akkurat midt i tavernaen Strata i Portou gata hvor de hadde bestilt bord, men vi fikk henne ned trappen og plassert ved et bord og hun bare smilte!!
familien plasert på Strata taverna,
Her ser du siden i blokken min hvor Anik på åtte har skrevet ned alle navnene, godt hjulpet av pappa.
Den ene av døtrene sto for bestillinger og hadde funnet hotellet, byvandringen og tavernaen. Hun gikk med telefonen og ordnet opp. GS Tours hadde fått gode kritikker, så derfor valgte hun oss. Jeg lo mye sammen med dem, og nøt selskapet.
På onsdager er det jo alltid like spennende å se om det kommer noen. Denne uken hadde jeg fått vite at to hadde meldt seg på online. Det viste seg å være kusinen til en gammel venninne, med hennes mann fra flotte Senja i Nord- Norge. Thone og Yngve var bare glade for å få en privattur og vi hygget oss denne kvelden. Praten gikk livlig ombåde Kreta, den historie og Senja!
Vi tok hele runden i smug og bydeler, med synagogen, flere kirkebesøk, på fotoutstilling, tur opp på muren på begge sider, nederst ved moloen, og sist men ikke minst, tavernabesøk!!
i den katolske kirken i Halidon,
utenfor Agion Anargiron,
på fotoutstilling,
Første gang denne sesongen. Maten er lokal, stedet rolig på en hverdagskveld, med stemning og god service.Tavernaen heter " I Avli ton Thavmaton" som betyr, Undrenes gård,som i gårdsplass, hage.
på den lokale tavernaen i Splantzia,
vi fikk youghurt med syltet appelsin etterpå
Vi håper på mange flere kvelder der med vandrere fra alle land.
Ikke glem forøvrig at GS Tours arrangerer tur til Douliana, Almirida og Fres på mandager på dagen ( med meg), og matlagningkurs på kveldene. Man må jo være minst fire for at det skal bli tur, så finn noen venner og meld dere på!! Les mer på min side: http://hverdagsliv-pa-kreta.webnode.com/
eller her:
https://fabulouscrete.com/tour/douliana-almyrida-nature-walk/
https://fabulouscrete.com/tour/cooking-lessons-the-real-cretan-cooking-experience/
Aegean flyet sto og ventet i mange timer, Ferien i Norge er over for denne gangen. Jeg hadde en fin tid med døtrene der og de to barnebarna mine. Etter to uker var det på tide å vende nesen hjemover igjen. Jeg dro til flyplassen med toget og alt gikk fint. Jeg fikk kjøre med Stines svigermor til toget og togturen gikk som normalt. på vei med flytoget, Jeg skulle med flyet til Aten som gikk 12.20 og var ute i god tid. Da jeg kom inn på flyplassen løsnet sålen på støvelen min. Jeg hadde gått med dem hele tiden mens jeg var i Norge og ingenting skjedde heldigvis! Rett etterpå røkt den ene skulderremmen! Der gikk jeg i køen til sikkerhetskontrollen med løs såle og sekken på den ene skulderen. Det var nokså mange som var ute å reiste på denne søndagen ved juleferiens slutt og lang kø. Det var oppgitt en utgang og jeg humpet bort dit med sålen halvveis av. Vel framme hørte jeg de greske snakke høyt i telefonen om problemer og forsinkelser. Tonia sendte meg en lenke fra greske ny...
Det er godt å være tilbake på Kreta og hjemme igjen i Maleme og Uglehuset med alle kattene og hundene og min kjære mann etter to uker i Norge. Her er det, i motsetning til Norge, grønt og frodig nå og mye høyere temperaturer. Siden jeg akkurat fløy ned fra kalde, mørke Norge, ser jeg forskjellene mye tydeligere. Jeg personlig foretrekker så absolutt vinteren på Kreta. Det finnes forskjellige årstider her også. Det er langt fra det hete, tørrsvidde Kreta i juli til det grønne frodige Kreta i januar. Det er ikke vår, men grønn vinter. Syren under oliventrærne blomstrer med sine gule blomster og det har snødd litt på fjelltoppene. Akkurat sånn skal det være i januar. Det regner nå og da og blåser. På tirsdag fikk jeg meg et bad i sjøen på stranda her ute. Ja, det var litt kaldere enn mitt siste bad før jeg dro til Norge, men det var deilig. Jeg tenker tilbake på de første årene, da lå temperaturen på rundt 10 grader i januar og februar, mens nå har den steget til rundt 15 som g...
Det er vinter på Kreta og det blåser nordavind, regner og snør på toppene. Bølgene slår høyt og vindene blåser tvers gjennom klærne. Temperaturen ligger på rundt 10, men det føles kaldere. I går regnet det så og si hele dagen, i dag er det vinden som er verst. Vi fyrer i ovnen og koser oss inne. Jeg fikk hundene med ned på stranda i dag og de løp glade rundt. Vi møtte tre biler som kjørte sakte forbi, det var alt. Jeg ser på skiskyting og gleder meg til OL om to uker. Her på øya og nærmere bestemt i områdene rundt Hania og Rethimno, letes det etter en 33 år gammel lege. Han var ute og kjørte med bilen sin og ringte sin far for å be ham komme til Kreta siden han ikke følte seg bra. Faren tok første fly til Kreta, men fant ikke sønnen, som bodde i Iraklio. Ett par dager senere fant man bilen hans ved Fres. Siden da har de lett etter ham, men ingen spor er å finne. Nå er det over en måned siden han forsvant og foreldrene er naturligvis ute av seg av frykt for hva s...
Fra stranda i dag 11.januar 2026 I dag er det søndag 11. januar og en uke siden jeg kom hjem fra Norge Uken har vært fin og jeg er glad for å være hjemme igjen. I natt sov jeg med lille Alex og hunden Leo. Mamma Michelle ville gjerne gå ut i går kveld, siden hun har fødselsdag i dag. Ja, i dag blir min mellomste 35 år. Tenk det er 35 år siden hun ble tatt med keisersnitt en kald januardag i 1991. Jeg hadde jo Stine fra før og hun var 11 år da Michelle ble født. Selv var jeg 34 da jeg ble mor for andre gang. Min svigerinne Katerina hadde fortalt meg at det ikke var sikkert å føde på det kommunale sykehuset, jeg måtte inn på en privat fødeklinikk. Jorgos og min svigermor var enige, hva visste vel jeg? Usikker og uerfaren med greske sykehus, valgte jeg å høre på dem. Den norske ambassaden skulle sørge for at jeg fikk utgiftene tilbakebetalt fra den norske stat ( slik fungerte det den gang,) Gynekologen som eide klinikken, fulgte med fra første stund. Mitt første barn ble t...
Hei igjen. Jeg skrev om turgåerne som satt fast oppe i 2000 meters høyde oppe i fjellkjeden Taigetos Ταυγετος nær Kalamata Καλαμάτα. De hadde sklidd ned i en kløft og fire av de åtte var skadet. De var bundet sammen, dermed skled alle åtte sammen ned skrenten. Det ble satt i gang en stor redningsaksjon fra de meldte fra klokken 13. Etter 8 timer kom alle seg velberget ned fra fjellet Profiti Elias Προφήτη Ηλίας. De som ble sendt til sykehuset, kom ut dagen etter. Helikopteret som skulle frakte de skadede ned, kunne ikke lande på grunn av værforholdene, så det ble bakkemannskapets jobb å få dem ned. Selv uttalte de at de kunne ha frosset i hjel hvis de hadde måttet bli natten over på grunn av kulden der oppe. Det er jo en kald bølge over landet for tiden og det er meldt snø over store deler av fastlandet og det er rød kode for mange fylker, deriblant Attiki, altså ventes det snø i Aten i morgen. vindene som har blåst over Hella...
Vi har kommet til de siste dagene i januar og det er stille her i Maleme. Vi har som alltid lille Alex her tre dager i uken og det fyller jo livene våre med glede og innhold. Jorgos spiller tavli med venner i Platanias om kveldene er fornøyd med livet. Platanias er ikke helt nedstengt om vinteren og det bor faktisk folk her ute som trenger en kafe eller en taverna på vinterstid også. Han liker at han kan hente Alex fra barnehagen og de har et veldig tett bånd de to. Nå prater han i vei, men er i følge barnehagen litt etter siden han lærer to språk. Det tenker vi at ikke er noe problem, siden han da får et "gratis" språk. Jeg jobber med norsken hans. Han forstår alt jeg sier og snakker mer og mer norsk. Vi synger norske barnesanger og ser i billedbøker. Livet i januar er jo generelt stille, men jeg har jo vært så heldig å ha min venninne Nina her også i januar. Nå har hun og vennen reist hjem. Jeg skulle vært med på et terrengløp, Retzakas Trial Run på søndag, men må droppe ...
Endelig sluttet det å regne og jeg skyndte meg ut på tur. Siden det er så vått her nå etter alt regnet, gikk jeg uten hunder i går. Det er så vakkert med all snøen som har falt på fjelltoppene og jeg kan ikke få nok. Det er ikke alle steder det er like lett å komme fram i gjørmen og sølepyttene, men jeg vet hvor det er bra å gå. Her er noen bilder fra gårsdagens tur: I dag kom Nina og hennes venn ( ja, Nina er tilbake i Nea Hora etter et opphold hjemme) for å gå tur med meg og hundene. Vi gikk opp til den tyske gravlunden og hadde en flott stund der, med te og kake og flott utsikt mot Kolimbari. Været var flott, med sol fra skyfri himmel og vi nøt stunden og utsikten. Det er så vakkert der oppe. Så gikk vi en runde i olivenlundene og hundene løp lykkelige rundt. Helt på slutten forsvant Cookie, som han gjør en sjelden gang. Vi ropte på ham. men han dukket ikke opp. Jeg tenkte at han hadde gått i forveien og det hadde han. Han ventet på oss hos den tispen han av og til...
I går var det oppholdsvær og jeg hadde helt fri fra alt. På sånne dager klør det i bena etter en skikkelig tur. Jeg tok hundene ut på morgentur og deretter dro jeg alene av gårde. Jeg gikk opp til nabolandsbyen Xamoudohori Ξαμουδοχώρι og gjennom den oppover mot sør. Her tok jeg av en sidevei som jeg har prøvd et par ganger og tenkt å prøve igjen. Veien deler seg i fem veier og jeg hadde prøvd to av dem. Her er det skikkelig gjørmete kan du tro. Det viste seg at den veien jeg tok bare sluttet i en olivenlund. Det var bare å gå videre oppover mot veien jeg ville inn på. Til slutt var det bare hjulspor og så ingenting. Jeg fant veien og kom fram til den lille kirken jeg liker å ta en pause ved. Eieren var der, han og kona holdt på å beskjære drueplantene. Jeg spurte om jeg kunne sette meg ved kirken og han var smørblid. Bare sitt hvor som helst og det er en spring med vann også. Bare drikk!! utsikt fra kirken Jeg drakk teen min og spiste nisten før jeg gikk...
Vi har hatt mange dager med regn og kalde vinder og det har vært sparsomt med lange turer. På onsdag som jeg ikke hadde Alex avtalte Nina og jeg en tur i byen. Det blåste friskt fra sør, men allikevel gikk vi ut til fyret. Når det blåser fra nord er det fint å gå utover, siden moloen tar av for vinden, men nå blåste det altså fra sør, så det merket vi vinden godt. Det er så lenge siden jeg har vært ute på moloen og det kjentes riktig godt og friskt med en tur dit igjen. Vi møtte bare en under hele turen. Det er en helt annen opplevelse enn i juli og august da man går i kø utover. Nina hadde ikke vært der ute, så for henne var det en ny opplevelse. Denne gangen er hun her med vennen sin og de har leid noe i Nea Hora for tre uker, så vi har ikke mye tid. Jeg legger her ut bildene fra turen vår på denne januardagen: Ellers var jeg i byen i går også, da jeg fulgte lillegutt hjem til mamma i Splantzia. I dag er det hviledag og det regner igjen. God helg fra Maleme.
I dag er det den 7.dagen i det nye året, en uke er gått. På denne dagen feires Jannis navnedagen. Dvs. Ioannis Ιωάννης eller Johannes som det ble oversatt til. Dette er et av de mest brukte navn i Hellas og finnes i alle slags versjoner, som John, Jan, Jon, Hans, Hannes, osv. Det er døperen Johannes som blir feiret, men det finnes en del andre Johanneser i den gresk ortodokse kirken som feires på andre dager. Den 6. januar blir Jesu dåp av døperen Johannes feires. Dagen kalles Ta Fota Τα Φώτα eller Teofania Θεοφάνεια. Det er en morsom og ganske folkelig feiring som foregår utendørs der det er vann. Elv, innsjø, brønn, sjø, hva det måtte være. Kan man ikke finne vann i nærheten, eller været ikke tillater det, kan en beholder med vann brukes. På Kreta er det jo sjø nok og på de fleste strender møtes vinterbaderne og en prest kommer og kaster et kors uti. I alle havner, store og små blir det feiret med pomp og prakt. Jeg gikk ned i havna i går formiddag der det sto...
Her ser du hele familien: Bestefar Rao, bestemor Indira, deres døtre med menn og barn og to nevøer. Familien bor i Kanada, men foreldrene er født i India.
Vi tok en enkel runde uten trapper eller vanskeligheter siden bestemor hadde litt problemer med bena.
Den ene av døtrene sto for bestillinger og hadde funnet hotellet, byvandringen og tavernaen. Hun gikk med telefonen og ordnet opp. GS Tours hadde fått gode kritikker, så derfor valgte hun oss.
Vi tok hele runden i smug og bydeler, med synagogen, flere kirkebesøk, på fotoutstilling, tur opp på muren på begge sider, nederst ved moloen, og sist men ikke minst, tavernabesøk!!
.jpg)
Kommentarer
Legg inn en kommentar