Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 41år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Familievandringer
Hent link
Facebook
Twitter
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Jeg har lovet deg et nytt innlegg fra Sitia, og det får du, men først dette fra ukens vandringer! På mandag klokka 15 da Jorgos og jeg var i vakre Mohlos mellom Sitia og Agios Nikolaos, ringte de fra kontoret og lurte på om jeg kunne ta en byvandring klokka 19!!
Det var en familie på åtte voksne og fire barn som hadde ringt og bestilt tur. Full panikk, hvem kunne ta dem? Vi sa ja, ( sjåføren måtte jo få meg hjem i tide, så han måtte være enig!) og raste hjem på tre timer.
Her ser du hele familien: Bestefar Rao, bestemor Indira, deres døtre med menn og barn og to nevøer. Familien bor i Kanada, men foreldrene er født i India.
Barna var fra fire til elleve og fettere og brødre. Hele familien var veldig positive og glade og det var en fryd å ha dem med rundt. Vi måtte ta det i et rolig tempo så bestemor Indira kunne klare det, og minstemann ble båret en del. Barna deres læres opp til å være med på alle slags aktiviteter, ikke bare på barnas premisser og disse guttene var godt oppdratt, og klaget ikke på noe.
vi forlater GS Tours kontor,
Vi tok en enkel runde uten trapper eller vanskeligheter siden bestemor hadde litt problemer med bena.
Helt på slutten måtte de riktignok ned trappen fra muren som ender opp akkurat midt i tavernaen Strata i Portou gata hvor de hadde bestilt bord, men vi fikk henne ned trappen og plassert ved et bord og hun bare smilte!!
familien plasert på Strata taverna,
Her ser du siden i blokken min hvor Anik på åtte har skrevet ned alle navnene, godt hjulpet av pappa.
Den ene av døtrene sto for bestillinger og hadde funnet hotellet, byvandringen og tavernaen. Hun gikk med telefonen og ordnet opp. GS Tours hadde fått gode kritikker, så derfor valgte hun oss. Jeg lo mye sammen med dem, og nøt selskapet.
På onsdager er det jo alltid like spennende å se om det kommer noen. Denne uken hadde jeg fått vite at to hadde meldt seg på online. Det viste seg å være kusinen til en gammel venninne, med hennes mann fra flotte Senja i Nord- Norge. Thone og Yngve var bare glade for å få en privattur og vi hygget oss denne kvelden. Praten gikk livlig ombåde Kreta, den historie og Senja!
Vi tok hele runden i smug og bydeler, med synagogen, flere kirkebesøk, på fotoutstilling, tur opp på muren på begge sider, nederst ved moloen, og sist men ikke minst, tavernabesøk!!
i den katolske kirken i Halidon,
utenfor Agion Anargiron,
på fotoutstilling,
Første gang denne sesongen. Maten er lokal, stedet rolig på en hverdagskveld, med stemning og god service.Tavernaen heter " I Avli ton Thavmaton" som betyr, Undrenes gård,som i gårdsplass, hage.
på den lokale tavernaen i Splantzia,
vi fikk youghurt med syltet appelsin etterpå
Vi håper på mange flere kvelder der med vandrere fra alle land.
Ikke glem forøvrig at GS Tours arrangerer tur til Douliana, Almirida og Fres på mandager på dagen ( med meg), og matlagningkurs på kveldene. Man må jo være minst fire for at det skal bli tur, så finn noen venner og meld dere på!! Les mer på min side: http://hverdagsliv-pa-kreta.webnode.com/
eller her:
https://fabulouscrete.com/tour/douliana-almyrida-nature-walk/
https://fabulouscrete.com/tour/cooking-lessons-the-real-cretan-cooking-experience/
Jeg hadde en fetter, eldre enn meg, en jeg som opp til som liten. Jeg var den minste av fettere og kusiner i mors familie. Bjørn og Ulf var de to eldre fetterne våre. Vi møttes for det meste i familieselskaper og jeg husker at han bar meg på skuldrene sine rundt i Drammen på et av våre besøk hos dem. Vi var fire kusiner og de to fetterne. Mor hadde tre brødre, Johan, Brynjulf og Leif. Brynjulf var Bjørn og Bentes far, Leif Ulfs far og så Julie mor til Liv, Gro og meg. Johan fikk ingen barn. I ungdommen dro Bjørn i militæret husker jeg og siden gikk han på lærerskole. Jeg reiste til Risør og så Kreta. Han slo seg ned i Trøndelag etter hvert og vi traff hverandre sjelden. Alle de fire søsknene døde etter hvert og vi var den eldste generasjonen i Kolstad familien. Min søster Liv døde i 2002, 48 år gammel, som den første av oss. Livet gikk sin skjeve gang og både Bjørn og jeg fikk tre barn hver. Jeg hadde ingen kontakt med ham, uten når vi møttes en sjelden gang. Jeg startet opp bloggen
Bildet er tatt tirsdag kveld og er uten filter. Her har det skjedd litt av hvert de siste dagene. Vi har hatt varme og støvfylte dager denne uken. Tirsdag startet med støv i luften og varm vind og utover dagen ble det bare verre og verre. Hele verden lå i et rart oransje lys og det var slitsomt å være ute, med alt støvet som blåste inn i øynene. slik så verden ut på formiddagen, og på kvelden, I går snudde vinden igjen og verden var normal. Tirsdag var også dagen for store branner, den største ved marinestasjonen i Souda, der det brant i en liten furuskog ved husene og skolen deres. Det var full panikk og husene og skolen ble evakuert. Heldigvis klarte brannvesenet å slukke brannen og ingen hus brant og ingen ble skadet. Det var også en mindre brann på ettermiddagen. Ikke så merkelig med den vinden og varmen. Det har også vært en stor jordskjelvøvelse her, med brann og redningstjenesten, ambulansene, hæren, Røde Kors, fjellklubben EOS og politi involvert. Vi fikk alle melding på m
Det var fint å være i Norge, fint å treffe venner og familie, godt å være sammen. Og godt å være hjemme igjen. Jeg reiste jo fra et frodig Kreta og dro opp til et kaldt Norge. Det snødde mens jeg var der, men så kom våren for fullt rett før jeg dro tilbake. mormor, Sebastian og farmor på søndagstur, Turen nedover gikk fint, men jeg er ikke særlig glad for denne tidlige avgangen på tirsdager. Jeg hater å stå opp klokken 03.30 for å rekke det første flytoget fra Sandvika. Det var 0 grader da jeg dro. Flyet var fullt og turen gikk helt fint. jeg fikk lukket øynene litt. snøen har nesten smeltet, På flyplassen i Hania la jeg merke til at det er to minibanker eller ATM inne i bagasjehallen, begge fra Euronet. IKKE bruk disse!! Ta dem som er fra en gresk bank, så betaler du mindre til banken. Dette gjelder alle steder i Hellas. Disse ATM ene er overalt. Ute i ankomsthallen er det flere minibanker fra greske banker. Vel framme tok jeg en taxi til Splantzia. Jeg spurte sjåføren om jeg kunn
Jeg har vært barnevakt for lille Alex på lørdag kveld og overnattet i byen. Han synes at det var ok helt til han skulle sove, da trengte han mamma. Ikke fordi han trengte pupp, han fikk nok melk på flaske, men mormor er ikke det samme som mamma! Hun var nede på torget på taverna og kom raskt hjem. Da kunne han jammen smile igjen! Så sovnet han med en gang og hun gikk igjen. Ja, ja, en får gjøre så godt en kan. I dag tok jeg en runde i havna på vei til bussen og det var mye liv. Været var deilig, luftig vind, men sol. De lokale går kledd etter kalenderen, det er april, det kan fort bli kaldt, mens turistene går i sommerklær, sånn generelt. Man hører nok sin egen mor spørre før man går ut: Πήρες ζακέτα; Pires zaketa? Tok du med jakke? alltid lurt å ta med jakke! Jeg nøt runden min, det er lenge siden jeg har gått tur i havna faktisk. speidere på søndagstur i byen, Jeg kjenner at jeg kan savne Splantzia og Gamlebyen, men jeg elsker Maleme. her ligger nå Κουζίνα ΕΠΕ, veldig kjent spises
Her kommer en liten rapport fra årets påske. Den ble innholdsrik for oss. Fredag var jeg en tur i byen og her ser dere noen av de mange lambadaene λαμπάδες som de selger før påskeaften. Alle barn får en av gudmor, gudfar eller foreldre til å ha med i kirken lørdag natt. Da deler man flammen med hverandre i det presten sier: "Kristus er oppstanden" Χριστός ανέστη. Men tilbake til fredag. her er Jesu kiste blomsterpyntet klar til å bæres rundt, Vi har en tradisjon i familien at vi møtes og går med prosesjonen som går ut fra kirken i Splantzia og følger den til Koum Kapi. Michelle har jo ikke vært her på mange år til påske og hadde lyst til å gå med sin lille sønn. jeg fikk lurt Kristin og Hilde med også, de er her på ferie med mennene sine. Gutta ville ikke være med rundt. Vi møtte Jorgos søster og niese midtveis. Her er noen inntrykk fra langfredagskveld i Koum Kapi: Lørdag var jeg bare hjemme i Uglehuset hele dagen og slappet av. Vi hadde planlagt å gå til kirken her ved
I dag har jeg vært på tur igjen, med hundene og med et nytt bekjentskap, Edith og Arne. Vi har sendt e-poster i flere år, de leser bloggen men er ikke på Facebook, så da sender Edith en e-post i ny og ne. Denne gangen lurte hun på om vi kunne treffes. De bor i Nea Hora på denne ferien og leier bil, så de kom kjørende ut hit. Vi fikk en fin tur, på en fin dag. Passelig temperatur for turgåing og hyggelig selskap, kan det bedre bli? Vi startet ut fra Maleme via den ene kirkegården og gikk gjennom landskap med mange sitrusfrukttrær og avokado og andre trær. Hundene løp lykkelige rundt og vi kikket på naturen og pratet i vei om Kreta og alle turene de har vært på her på øya gjennom de siste 22 årene. Jammen har de opplevd mye, for de liker å dra utenfor allfarvei og leter etter det autentiske. De likte landskapet og turen. Vi tok en pause på høyden ved kirken, før vi ruslet gjennom Xamoudohori Ξαμουδοχώρι på vei tilbake til Maleme og kysten igjen. De tok seg tid til et lite stopp i U
Vi er inne i gresk påske uke, Megali evdomada Μεγάλη Εβδομάδα som den heter på gresk. Hver dag heter megali μεγάλη foran, den store.... På søndag, palmesøndag Kiriaki ton vaion, Κυριακή των Βαΐων var det et løp ved Elafonisi. Bussen som var satt opp for oss kjørte fra busstasjonen klokken 07. Litt tidlig synes vi alle, men vi ville jo delta. For meg er bussen eneste mulighet. Turen bort gikk fint, vi hadde det hyggelig i bussen. Med var Kosti som alltid er med med sin mor. Han har en form for psykisk utviklingshemming og hadde en kamerat med på denne søndagen. De svømmer for Hania i konkurranser for utviklingshemmede og trener nesten hver dag. Mor er med på alle arrangementer enten det er løping eller svømming, alltid med bussen. Tøff dame, med masse tålmodighet. Kosti er med helt til venstre i bildet, Vi fikk utdelt t-skjorter og nummer+ en tøyveske og så ventet vi. Det var 300 påmeldte. 200 års markering De som løp 18.5 km, startet før oss. Det var også et barneløp, 1 km, og det va
I dag har jeg vært på tur i Imbros ravinen som guide. Aldri for sent å prøve noe nytt! et amerikansk par hadde leid inn både guide gjennom ravinen og sjåfør. Dimitris fra GS Tours kjørte oss som vanlig, og satte oss av ved starten av ravinen. Fra sentrum av Hania tar det litt over 1 time dit. Greg, Alexis og Dimitris, ved inngangen til ravinen, Alexis og Greg var på en 3 ukers Hellasferie, med fullt program. Et amerikansk reisebyrå hadde lagt opp hele turen for dem, og solgt dem denne turen. Men de hadde nok ikke fått nok informasjon på forhånd. Hun hadde ikke gode nok sko oppdaget hun ganske raskt, og vi gikk virkelig langsomt så hun ikke skulle skli. Senere fortalte hun at hun hadde fått to "nye" knær!! fin vei og svak helling nedover, fra begynnelsen, veien skimtes øverst, ravinen er full av geiter, her en som klatrer i fjellveggen, vi gikk i langsom fart nedover, smalt i ravinen enkelte steder, Stakkars dame, hun slet
Kalo mina, καλό μήνα. 1. april i dag og jeg er klar for flytur i morgen formiddag. Et siste innlegg før jeg drar og blir borte i 14 dager. I går var jeg på nok en søndagstur med Platanias kommune. Vi skulle møtes i landsbyen Spilia, som ligger rett sør for Kolimbari. Jeg tok bussen nesten fram til Kolimbari og gikk derfra bort til møtestedet. Det var oppmøte klokken 16 og det samlet seg ganske mye folk. Hunder og barn og ellers glade turgåere. jeg traff noen fra byen, til og med en familie fra Splantzia. Vi møttes på plassen der tavernaen er i sommerhalvåret. Vi fikk en innføring i hva vi skulle se på turen og så la vi i vei. Røde Kors var med som vanlig på disse søndagsturene. Først gikk det oppover på en bred asfaltert vei mot neste landsby og hulen over Spilia Σπηλιά. Flott utsikt på hele turen over området rundt, sjøen og fjellene. Spilia betyr hule eller grotte på gresk. I denne hulen sies det at Johannes Eremitten Ιωάννης ο Ερημίτης bodde noen år på 1600 tallet. Han og 98 an
Du blir sikkert like forvirret som jeg ble av disse greske stedsnavnene. Heter det Chania uttale Sjaaania, eller Hania uttale Haniaaaaa? Det siste er riktigst. Du kan også finne i norsk oversettelse av navnet Khania. Hvorfor er det sånn? Her har du det greske alfabetet, med de store og de små bokstaver som er høyst forskjellige: La oss kikke litt; Αα alfa,uttales som A , Ββ-vita, uttales V, Γγ, gamma (stemt g)- G eller J , Δδ delta-stemt D , Εε, epsilon-E , Ζζ zita- Z , Ηη- ita I ,Θθ, thita- TH , Ιι, jota- I, Κκ, kappa- K, Λλ, lamvda- L Μμ, mi-M , Νν,ni- N , Ξξ,ksi-KS , Οο, omikron-Å , Ππ,pi-P , Ρρ, rå-R, Σσς, sigma-S , Ττ, taff- T, Υυ, ipsilon-I , Φφ, fi-F , Χχ,ksi-stemt H , Ψψ,psi -PS, Ωω,åmikron-Å I tillegg finnes to ier til: ΙΕ ιε,οι Altså har vi Υ υ, Ι ι, Η η, ΟΙ οι, ΕΙει alt dette er ier. Som i Sitia som skrives Σητεία, med to av iene. Sitia ,Σητεία. Og Iraklio som skrives Ηράκλειο.derfor skrives det Heraklion siden de som oversatte kart ikke visste at h var i , nen i
Kommentarer
Legg inn en kommentar