Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 41år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Pierra Creta 2017
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Kristoffer, norske Ane og Morten,
Som jeg skrev i innlegget om ski i Hellas, så skulle det arrangeres et skirenn for tredje gangen her på øya, og to nordmenn skulle være med. Du kan lese her:http://audoymyr.blogspot.no/2017/03/ski-i-hellas.html
Mine "utsendte medarbeidere" far og sønn Morten og Kristoffer sitter nå på flyet på vei hjem til Steinkjer! Her er bilde fra møte vårt før de dro til Anogeia oppe ved foten til Psiloritis:
samling i solen på seilforeningen,
min utsendte medarbeider Morten i Hania,
Dette er det Morten selv skriver fra helgen og deres opplevelse av hele arrangementet. De hadde stor glede av både den greske gjestfriheten og all moroa grekerne alltid lager til! De bodde på et hostell i Anogeia sammen med andre deltagere og var fornøyde med det. Overnatning, avslutningsfesten, buss til og fra parkeringsplassen og rennet var med i prisen. Mortenog sønnen hadde ski og snøbrett med fra Norge, og det vakte selvsagt oppmerksomhet at de kom helt fra Norge for å stå på ski!! Pierra Creta ble arrangert for tredje gang denne helgen 4. og 5. mars 2017.
morgen i Anogeia,
Her kan du lese hans ord med hans egne bilder:
På
lørdag var det løp for alle de hadde vært med på ski opplæringen
de tre siste helgene. Over 100 hadde vært med på opplæring. Ca 20
var med på løpet.
På åpningssermonien på lørdag kveld fikk alle
utenlandske deltakere opp på scenen og ta i mot et "hvitt
tørkle" som tegn på at de ble "æresborger"(vi kalte
det det ) Her ble også løypa gjennomgått.
de norske "æresborgerne",
Det
var 100 deltagere på løpet på søndag, som var delt inn i to
klasser. Klasse-A og klasse-B. A er da litt lengre og brattere enn B.
Vi gikk da i B-klassen.
Morten i sporet,
Tre norske , to finske, en svensk og en dansk
( men hun er gresk/dansk og er med i skiavdelingen av fjellklubben
her). De andre bor i Aten / Hania. Og en som bor i Oslo, men er
gresk! Det var deltakere fra åtte nasjoner.
Løypa
er slik at vi starter først med å gå opp en lang stigning både A
og B. Nesten opp til toppen på Psiloritis.
Der deler A og B seg. Så
kjører du en lang bakke ned. Går så en kort bakke opp. Så en ned
før siste bakken opp til rakiservering på siste toppen.
Da har du
siste nedfart igjen og hvor du blir heiet i mål med bjeller og
speaker som heier på.
Intervju
etter målgang er også med. (3 etapper opp og 3 etapper ned) Alle
bodde i Livadia eller Anogeia. Det gikk busstransport mellom stedene.
Vi gikk siste km etter busstoppen opp mot startområde. Det var mye
folk oppe ved starten. Alle fikk også vann og banan og baguett etter
kommet i mål.
noen stilte i ballettskjørt!
Frokost
ble servert på Hostellet i Anogeia søndag morgen. Etter løpet var
det premiering ved målområdet før tilbakereise til Anogeia. Litt
hvile før avslutningseremoni på taverna i Anogeia. Med kretisk
musikk og dans. Premiering av de beste i forskjellige klasser. Det
var også stort måltid med vin, brus, vann. 10 forskjellige retter
var det på avslutningsmåltidet. En av de store sponsorene var det kretisk/norske ølet Solo. Det ble delt ut capser til vinnerne og det var smaksprøver under avslutningsmiddagen.
Kristoffer sto på snøbrett og vant en flaske raki, ved utdelingen,
Fra Tyskland /Østerrike de som
vant tror jeg. Men greske deltakere var hakk i hæl. De andre er
bedre til å kjøre ned, men grekerne tar de igjen oppover. Håper
fjellskirenn /Randonee blir med i OL om 5 år. Da har Hellas en stor
sjanse til å ta OL medalje i en vinteridrett.
lang og svett vei opp, fort ned igjen,
Constantinos
som har laget filmen Frozen Ambrosia, var der hele tiden og filmet
mye. Han vil komme ut med nye filmer fra Kreta. Og likedan ny
Internett side som viser ski mulighetene i Hellas. Han snakket også
varmt om det å få til helårsferie på Kreta.
skifilmer Constandinos med Kristoffer,
mandag morgen og avskjed i Anogeia,
Vi møttes i byen i går kveld, og hørte dem fortelle! Tøffe karer og vedig postitivt. De vil være med om to år igjen sier de, rennet holdes annet hvert år. Her er mine bilder med Kristoffer, Jorgos, Morten og medlem av Hanias fjellklubb, fjellskiløper og med på å arrangere rennet Manolis som vi fant i går kveld! Les mer om arrangementet og se flere bilder på Facebook gruppen Pierracreta.
Juletretenning i havna i år, Det er den tiden på året, da vi samles om juletre, julepynt og familie. Her i landet har utviklingen vært stor når det gjelder julefeiring fra tidlig 80 tall da jeg kom til landet. I Sitia de første årene var det knapt med julepynt og alle feiret nyttår hjemme med familie og venner. De spiller kort fram til midnatt. På 2000 tallet ble det forandringer med kommunene som tar seg av fyrverkeriene og sang og musikk hele kvelden fram til midnatt. Dette er jo en stor forandring og flott for alle som ikke har noen fest å gå til. Her i byen er det fullt av folk, familier med barn, eldre, unge og fra alle nasjoner. Tradisjonelt sett feiret man nyttårsaften med julegaver under treet og god mat og drikke. Dessuten hadde man en båt i stedet for juletre og det er det blitt mye av igjen. Båter som står på land og er pyntet og juletrær overalt, men ikke ekte trær. Julenissen heter Agios Vasilis (Άγιος Βασίλειος) Αγιος Βασίλης og kommer på nyttårsaften med gaver...
Nå nærmer det seg reisen min til Oslo på søndag. Jeg skal fly opp med Aegean som har direkte fly fra Aten til Oslo søndag, tirsdag og torsdag i vinter. Riktignok er avreisen klokken 06.00 fra Hania Χανιά,, men så er man framme 11.30. Der venter barnebarnet Sebastian på mormor og mine to døtre. Jeγ blir to uker denne gangen. Vi skal nok kose oss i ferien og jeg har tenkt å bare nyte familien og ta det med ro. Jorgos er ikke så glad for at jeg drar( som alltid), men han vet jo at jeg må dra opp til familien i Norge. Han tenker alltid på at han skal greie hunder og katter alene. Hundene klarer han fint, de er jo også blitt mye roligere nå, så det går bedre å ha dem alene. Selv vil han jo ikke reise noe sted, mens jeg har alltid et sted jeg skulle vært. Det skjer ikke så mye her om dagen, men noen turer har jeg vært på og jeg legger ut bildene fra gårsdagens tur til Gerani Γεράνι og tilbake. Denne turen gikk jeg alene og gikk ned til stranda i Gerani og jeg stranda og strandpro...
Fra Iraklio i dag, Vi er inne i en periode med masse regn og tordenvær. Stakkars Cookie skjelver og er livredd hver gang det tordner. I går hadde vi et voldsomt tordenvær som varte i flere timer her ute langs nordkysten. Temperaturen har sunket betraktelig og det blåser fra nord. Her er dagens bilder: Vi har sluppet unna det verste uværet, lite flom i Hania- området heldigvis. Her må jeg skyte inn at kommunene har blitt flinkere til jobbet hardt med forberedelsene til uvær og eventuell flom og sånn blir mye unngått på grunn av forebyggende arbeid. Denne helgen har det vært en del uro her, men også hyggelige nyheter. Bøndene og husdyrbøndene har blokkert hovedveiene i hele landet med sine traktorer og lastebiler. De blokkerer i en halvtimes tid av gangen, så lar de bilene kjøre, og blokkerer igjen. Dette er noe de gjør hver vinter, for å minne politikerne om hvor dårlige forholdene er for dem. De kom med nyheten om at de skulle blokkere inngangen til flyplassene...
Desember er her, første vintermåned og det regner heldigvis. I natt hadde en natt med mye tordenvær og Cookie var livredd. Han skalv hele tiden og strevde med å sove. I dag har vi regn og det var bare grått fra morgenen av. Det har regnet veldig mye i Attiki (Aten området) der det var oversvømte veier og store problemer i trafikken. Vi fikk farevarsel på telefonen i går kveld om farlige forhold i natt i Hania området, men det gikk bra. Det ventes farlige forhold rundt om i landet de neste dagene. Her klarnet det opp i fire tiden og etter det har det vært opphold, men det vil nok regne igjen i natt. Jeg har vært ute og fotografert på turen med Leo: På mandag var det teater her i Maleme, på kulturhuset. En forestilling som reiser øya rundt, Kretas eget teater som setter opp stykker et par, tre ganger om året. De er som oftest innom her hver gang. Slett ikke verst å ha det rett over veien! Stykket var bra, en riktig morsom gresk komedie, jeg lo og koste meg. Det er p...
I går ble det holdt en stor fest her ved kirken i Maleme. Det var ungdommene som driver en kulturforening som arrangerte. I forbindelse med tenning av juletreet ( et tre som vokser ved kirken og som de pynter med lys og stjerne i toppen), var det arrangementer for barn, julebasar, mat, drikke og musikk til langt på natt. Michelle og Alex kom ut og hun var imponert og han veldig interessert, men litt redd for hoppeslottene. Julenissen syntes han var spennende, han er opptatt av julenissen som han har sett på tegninger og julepynt. Her var han og ga han en gave til og med!! Vi så på barneteater inne i kulturhuset og han fulgte spent med på papous arm. Det var veldig mye folk til stede, i alle aldre og massevis av barn. Etter at ordføreren hadde kommet og sagt noen ord, ble treet tent og så var det fyrverkerier. Så begynte et band å spille gresk rock fra 80 og 90 tallet og folk sang med. Det eneste som kostet noe, var souvlaki og alkohol, ellers var alt grat...
I går gikk jeg en tur på egenhånd. Jeg trengte virkelig å gå litt lengre enn bare rundt i nabolaget og uten hundene. Det har regnet ganske mye over flere dager og da rekker det ikke tørke og det er gjørmete overalt i olivenlundene. Jeg er sikker på at hundene har savnet turene våre, men i morgen skal vi ut å gå litt lenger. Jeg bestemte meg for å gå på asfaltveier for å unngå gjørmen. Jeg startet med å gå opp til landsbyen Kondomari Κοντομαρί. minnesmerket der alle de mannlige innbyggerne ble skutt av tyskerne juni 1941 Så fortsatte jeg veien oppover til Xirokambi Ξιροκάμπι som ligger øverst oppe i åsen. Det var lenge siden jeg hadde gått den veien opp. Jeg liker utsikten og trærne langs veien. Det var ingen trafikk på denne onsdagen, men olivenhøsting overalt hvor jeg gikk. Det var skyet, men lite vind og en perfekt dag for en lengre tur. Vel oppe satte jeg meg i den parken jeg liker så godt der oppe. Jeg plukket noen koumara κούμαρα som det heter på gresk og ...
I dag regner det her i Maleme, temperaturen har sunket og det er høstvær. Det er nok ikke så lenge før vi må fyre i pelletsovnen igjen. Da er det hyggelig å være inne og å se på regnet innefra. Noen turer med hundene blir det jo, men ikke de lange. Hania er julepyntet og her er noen bilder fra på torsdag da jeg og Alex først var i byparken, Kipos der han kysset og klemte trærne med de fine lysene og så gikk jeg en tur i havna etterpå: Vi nærmer oss første vintermåned og det er meldt kaldere og regn utover. Det fine været har gjort at innhøstingen av oliven har stått på for fullt og eierne er fornøyde. November har vært flott og jeg har benyttet hver anledning til å gå på tur og å bade. I går var jeg på tur i Agii Apostoli med Nina og vi hadde en flott tur og et deilig bad. Det er så deilig der ute nå som strendene er nesten tomme, med glade vinterbadere, turgåere og dem som elsker å møtes på strandkafeene. Det er jo ikke det at det ikke er folk på strendene, men solsen...
Jeg tenker på det å være norsk kontra det å være gresk, hvordan man utvikler seg og hva som former en. Jeg tenker at, ja, jeg har forandret meg, jeg er kanskje mer som en greker enn jeg var da jeg kom for over 40 år siden( nærmer seg 43 år), men gresk blir jeg aldri. Her sier man at greker blir du, du fødes ikke som en. Jeg er ikke enig, og det er bare ett uttrykk, ikke alle tenker sånn. Ja, jeg bruker hendene mer, snakker mye høyere, blir fortere sint kanskje, men i bunn og grunn er jeg norsk. Det jeg lærte på skolen og hjemme, speider, kor og andre aktiviteter, formet meg. Livet på Røa, mitt barndomshjem, kirken, årene på Voksen skole, de er grunnpilarene i livet mitt. Da jeg flyttet til Kreta, var jeg 25, ganske moden og sterk, likte å utfordre meg selv, var uredd og nysgjerrig. Samtidig var jeg litt reservert, det har jeg alltid vært. Det var jo et liv på siden av det greske de første fem årene i Sitia. Når du ikke snakker språket, ikke kan lese avisen, følge med på nyhetene,...
Vi nærmer oss slutten på november og vi nyter det fine været og lille Alex, den nye kattungen, som vokser og Mons som både kommer og går. Mons stakk ut en kveld og var borte i over en uke. Vi trodde kanskje at han hadde fått et nytt hjem, var skadet, eller bare hadde stukket av, så dukket han opp igjen! Hverken medtatt eller spesielt sulten, men han har holdt seg hos oss siden. Stikker ut så vidt det er, men er raskt hjemme igjen. Han har blitt venner med de andre dyrene i huset og freser nesten ikke lenger. Lille Alex har vært litt redd for Dias, men nå kan han til og med sitte ved siden av han på sofaen, så lenge Dias sover altså. Alex, Leo og Dias, Det går en virus i barnehagen, så han var hos oss hele dagen i går og vi koste oss masse. Var på tur på stranda og hilste på geitene vi har her i Maleme. På ettermiddagen gikk vi på lekeplassen og der traff han en jente på 2 1/2 og ville klemme henne. De var så søte. På mandag hadde vi lekebilen hans med og han kjørte ru...
Det har opp igjennom vært en stygg tradisjon på Kreta, vendetta. Her på øya er det alltid to familier som er i krig med hverandre. Som oftest starter det med en uenighet om eiendom i en landsby langt utenfor byene. Det vanligste er at denne uenigheten går i arv i generasjoner. Før i tiden var det ikke noe eiendomsregister her på øya og ofte ingen papirer på hvem som eide hva. Slik begynte ofte krigen om et jordstykke, som begge familiene mente tilhørte dem. Dessverre har det alltid vært lett tilgang på våpen her på øya og da ble det ofte avfyrt skudd som drepte. Deretter skulle familien til den drepte hevne seg på den andre familien og drepte en av dem. Som oftest kom gjerningsmennene i fengsel og så fortsatte krigen med de som var ute. I de senere årene har det heldigvis blitt mindre av det og har vært et viktig tema å få slutt på denne meningsløse tradisjonen. Det offentlige jobber hardt for å stoppe dette og de unge tar avstand og flytter bort for å slippe unn...
Kommentarer
Legg inn en kommentar