Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 43 år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Pierra Creta 2017
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Kristoffer, norske Ane og Morten,
Som jeg skrev i innlegget om ski i Hellas, så skulle det arrangeres et skirenn for tredje gangen her på øya, og to nordmenn skulle være med. Du kan lese her:http://audoymyr.blogspot.no/2017/03/ski-i-hellas.html
Mine "utsendte medarbeidere" far og sønn Morten og Kristoffer sitter nå på flyet på vei hjem til Steinkjer! Her er bilde fra møte vårt før de dro til Anogeia oppe ved foten til Psiloritis:
samling i solen på seilforeningen,
min utsendte medarbeider Morten i Hania,
Dette er det Morten selv skriver fra helgen og deres opplevelse av hele arrangementet. De hadde stor glede av både den greske gjestfriheten og all moroa grekerne alltid lager til! De bodde på et hostell i Anogeia sammen med andre deltagere og var fornøyde med det. Overnatning, avslutningsfesten, buss til og fra parkeringsplassen og rennet var med i prisen. Mortenog sønnen hadde ski og snøbrett med fra Norge, og det vakte selvsagt oppmerksomhet at de kom helt fra Norge for å stå på ski!! Pierra Creta ble arrangert for tredje gang denne helgen 4. og 5. mars 2017.
morgen i Anogeia,
Her kan du lese hans ord med hans egne bilder:
På
lørdag var det løp for alle de hadde vært med på ski opplæringen
de tre siste helgene. Over 100 hadde vært med på opplæring. Ca 20
var med på løpet.
På åpningssermonien på lørdag kveld fikk alle
utenlandske deltakere opp på scenen og ta i mot et "hvitt
tørkle" som tegn på at de ble "æresborger"(vi kalte
det det ) Her ble også løypa gjennomgått.
de norske "æresborgerne",
Det
var 100 deltagere på løpet på søndag, som var delt inn i to
klasser. Klasse-A og klasse-B. A er da litt lengre og brattere enn B.
Vi gikk da i B-klassen.
Morten i sporet,
Tre norske , to finske, en svensk og en dansk
( men hun er gresk/dansk og er med i skiavdelingen av fjellklubben
her). De andre bor i Aten / Hania. Og en som bor i Oslo, men er
gresk! Det var deltakere fra åtte nasjoner.
Løypa
er slik at vi starter først med å gå opp en lang stigning både A
og B. Nesten opp til toppen på Psiloritis.
Der deler A og B seg. Så
kjører du en lang bakke ned. Går så en kort bakke opp. Så en ned
før siste bakken opp til rakiservering på siste toppen.
Da har du
siste nedfart igjen og hvor du blir heiet i mål med bjeller og
speaker som heier på.
Intervju
etter målgang er også med. (3 etapper opp og 3 etapper ned) Alle
bodde i Livadia eller Anogeia. Det gikk busstransport mellom stedene.
Vi gikk siste km etter busstoppen opp mot startområde. Det var mye
folk oppe ved starten. Alle fikk også vann og banan og baguett etter
kommet i mål.
noen stilte i ballettskjørt!
Frokost
ble servert på Hostellet i Anogeia søndag morgen. Etter løpet var
det premiering ved målområdet før tilbakereise til Anogeia. Litt
hvile før avslutningseremoni på taverna i Anogeia. Med kretisk
musikk og dans. Premiering av de beste i forskjellige klasser. Det
var også stort måltid med vin, brus, vann. 10 forskjellige retter
var det på avslutningsmåltidet. En av de store sponsorene var det kretisk/norske ølet Solo. Det ble delt ut capser til vinnerne og det var smaksprøver under avslutningsmiddagen.
Kristoffer sto på snøbrett og vant en flaske raki, ved utdelingen,
Fra Tyskland /Østerrike de som
vant tror jeg. Men greske deltakere var hakk i hæl. De andre er
bedre til å kjøre ned, men grekerne tar de igjen oppover. Håper
fjellskirenn /Randonee blir med i OL om 5 år. Da har Hellas en stor
sjanse til å ta OL medalje i en vinteridrett.
lang og svett vei opp, fort ned igjen,
Constantinos
som har laget filmen Frozen Ambrosia, var der hele tiden og filmet
mye. Han vil komme ut med nye filmer fra Kreta. Og likedan ny
Internett side som viser ski mulighetene i Hellas. Han snakket også
varmt om det å få til helårsferie på Kreta.
skifilmer Constandinos med Kristoffer,
mandag morgen og avskjed i Anogeia,
Vi møttes i byen i går kveld, og hørte dem fortelle! Tøffe karer og vedig postitivt. De vil være med om to år igjen sier de, rennet holdes annet hvert år. Her er mine bilder med Kristoffer, Jorgos, Morten og medlem av Hanias fjellklubb, fjellskiløper og med på å arrangere rennet Manolis som vi fant i går kveld! Les mer om arrangementet og se flere bilder på Facebook gruppen Pierracreta.
I år er det 43 år siden jeg ankom øya med min da 2 1/2 år gamle datter Stine. Vi ankom en tidlig morgen i begynnelsen av februar i 1983. Da hadde vi reist i 10 dager gjennom Europa med tog og båt. Tidlig morgen i Iraklio steg vi av fergen og gikk bort til busstasjonen og første buss gikk til Sitia, så det ble Sitia! Vi ble 5 1/2 år i der, flotte år, en bra barndom for Stine. Denne byen hadde og har lite trafikk og et fint havneområde hvor vi tilbrakte mye tid. Stine hadde sine venner og jeg mine. Jeg traff ungdommer fra hele verden som var ute og reiste som meg, og unge som hadde slått seg ned i Sitia, enten av kjærlighet eller bare likte seg der. Noen kom og jobbet en periode og dro igjen, andre var etablerte der med familie etter hvert. Gode år, jeg elsket Sitia( det gjør jeg enda) men det ble for kjedelig der for meg og vi flyttet på oss igjen. Jeg hadde bestemt meg for Hania, som jeg fikk anbefalt av greske venner) og vi flyttet hit uten å kjenne noen her i byen. Septem...
Aller først: Tusen takk for alle de rørende god bedring hilsenene jeg har fått den siste tiden, det varmet. Nå er jeg bra og kan se tilbake på det og tenke på hvor heldig jeg er som har små problemer som går over igjen. TUSEN TAKK!!! Vi er midt i februar og været forandrer seg fra dag til dag. Den ene dagen regner det, neste dag er det strålende sol og varmt, så har vi afrikastøv i luften og kan problemer med vinden som brenner i halsen og vi får støv i øynene. Så regner det igjen og i dag er det vinden som er mest framtredende. Vi hadde 15 grader her i dag, men vinden gjorde at det kjentes kaldere. Det har blåst siden i går, i natt blåste opp til storm her og det var forbud for fergene å forlate Pireus og her ligger det flere store lasteskip ankret opp siden søndag på grunn av vinden. lasteskipet skimtes i sjøen, Den ene dagen går vi uten jakke, neste dag blåser det og kjennes kaldere, så regner det en hel dag. På mandag hadde vi deilig vær og jeg tok Alex med på tur til lekeplas...
Jeg har skrevet om og lagt ut bilder fra den flotte mosaikkstien i Kolimbari før her på bloggen, men denne gangen tenkte jeg et innlegg bare om stien. Jeg gikk den igjen i går sammen med fire nordmenn som overvintrer i Nea Hora: Elin, Steinar, Rannveig og Kjerstin. Det var en ganske grå dag med sterk nordavind, men solen tittet heldigvis fram nå og da og vi nøt turen. Jeg kan anbefale denne turen for de aller fleste. Den er ikke lang, trappene er enkle å gå i, litt opp og litt ned, mye bortover og mange sitteplasser underveis. Man må stoppe opp å lese det som står om hvert mosaikk-kunstverk og det tar sin tid. Utsikten og naturen er flott. På denne tiden er det blomstring også. Vi så til og med en liten orkide. Stien går bort til en gammel hulekirke. Man kan gå avslutte turen derfra, eller fortsette tilbake samme vei og ta av til det de kaller botanikkstien. her tar man opp til resten av turen, tas etterpå, gå hele turen bort til hulekirken først, Den er nyere og ve...
Vi er inne i første uke i mars og verdenssituasjonen er forandret etter Israel og USAs krigføring mot Iran. Det finnes alltid mange som blir redde når en krig bryter ut i et området ikke så langt fra sitt eget land. Her er det uro i forbindelse med Kypros som mulig mål for raketter fra Iran. Hellas har sendt to krigsskip og jeg leser at Frankrike også sender et skip. Det er alltid negative reaksjoner på at vi har en amerikansk basen her. Her om dagen var det en demonstrasjon mot basen. Det ligger jo også en Nato- base her, så en del er urolige. Selv tror jeg ikke at Hania er et mål, men de har styrket sikkerheten i tilfelle terrorattakk mot basene. Vi hadde et amerikansk krigsskip, Gerald Ford her i forrige uke og byen var full av marinesoldater, både kvinner og menn. I fritiden tok en bytur og de var rundt i alle gatene. Dette skipet ligger nå utenfor Israel og det kjennes ikke bra at Kreta på denne måten er involvert. Samtidig ankommer det hele tiden nye båter med e...
Psiloritis sett fra Anogia Sist helg var det skirenn på Kreta. Det arrangeres annet hvert år og er veldig populært, også utenfor Hellas. Rennet heter Pierra Creta og holdes i området rundt Psiloritis Ψιλορήτης ved landsbyen Anogia. Ανόγεια Det var en del nordmenn ed i år også og deltagere fra mange land. 271 deltagere fra 15 land leser jeg. Man bruker randonee-ski, går opp med skiene på ryggen til der rennet starter og kjører ned. Dette er utenfor løyper, det finnes ingen slalåmbakker på Kreta. Det som gjør det så spennende og populært, er måten det arrangeres på, med arrangementer rundt, musikk, dans, raki og masse godt humør. Her er et bilde av Juha som kom fra Bærum for å delta og hans kone Anne Kristin var med uten å kjøre selv. Flere venner av meg som har hus på Kreta var med. Det er tøft at de reiser fra Norge i mars for å delta i et skirenn på Kreta!! Her bilder fra Pierra Cretas egen facebookside: Jeg leser i avisen at Samaria ravinen Σαμαρία var et av d...
I dag er det Καθαρά Δευτέρα Kathara Deftera rene mandag, dagen da fasten starter. Karnevalet er over, siste søndag var i går med store arrangementer over hele landet. Man spiser tradisjonelt sjømat, reker, blekksprut o.l., belgfrukter, bønnestuing, φασολάδα fasolada er vanlig og grønn salat, artisjokker og χαλβά, halva som er søtt uten egg, smør og melk. Matbutikkene holder åpent bare noen formiddagstimer og mange familier drar på picnic eller går ut og spiser. Drager sendes opp og dette er en typisk familiedag, hvor pappene er med hele dagen. I Άγιοι Απόστολοι Agii Apostoli var det stort arrangement, også kalt κούλουμα koloma med fasolada til alle og musikk. Veldig mange drar dit ut for å fly med drager. Det var en flott dag, med vind nok og sol. Vi hadde rekespagetti i dag og jeg var nede på stranda og fotograferte familier med drager. Her i Maleme var en taverna åpen med bare Kathara Deftera- meny. Det var fullt av folk og biler parkert overalt. Her er bildene mine...
Nå er vi vel hjemme etter karnevalet i Kolimbari og jeg hadde fotoapparatet med. Det var en varmt dag med masse støv i luften og her ser du hvordan det var: Vi gikk opp til havna der opptoget skulle starte og der alle ventet på å gå. Alt det gule i det fjerne er Malemes bidrag Minions. Eller Maleminios som de kalte seg. De skulle gå helt sist. Vi hadde denne i nabolaget fra i går: Det var mange med i dette andre karnevalet i Kolimbari og heldigvis hadde det sluttet å regne på denne søndagen. Det er jo aldri godt å vite i februarmåned, hvordan været blir. Det var mye nerver på forhånd etter så mange timers forberedelser og forventninger til dagen. Det var mange landsbyer med, fra de minste til Platanias og Kolimbari. Paliohora stilte også med et innslag fra deres opptog som skal være neste helg. Her er noen av bildene jeg tok: aller sist kom Maleme med maleminions så var det over for i år. Fortsatt god kveld.
Jeg tenker på barna og barnebarna mine der oppe i nord, med alle deres daglige små og store problemer som jeg ikke kan gjøre så mye med. Det er alltid en bakside av det å leve langt vekk fra sine kjære. Som mor og mormor synes jeg ofte at dette er tungt, men sånn er det nå engang. Jeg hjelper til så godt jeg kan og vi har god kontakt. Daniel er jo 13 og Sebastian 10 og de har ikke akkurat behov for å prate med mormor så ofte, det forstår jeg godt. Men så har jeg den minste som kommer glad og blid til oss tre ganger i uken og det gir så mye glede. Nå har han lært å si Aud og det sier han ofte. Mine hverdager er fulle av små og store smerter, men jeg har ingen livstruende sykdommer, tar ingen slitsomme behandlinger, er bare lei av disse helseproblemene. Når det så kommer en bihulebetennelse og et vondt kne i tillegg, så topper det seg og jeg føler meg sliten og lei. Jeg måtte søke hjelp for bihulebetennelsen igjen og nå håper jeg snart det er over. Jeg er jo optimist, men noen gang...
Vi har kommet til de siste dagene i januar og det er stille her i Maleme. Vi har som alltid lille Alex her tre dager i uken og det fyller jo livene våre med glede og innhold. Jorgos spiller tavli med venner i Platanias om kveldene er fornøyd med livet. Platanias er ikke helt nedstengt om vinteren og det bor faktisk folk her ute som trenger en kafe eller en taverna på vinterstid også. Han liker at han kan hente Alex fra barnehagen og de har et veldig tett bånd de to. Nå prater han i vei, men er i følge barnehagen litt etter siden han lærer to språk. Det tenker vi at ikke er noe problem, siden han da får et "gratis" språk. Jeg jobber med norsken hans. Han forstår alt jeg sier og snakker mer og mer norsk. Vi synger norske barnesanger og ser i billedbøker. Livet i januar er jo generelt stille, men jeg har jo vært så heldig å ha min venninne Nina her også i januar. Nå har hun og vennen reist hjem. Jeg skulle vært med på et terrengløp, Retzakas Trial Run på søndag, men må droppe ...
I går var jeg en tur i byen for å treffe Katerina. Vi sees ikke så ofte nå og som oftest med barnebarna. Vi hadde avtalt et møte på kafe uten barn denne gangen. Været var strålende så jeg tok turen til byen, selv uten mye energi. stengt i skinngata om dagen, Her er noen bilder fra byen: Vi møttes i Koum Kapi og gikk bort til seilforeningens kafe ved moloen og satte oss der i solen og bare slappet av i noen timer. Mocca var med til byen, Jeg er ikke helt i form om dagen, sliter med en bihulebetennelse som jeg måtte få antibiotika for, dessverre. Jeg har slitt med bihulene fra barndommen og jeg vet godt hva som feiler meg når det starter. Jeg kom meg til legen i Platanias på onsdag og ble undersøkt. Legen var enig, det var bihulebetennelse som måtte behandles med antibiotika. Kneet går det langsomt bedre med og jeg prøver å være optimist og håpe på bedre dager. Det jeg lengter etter akkurat nå, er en langtur med hundene i det grønne her ute og et sjøbad, men det får ven...
Kommentarer
Legg inn en kommentar