Mine svigerforeldres historier.

Jeg har begynt å skrive om Souda, som ikke bare er en historisk by og havneby, men også Jorgos mors fødested. Les de to siste innleggene før dette, så forstår du mer, og se på bildene.

Antonia i sin ungdom med en kusine, hos fotograf i Hania,

Antonia ble født i 1934, som den midterste av tre søstre, Marika, Antonia og Irini familien het Rodaraki. Faren var vakt på møllen i Souda og moren arbeidet som kokk på politiskolen som lå i Souda etter at den ble flyttet fra Koum Kapi i Hania. Det var ikke vanlig at kvinnene jobbet og da hennes arbeidsplass ble flyttet til Rethimno i 1951, flyttet hun med. Hun bodde på skolen og jentene måtte greie seg selv og stelle for faren. Hun kom hjem i helgene av og til ,og ellers i feriene. Av og til reiste jentene dit bort med bussen med klær til moren. De var fattige og slektningene var for det meste fiskere. Antonias far hadde kommet ned fra landsbyen Tsikalaria som ligger rett opp for Souda oppe i åsen.

Tsikalaria men Souda i det fjerne,og Hania bakenfor,

Under andre verdenskrig var forholdene meget dårlige, det var lite arbeid for faren siden møllen ble bombet, Under bombingene av havna i Souda i 1941, rømte mange fra Souda opp til Tsikalaria.

bombingene av Souda sett fra Tsikalaria,

Familien dro også dit og de ble boende i flere år. Antonia fortalte fra okkupasjonen som hun alltid sa de bodde først i hule og senere hos slekt. Hun husket også de tyske soldatene som gikk rundt omkring i landsbyen og av og til ga barna brød. Soldatene var unge menn og de ble venner med barna. Og at barneskoleskolen i Souda ble flyttet opp dit. På slutten av krigen fant hun og søstrene en kiste full av penger som noen hadde gjemt nede i elven i Vlites, men det var papirpenger og de hadde ingen verdi etter krigen. Tenk deg for en skuffelse for disse jentene!!

tyske soldater i Tsikalaria,

Det var vanlig at de eldste barna måtte gifte seg først, så den eldste søsteren skulle ha giftet seg først, men den yngste Irini møtte en fattig, kjekk fisker som ung,og ville gifte seg med ham. Hun måtte vente til storesøstrene ble gift. Siden  Marika bare var hjemme og tok seg av familien,og ikke traff noen mann ble det bestemt at hun skulle giftes bort. En slektning hadde flyttet til Kavala og sendte et bilde av en ungkar med kuer. Dette ble regnet som et godt gifte for en fattig kvinne (litt for gammel etter tidens krav).Hun ble sendt med båten til Nord-Hellas ,og deretter opp i fjellene over Kavala for å giftes bort. Her bor hun enda, mannen Manolis døde for 15 år siden. Hun hadde et ekstremt hardt liv  fortalte hun  meg da jeg besøkte henne i Elefteroupolis i 2005. De måtte opp klokka fem i kulden og tåken oppe i fjellene for å melke kuene. De fikk fire barn og senere flyttet de ned fra fjellet til Elefteroupoulis og åpnet butikk. Hun reiste til Souda bare to ganger i sitt liv og søstrene dro aldri til henne!Antonia planla en reise for å treffe sin søster men hun rakk det ikke før hun døde i 2006. Stor sorg for Marika. Dessverre fantes det ingen fotografer i Souda,og søstrene er ikke fotografert sammen.I det hele tatt finner jeg lite bilder av familien i Souda disse årene.

Antonia kledd som kretener.

Antonia gikk bare på barneskolen og hadde ingen mulighet for utdannelse, men hun jobbet fra 20 års alderen som kokk som sin mor. Hun fikk jobb på møllen som jeg skrev om sist. Her møtte hun som 21 åring den kjekke 20 år eldre Mihalis Verganelakis fra Hania. Han var snekker på møllen. Mihalis hadde vært forlovet og det var regnet som om han var skilt og kunne ikke stoles på. Under krigen ble han tatt til fange av tyskerne,siden han var aktiv kommunist og måtte jobbe for dem som fangearbeider. De lærte ham tysk, og hadde gjorde snεkkerarbeid for dem. Han overlevde krigen på denne måten. Ufattelig stort antall menn døde jo under kampene og kommunister og motstandsfolk der de levde skjult oppe de fjellene.
Mihalis var født i 1912 og hans familie kom fra Akrotiri fra landsbyen Sternes like ved flyplassen, men foreldrene hadde bosatt seg i Hania.

den unge Mihalis Verganelakis hos fotografen,

marinegasten Mihalis ombord på Ifestio,

Han fikk altså jobb på møllen i Souda etter krigen og der ble han forelsket  i den unge Antonia. Hun var høy, flott og åpen,(og flink til å lage mat). Hennes far var streng og ville ikke gi bort datteren til denne skilte, gamle kommunisten. Han var med i KKE til ut på 80 tallet, hvor han gikk over til Pasok.

Mihalis som 40 åring,

i midten foran på møte i KKE på 50 tallet,

Antonia ble gravid, og han "stjal" henne. De flyttet inn på ett rom i Hania i 1956, og i mai 1957 ble Jorgos født. Han var ikke mange månedene gammel før farens søster Dimitra og besteforeldrene tok Jorgos fra forelδrene! De bodde her i dette huset hvor vi bor nå, og her vokste Jorgos opp. Personlig forstår jeg ikke svigerfar, men nok om det! Antonia hadde harde vonde år, og det merket både henne og Jorgos for livet. Familien hennes i Souda var sinte på henne, og Dimitra og svigermoren likte henne ikke. Det første bildet er fra gata vår, Ikonomou, og familibildet nedenfor er tatt på andre siden av huset, foran husets gårdsplass.

tante Dimitra  utenfor huset, på 50 tallet,

lille Jorgos kledd opp av Dimitra til karnevalet,

To år senere ble Katerina født,og familien leide nede ved kirken og omsider flyttet Jorgos inn hos dem.

Farfar, Dimtra med Jorgos , Antonia med Katerina på armen og tante og fetter fra Aten.

Jorgos gjenforenet med mor, her bader de med naboer,

Lov meg at du ikke ler av Jorgos badebukse!!Antonias foreldre kom sjelden på besøk, så familien tok bussen til Souda hver søndag. Her besøkte de foreldrene som bodde sammen  med søsteren Irene,  mannen hennes som var fisker og deres seks barn.

Jorgos, fetter Vlahakis og faren på fisketavernaen i Souda,

Antonia med slekt i Souda på 70 tallet.

Vi pleide også å besøke Irini, men jeg finner ingen bilder. Hele Irinis familie er bosatt i Souda. I dag er Antonias fattigslige barndomshjem revet og en fetter bor i nytt hus der.
Svigermors familie Vlahakis har en kjent fisketaverna i nedre Souda ,den har de drevet i alle år.

Veldig uklart bilde av Mihalis og Antonia på Vlahakis Souda 1980

Svigerfars familie Verganelakis har brusfabrikken Souda.
Hva synes du, spennende? Kunne vært med i Victoria Hislops bøker. Vi følger familien her i byen neste gang, ok?