Oktobertur til Kolimbari

 I går fikk jeg med meg Grete og Arne, tante og onkel til min datter Stine, på tur til Kolimbari. De tok bussen fra byen og jeg kom på i Maleme. Bussen går jo ut dit og vi hoppet av ved stranda.

Så tuslet vi bort til det flotte Gonia klosteret, hvor vi også besøkte det interessante museet i kjelleren.

en kanonkule fra 1867 står i veggen som minne om tyrkerne,

enda en kanonkule,

Det har vært veldig ustabilt vær de siste dagene, litt regn, litt sol og så regn igjen. Det var fint mens vi gikk rundt ute, men det regnet mens var inne på museet. Så kom solen fram igjen og vi gikk enda litt lengre bort, forbi Det ortodokse akademiet. Her starter den fine mosaikk-stien. I går traff vi på noen av dem som er med på det frivillige arbeidet med å lage stien: 

De er fra flere europeiske land, men for det meste tyske har jeg inntrykk av. Vi hørte dem jobbe litt lengre opp i høyden. Og her sees flere som jobber med steinen som skal brukes:

Noen inntrykk fra turen vår:

denne er ny av året,

soluret,

alpefiol

Da vi nettopp var ferdige og kom ned til akademiet, startet en regnskur igjen. Vi hadde sett de truende skyene som kom sigende:

Det gikk fint å gå ned til Kolimbari igjen i duskregnet. 

Vi fikk oss et deilig måltid med grønnsaker og ost på en av strandtavernaene, før jeg tok dagens bad.

Jorgos og Alex kom kjørende fra barnehagen og så kjørte vi hjem. Alex rakk å sjarmere dem før Grete og Arne tok bussen hjem til Nea Hora. Rett etterpå begynte det å regne igjen. Vi var kjempeheldige hele dagen og vi hadde en avslappende, men innholdsrik tur, som anbefales.