På tur langs sjøen fra Glika Nera til Loutro.

 

Tenk at jeg skulle få meg en liten tur til Loutro igjen i denne sesongen! Det kom overraskende på meg. Min kusine Bente kom med forslaget. Hun og hennes mann Morten har hus her nede og er her ofte. De har vært på Loutro mange ganger, men aldri gått stien som går langs sjøen, bare sett den fra båten. De har besøk av Lisbeth som også hadde hus her i mange år, men nå bare kommer på ferie. De spurte meg om jeg ville være med og om jeg trodde det ville være åpent og båter tilbake. Jeg sjekket det og fant at vi ville rekke en tur denne uken. Onsdager har jeg jo "fri" fra å passe Alex, så det måtte bli onsdag. Jeg spurte om noen hadde problemer med høyder og bratt fjellvegg og det sa Lisbeth at hun hadde. Da foreslo jeg at vi tok båt det første stykke bort til stranda Glika Nera eller Sweet Water som den er kjent som. De syntes at det hørtes ut som en god ide. Det skulle gå en båt med det lille fergeselskapet Deligiannis 12.45, så vi satset på den. Jeg har gått denne turen mange ganger, men har alltid gått hele veien. Også asfaltveien ned og opp til Sfakia. Det er et lite stykke der helt i begynnelsen, eller slutten hvis man kommer fra Loutro, som kan være skummelt for noen. Jeg har opplevd at noen ikke trodde de skulle klare det, så jeg tenkte at vi skulle unngå det hvis Lisbeth hadde høydeskrekk. 

vi venter på båten,

Vi tok båten over til stranda, første gang jeg tok en av de båtene. Veldig enkel båt, men den tok oss over til stranda og det var jo hele vitsen. 

Tavernaen på stranda var stengt for sesongen og solsengene var tatt inn.

Vi "klatret" opp den første bratte delen av stien opp fra stranda. 

Etter det er stien bred og fin med utsikt ned til stranda og videre mot Loutro. 

Det var en usedvanlig varm dag for slutten av oktober og det var fristende å bade underveis ved de fine strendene langs veien, men vi ventet til Loutro med badet. 

Vi fant et tre med geiter i. De hadde funnet den eneste skyggen og klatret rundt i treet for å spise bladene. Dette er et vanlig syn i Sfakia området. 

Loutro nærmet seg og vi fant en skygge med plass til mennesker også, før siste innspurten.

Vi brukte 1 time og 29 minutter på denne dagen. Fin tur som jeg elsker, men altså ingen skygge underveis, men mulighet for å dukke seg underveis. Jeg foretrekker å gå den med staver, det er mye småstein på stien og lett å snuble.

På Loutro var det stille, lite solsenger på stranda og noen steder stengt for sesongen. Deilig og stille. Vi fikk et bedre måltid på Ilios tavernaen og kaffe/te og kaker på Loutro cafe før vi tok båten tilbake 17.30. jeg traff kjente og fikk pratet litt med dem. 

For en deilig dag! Vi var veldig heldige når man tar i betrakting at dette var den dagen Lisbeth kunne komme seg til Loutro denne gangen! 

Loutro er en perle uansett, men med mindre folk og roligere tempo, er det enda bedre.