Jeg setter bloggen på pause

 https://audoymyr.blogspot.com/2026/03/43-ar-pa-kreta.html

I den siste uken har jeg ligget med influensa, hatt høy feber og hostet noe helt innmari. I dag hoster jeg, men alt det andre har endelig sluppet taket. Jeg har tenkt mye på bloggen og fortsettelsen av den i det siste. Nå har jeg skrevet i 13 år og det synes jeg er lenge og kanskje er det nok nå. Jeg blir jo ikke akkurat yngre ettersom årene går. Kropper protesterer på lange turer, det er umulig å laste opp bilder til innleggene og jeg er bare trøtt og litt lei av å stadig finne nye ting å skrive om. Jeg vet hvor mye bloggen har betydd for veldig mange og det er jo så gøy og har vært så inspirerende for meg. TUSEN TAKK! Da min yngste flyttet hjemmefra i 2012 og dagene ble lange, startet jo livet etter barna. Jeg hadde nylig flyttet inn i huset i Splantzia og oppdaget Gamlebyen og all historien. Jeg startet med å skrive min helt egen blogg i oktober 2013. Her er et av de første innleggene:

https://www.blogger.com/blog/post/edit/802961485416025039/9188698138309712164

Jeg leste masse og fulgte byvandringer med lokale historikere og arkeologer og lærte utrolig mye som jeg skrev om i innleggene mine. Så foreslo en at jeg kunne starte med byvandringer på norsk og det gjorde jeg så. https://audoymyr.blogspot.com/2014/05/frste-byvandring.html

https://audoymyr.blogspot.com/2014/10/bloggen-er-ett-ar.html

Det er bare å søke seg bakover å lese innleggene mine, de ligger der. Det er nok av innlegg å lese.

Dette forandret livet mitt, jeg  traff så mange hyggelig mennesker på disse vandringene!! Fått gode venner for livet og lært en masse av så mange. Dere det gjelder vet hvem jeg tenker på. Det blir for mye å trekke fram navn. Takk og takk og varme tanker til dere. Min kjære mann ble en kjent person i byen og i Platanias hvor folk stadig hilser på han. Det liker han veldig godt og trives med å være mannen til Aud. Jeg har hatt mange koselige møter på flyplassen og satt pris på alle. 

På mange måter har jeg vært nettavisen deres og det har jeg likt veldig godt. Det å gi informasjon har vært mitt hovedmål. Riktig informasjon vel og merke. Jeg ble oppringt av VG flere ganger og var med på nyhetene under covid. Men nå kjenner jeg at jeg ikke klarer dette mer. Jeg har hele tiden sagt og skrevet at dette gjør jeg bare for moroskyld. Nå er tiden kommet da det ikke bare er moro lenger. Tror jeg at jeg kommer til å skrive igjen? Det vet jeg ikke i dag. Kanskje. Nå skal jeg passe barnebarn og ta med mer av den yngste som har flyttet hjem igjen. Jeg skal ta vare på helsen min og nyte livet som best jeg kan, uten de lange gode turene. MEN, jeg tenker å fortsette siden min på Facebook. Her kan jeg legge ut bilder og skrive litt nå og da, men ikke som blogg, ikke som innlegg. Høres det greit ut? Jeg kan også legge ut repriser fra bloggen på siden min. Jeg kjenner at dette er veien å gå akkurat nå, så hvis du er på Facebook, så finner du meg der. https://www.facebook.com/aud1957

Da takker jeg for meg og så skriver jeg kanskje igjen, hvem vet? God høst videre og tusen takk for alle årene med støtte, med varme hilsener og personlige møter. Tusen takk for at dere gadd å følge meg. Jeg vet at jeg hadde mye å lære bort og det har vært så gøy og lærerikt. Hold aldri opp å lære nye ting, det holder oss unna demens og holder oss våkne. Nå som aldri før må vi holde oss våkne!

Varme hilsener fra Aud i Uglehuset.