På Loutro med familien

Endelig fikk vi til en tur til Loutro med barnebarna. Stine og jeg hadde planlagt og bestilt fra juni. Vi i min familie har brukt Loutro til utflukter og et par netters overnattinger siden 1991. Det er jo bare 1 1/2 times kjøretur og 20 minutters båttur dit fra Hania.
Jeg går ofte bort, eller tilbake avhengig av hvem jeg drar dit med, eller hvilken årstid. Selv velger jeg mai eller september for turer og ro.

I løpet av disse årene, synes vi ikke at Loutro har forandret seg så mye, for oss er det et lite paradis i nærheten og siden vi bor her og ser utviklingen fra år til år, blir vi ikke overrasket.

I 1991 var det stillere og noen færre hotell, fergen la til på stranda, og man kunne ikke betale med kort.
I dag er det meste pusset opp, de aller fleste tar kort, og et par nye hotell har dukket opp, men helt ok.
Noen synes Loutro er kjedelig, ( som min mann), andre finner den roen de trenger der. Nå kan man også lett komme seg til og fra Loutro, da det er flere fergeselskaper som opererer ruten, men ikke flere bussavganger.
Spenningen var på topp, både for Stine og meg, og for de små: Ville de like seg på Loutro, elske det slik som oss? Dette bil-løse samfunnet hvor alt er like i nærheten og de små kan gå fritt rundt, er et paradis både for store og små.

Daniel venter på fergen,

Jack og Jorgos på båten,

Vi skulle bo på Pantelitsa pensjonat, øverst oppe bak kirken, der trives vi aller best, og hadde et treroms med kjøkken helt øverst oppe. Utsikten er utrolig, nyoppusset, rent og stille.

Stines mann Fredrik ankom veldig overraskende på torsdag til barnas store glede, men var jo ikke med i Loutro-planene. Jorgos kjørte oss over, og han og Fredrik var der til 19 på fredag, vi vinket dem farvel, og tok oss en tur utenfor landsbyen. Veldig spennende for de små.

Juli er høysesong på Loutro, og stranda er overfylt, solsengene nederst mot sjøen må kapres før 09 hvis man finne noe!

De ligger håndklær på alle solsenger, og noen kommer ikke engang ned, eller kommer etter 12.
Men vi fant senger i første rad og koste oss på stranda med guttene hele lørdagen.



















Etter en lett lunsj med tavlespilling og fiskemating, badet vi også ved klippene, det gjør vi alltid i vår familie, vi elsker det!

De små syntes alt var spennende, og da mamma hoppet var det stor jubel!

tilbake til stranda,

Jeg tok guttene med på tur på E4 stien som går forbi rommet og de klatret lykkelige opp og vinket til mamma på verandaen.

fra Pantelitsa, 

Sebastian er 4 år, men veldig tøff og utholdende,

Gøy med gamle festninger og klatretrær, geiter, hav og båter.
Lørdag rundet vi av med et kveldsbad( midt på natta, som minsten sier),  mat og milkshake! Ikke rart de elsket Loutro!!!

å mate fisker på tavernaen er topp,

fullt på stranda,

Søndag var vi så "heldige" at vi fant 4 senger på andre rekke 8.50!
Det kommer ferger hele dagen, og massevis av dagsturister både lokale og turister. Jeg overhørte noen engelskmenn som pratet sammen:
"Apparently greeks come here on Sundays to swim and eat, so it will be more quiet tomorrow.
-You mean it is Sunday today? -
Yes, I know I also mix up the days when I holiday!"
Stor overraskelse at grekere bruker sine egne steder i helgene!
Pappa og Pappous kom tilbake og hentet oss søndag og de rakk både bading og middag. Fredrik måtte hoppe han også før vi kom oss på den store fergen som var overfylt av grekere og turister fra Samariaravinen og Agia Roumeli. Vi var stive av salt, og rødøyde etter hele dagen i saltvann. Lykke på jord å bade på Loutro! Jeg synes det er trist å reise fra Loutro jeg mormor, sa Daniel, det var så gøy her!

et siste bad ved klippene,

Ja, det er fullt, mye liv og røre i helgene i juli, men Loutro er Loutro! Ubeskrivelig!
Vi får veldig god behandling der, vi bruker den samme tavernaen, kafe og pensjonat og kjenner dem som driver det og føler oss hjemme.
Tilbake til byen med trafikk og hverdag, lengter jeg alltid tilbake og kikker på bildene.