Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 41år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Gresk bryllup
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Så er bryllupet over, og alt gikk etter planen. Ikke noe regn og alle var fornøyde. Michelle greide fint alle pliktene som forlover, ingen enkel sak, og er lettet og lykkelig.
Hun og bruden Jota, ble venner første dagen på høyskolen i Aten for 7 år siden, der de var innflyttere fra forskjellige steder i Hellas og fant hverandre. Jota er fra byen Agrinio på fastlandet og Michelle fra Kreta. Hele familien har truffet Jota og hun har også besøkt Michelle i Oslo. De har holdt sammen siden og i 2 år har de planlagt bryllupet hennes med en kjekk mann fra Hania, Manolis. De traff hverandre i Aten og det er jo morsomt at han er fra samme by og øy som Michelle.
Siden alle mine var samlet, (selv Tonia kom på lynbesøk, ned lørdag, opp i dag tidlig,) ble det en hyggelig fest for oss. Forloverne og gudforeldre i barndåper, inviterer også gjester, så vi og resten av familien og Michelles venner ble invitert. Det var et etter forholdene lite bryllup, "bare" 350 gjester omtrent.
Selve seremonien ble holdt utenfor den lille kirken oppe på høyden over de to siste Agii Apostoli strendene, rett over Iguana.
siste hånd på verket,
bilde tatt fra kirken,
Her ventet vi på bruden i vinden, Manolis ventet med en enkel bukett på sin kjære, som ankom 20 minutter for sent, med far og bror.
den lille kirken,
Manolis venter med forloverne bak,
Jota med far og bror,
endelig kom bruden!
Michelle utførte sine plikter sammen med en annen forlover, de fordelte jobbene. Michelle satte ringene på dem, mens den andre forloveren sto for brudekransene. Alt skal gjøres tre ganger.
ringene settes på,
kransene skal ordnes,
Disse bryllupseremoniene tar lang tid, og er kompliserte. Folk prater, kommer og går, og tar det med ro, mens brudeparet, forloverne og nærmeste familie står stille. Bortsett fra en tre gangers runde med kransene på hodet. De er bundet sammen med et bånd.
4 søte brudepiker,
er det ikke snart slutt mamma?
Masse symbolikk i disse bryllupsseremoniene.
Vi fikk tatt noen fine bilder der oppe på høyden utenfor kirken etter bryllupet, og ungene løp glade rundt.
"mine" gutter løper rundt,
yngst og eldst,
Rafaella med familie,
Dimitra, Rafaella, Tonia, Michelle og Stine, en fin bukett,
solnedgang,
Festen var som vanlig på en typisk bryllupsrestaurant med klassisk kretensk meny: forretter, geit eller lam, ris( den klassiske bryllupspilafi), poteter, salater, kaker og frukt til slutt. Trist å ikke ha hverken matlyst, smak eller fordøyelse til å spise noe særlig.
familiens menn,
brudeparet med forloverne,
musikerne,
familiebord,
folkedansere fra Hania,
Masse god mat og bra musikk.
Daniel og Jannis lekte og koste seg. Det var også et lekerom med et hoppeslott og tegnesaker, og der var jeg en del med Daniel og lille Jannis, niesen Rafaellas sønn. Sebastian sovnet på vei til festen som en typisk norsk unge. Synd for ham mener nå jeg da!!
gjør ingenting om de ikke snakker samme språk,
Siden Jota og familien ikke kommer fra Kreta, ble det en blanding av tradisjoner og musikk og dans. Stor forskjell både i musikk, instrumenter og dans fra region til region her i landet.
brudebuketten kastes til ugifte jenter,
bruden og hennes slekt danser egne folkedanser,
Michelle måtte danse en del, og ved forloverens dans, ble mange av hennes venner og familie med å danse, jeg, Stine, Jorgos og søsteren hans fulgte med fra bordet.
til slutt sluknet Daniel også.
Jeg er veldig forkjølet og er utslitt i dag, uten stemme eller energi, men det var vært det!! I dag er huset fullt av blomster, kaker og diverse fra bryllupet, vi kommer til å huske dette lenge.
M
Stolt av Michelle, hun var en flott forlover, og er en god venn!
Nå reiser hun i morgen og resten av familien blir uken ut.
Det er ikke så lett å skrive om jordskjelvene i Kykladene, siden det hele tiden kommer nye profetier, synspunkter og meninger. Det er mye feilinformasjon, men det er også veldig forskjellig hva ekspertene sier og tror, men ingen vet jo noe sikkert. Jeg synes at det minner litt om covid, hvis du forstår hva jeg mener. Ingen vet noe sikkert, siden dette er et forholdsvis ukjent fenomen i Hellas, at det er tusenvis av små skjelv ved en sovende vulkan, det fins jo bare denne ene her i landet. Eksperter har vært eller er på Santorini og måler skjelvene, men de er altså ikke enige om det kan komme et eller flere større skjelv eller om jordskjelvene kan ha noen innvirkning på vulkanen. Det kommer en del teorier som skremmer folk og ingen kan vel helt sikkert hva de neste dagene eller ukene vil bringe. Det håpes at det vil avta og slutte helt i den nærmeste framtid, men det antydes at det også kan ta måneder før det roer seg. Samtidig som folk er redde og frykter for boliger og eie...
Som dere sikkert har hørt og lest, har det vært veldig mange mindre jordskjelv i sjøen i Kykladene, særlig utenfor Santorini. Folk reiser fra øyene i redsel for et større skjelv. Det går fulle ferjer og fulle fly med ekstra avganger fra øya hele tiden. Foreløpig har det ikke vært noen skader rapportert, men man er redde for større skjelv som kan ramme øya. Det er jo et utrolig hell midt i det hele, at dette ikke skjedde midt i sesongen. Det ville jo blitt fullstendig kaos og panikk, forestill deg dette. Ekspertene kan ikke si når alle disse skjelvene vil slutte, det kan ta dager eller uker før det stopper. Det er mange plater i sjøen rundt Kykladene og Kreta, disse platene treffer hverandre stadig vekk, stort sett små skjelv. Det er jo noe vi alle vet, at et jordskjelv når som helst kan komme, så hus blir jordskjelvsikret og skolebarn læres opp til hva du gjør under et jordskjelv. På Santorini har det vært over 6.500 skjelv mellom 26. januar og 3. februar leser jeg. Det er j...
Så er ferien over og jeg er tilbake i Uglehuset med mannen, hundene og kattene. De hadde greid seg strålende uten meg så klart! I dag har det vært strålende vær og nærmest vindstille, men det er meldt litt regn og kaldere utover uken. Jeg fikk en fin morgentur med Leo på stranda. Reisen hjem var jo litt slitsom, ikke bare, bare for en 14 måneder gammel å skulle sitte på fanget i et flysete i timevis. Vi fløy Aegean direkte fra Oslo til Aten. Dette flyet går på torsdager og søndager. klar for avreise, vi flyr mot Aten, Det ble mye amming og lite søvn på han, men vi kom da omsider fram til Aten og der hadde vi lang ventetid. Det var lettere der, for han kunne røre seg og ropte glad til alle som gikk forbi. Vinket og var lykkelig. Det var jo søndag ettermiddag og masse folk på flyplassen. Vi fløy ikke videre før 21.15 og hadde reist fra Gardermoen 12.45, så vi do hjemmefra 9.45. da vi omsider landet var klokka rundt 22. Så ja, det ble en lang dag, men vi var jo tre og da er alt...
Tiden går og går, men jeg sitter mer stille enn jeg liker. Jeg har et sykt barnebarn i byen og det er viktig at jeg holder meg frisk før norgesturen, siden jeg skal besøke en syk venninne og ikke må bli smittet før jeg drar. Jeg liker at det skjer noe i livet mitt og jeg savner lille Alex og besøkene hans, MEN jeg gleder meg så veldig til reisen vår sammen og oppholdet i Norge. Først skal jeg på hyttetur med venner, så blir det familie og andre venner. Her har det vært helgen/navnedag for Andonis Αντώνης og Andonia Αντωνία og min yngste hadde altså navnedag på torsdag. Kirken her ute i Maleme, vår nabo på godt og vondt, heter Agios Andonios Άγιος Αντώνιος kirken og her var det stor feiring onsdag og torsdag. gudstjeneste torsdag morgen, Det er vanlig å feire kvelden før og her var det det full rulle i kulturhuset ved siden av kirken, med masse mat og folk. Dette er populære fester i landsbyene. Det synes jeg at bare er hyggelig, men gudstjeneste både onsdag, torsdag, lørdag og søndag, ...
Jeg trodde kanskje at jeg ville syntes vinter i Maleme vill bli litt kjedelig, i fjor altså, da jeg flyttet ut hit. Det nærmer seg ett år siden nå, jeg flyttet ut i begynnelsen av februar. Hele sommeren har jeg jo vent meg til å være her de siste mange årene, men om vinteren bodde jeg mest i byen. Man kan venne seg til alt mulig du. Det viste seg at det å våkne opp her ute hver morgen bare er en glede, dessuten går det forholdsvis fort å kjøre til byen. Noen ganger kjører jeg med mannen min inn til byen, som vi gjorde på lørdag da Michelle fylte 34. Vi kjørte inn på formiddagen, gikk en tur med Alex i havna før vi spiste på torget i Splantzia og så gikk Michelle og jeg på kafe, kake må man ha på en bursdag. lillegutt sover på kafeen, Søndag hadde vi strålende vær og jeg fikk meg et deilig bad. Jeg har kjent det i stortærne etter min lange tur på fredag, men det var det verdt. Det blir fine turer i nærområdet med hundene og på søndag begynte det så vidt å regne litt mens vi ...
Jeg tenkte det var på tide med en langtur igjen, ganske lenge siden sist syntes jeg. Sist jeg gikk lengt alene, gikk jeg til landsbyen Μανολιόπουλο Manoliopoulo, på vei tilbake så jeg skilting mot en annen landsby, dit skal jeg neste gang, tenkte jeg da. Det ble altså i dag. Jeg startet ut på en kjent vei, for å komme til landsbyen Λουτράκι Loutraki. Den har jeg nå gått gjennom noen ganger. Her var det flott utsikt mot området jeg skulle prøve for første gang. det høstes oliven overalt, utsikt mot området jeg skulle prøve ut, utsikt fra åsen, mot Kolimbari, Jeg trodde sikkert at jeg kunne veien, men tok ikke av fra kjerreveien jeg gikk på, etter min første te-pause ved en kirke. fin te-pause ved kirken, Dermed endte jeg opp i Ξηροκάμπι Xirokampi hvor jeg IKKE skulle. Da var det bare å snu å gå tilbake. Jeg tenkte at jeg visste jo hvor landsbyen lå, så jeg kunne prøve å finne fram uten å gå helt tilbake der jeg skulle tatt av. det ble en spennende runde i et for...
På lekeplassen i Maleme. Den første helgen i 2025 går mot slutt og den har vært fin for min del. Katerina og jeg hadde planlagt lenge at hun og Mihalis skulle komme ut hit til Maleme en dag vi juleferien hans. Fredag var dagen da jeg tok bussen til byen for å hente Alex og vi møttes på busstasjonen og dro sammen utover. Mihalis var glad og spent og Alex bare sprudlende glad og satt på fanget mitt og ropte glad som han alltid gjør. Bussen var som vanlig full av eldre mennesker og en dame som satt foran i bussen, snudde seg og sa surt: " Man roper ikke sånn på bussen!" " Han er ett år gammel og veldig glad, hva vil du jeg skal gjøre, be han slutte?" svarte jeg. Hun svarte ikke på det, men de andre på bussen holdt med meg og Alex. "Der ser man hvem som er en dårlig person", sa en eldre mann til meg. Vel, vel, kanskje hadde hun bare en dårlig dag. Vi fikk som vanlig hjelp av billettøren til vognene, vi hadde to. Mihalis ville i parken med en gang, men beste...
Gjennom alle de 42 vintre jeg har bodd på Kreta, har jeg feiret jul her kanskje 35 ganger, det blir 36 med denne julen. En av de tingene som jeg likte best de første årene var å slippe norsk jul. Jeg syntes det var et hysteri med stress og mas. Ord som julesjau, julestria, julerengjøring, julestress og julegaveinnkjøp ga meg "allergi". Jeg syntes julepynt i gatene fra tidlig desember var overdrevent og jeg likte det ikke, og jeg bodde i lille Risør. Folk maste rundt etter gaver og mat og ble stresset og sure. Når man som jeg, hadde lite penger var ikke julegaveinnkjøp noe gøy. Jeg var lei av juleaften med min familie, kjempekjedelig. Ribbe med svor, æsj, syngejulesanger rundt juletreet, kjedelig. Mor skulle lese opp alle julekortene hun hadde fått etter gavene. Det ble jo bedre etter at vi søstrene flyttet til Risør og jeg ble mor til lille Stine, men like kjedelig egentlig. Da vi flyttet til Sitia og skulle feire vår egen jul bare vi to, kunne jeg lage mine egne nye tradisj...
I år har vi et lite barn i familien og en datter som har flyttet hjem og julen ble koselig og familiær. Lille juleaften laget vi pepperkaker sammen med Katerina og hennes barnebarn Mihalis i Splantzia. De ble kjempegode som alltid. Vi delte på tre og Katerinas kaker ble spist opp dagen etter, av sønnen Paris som elsker dem, og mesterbaker Mihalis. Jeg koser meg med pepperkaker, greske julekaker og julete, mmmm. litt for liten til å hjelpe til, Jeg var barnevakt for lille Alex på juleaften fra formiddagen og vi koste oss sammen. Michelle og mannen var ute på litt julehandel og etter det ute med venner på torget i Splantzia. Der var det satt opp partytelt, det var høy musikk og masse folk over alt i Gamlebyen, ikke bare i Splantzia. Jeg gikk en tur med Alex i vogna rundt havna. Det var litt oppholdsvær på en regnværsdag og mye liv overalt. Så kom morfar Jorgos innom og de unge kom hjem. Vi hadde en koselig stund med julegavedeling. Det er deilig at vi er flere i år, har...
Jeg vet at de fleste av dere har hørt om jordskjelvet her på Kreta og sitter med spørsmål. I går morges var det et stort jordskjelv på 5.8 sør for Iraklio i kommunen Minoa Pediadas. Skjelvet var denne gangen under øya, ikke i havet som vanlig er her, og det føltes på store deler av øya. Selv merket jeg ingenting her i Maleme. Under selve hovedskjelvet, fikk mange hus sprekker, gamle ubebodde hus raste sammen, og en mann ble drept. Han gikk inn i en liten kirke som var under reparasjon og ble drept av sten fra kirken som falt over ham. Vi går aldri inn, bare ut under og etter et skjelv! Grunnen til at så mange hus fikk store sprekker, er at de ikke var jordskjelvsikrede. I dag bygges alt jordskjelvsikret og alle offentlige bygg bør være det. Eldre boliger derimot, er sjelden sikre. De er bygget av sten eller sement og raser sammen fortere enn de nyere husene. Etter det store hovedskjelvet kom det etterskjelv hele dagen, som naturlig er, og hele natten. På grunn av reds...
Kommentarer
Legg inn en kommentar