Noen tanker om å bo i Splantzia.

naboen med oldebarna,

Splantzia rundt 1970,

kirken,

hestedrosje på torget,

fredelig morgen i Splantzia,

bestefar og barnebarnet,

ballongselger på moped i Daskalogianni,

hyggelig hjørne,

Jeg har nevnt det før, og jeg sier det igjen: Jeg er lykkelig over å bo i den gamlebydelen Splantzia i Hania. Vi har flyttet rundt i byen bodd i sentrum, utenfor byen, og ved siden av fotballstadion. De siste 4 årene bor vi altså her i denne bydelen. Som Oslojente er det spesielt å bo i denne oldtidsbyen. Hvis du går tilbake i denne bloggen, finner du innlegg både om mitt liv før Splantzia og byens historie.

Vi koser oss i gården,

Uansett, hver morgen våkner jeg til nabolaget vårt, kirken, minareten, gården min med planter og trær. En del arvet sammen med huset, og en del nyplantet. Plommetreet, den gule rosen , mynten, kalaene, og den store klatreplanten som brer seg utover og har vakre orange blomster vr her før oss.

her ser du planten som brer seg utover,

Den planten (som vokser overalt her, men jeg ikke kjenner navnet til), er en slektning til en plante som kråp opp på tante Dimitras hus, og som min svigemor kuttet ned da Dimitra fikk Altzheimer og ble lagt inn på gamlehjemmet. Røttene har så gravd seg i vei i ti år under sementen hos naboen og hos oss, og for to år siden, dukket den opp i bedet vårt!! Snakk om tøff plante, vi kutter og kutter, ellers tar den helt over. Jeg har plantet lavendel, tomater, en vin ranke, et oliventre, to sitrontrær  og masse blomster. Sitteplassen ser du ikke fra veien, jeg har skygge og fred.

fra sitteplassen vår,

Lykkelig og glad over å bo her. Under meg er det 12 lag med bosetninger fra tusner av år tilbake. Jeg er bare et nummer i rekken over folk som har bodd her. Jeg tenker meg kvinner fra de minoiske periodene, romersk tid, ellenistisk tid, byzantisk, ventiansk, tyrkisk, begynnelsen av 1900 tallet, under andre verdens krig, da Jorgos bodde her med farmor og tante, juntatiden frem til 1974, da Splantzia var fattig, mørk, trist og nesten uten biler.

skolen rundt 1900,

havna 1889,

Splantzia 1960

1977,

hovedgata Daskologianni 1970,

torget i Splantzia 1950,

fra 60 tallet,

byen på 50tallet.

Byen og bydelen har gått igjennom en utrolig forandring de senere årene, fornyet, og oppgradert. Å bo her i dag er et privilegium, tre minutter til sentrum, tre minutter til havna og til Koum Kapi. Utsikt til fjellene, sjøen, historie i hver sten og hver gate.
Bymuren og alle de gamle byggene minner oss om fortiden hver dag.