Siste Sitia tilbakeblikk.

 Jeg har nevnt tiden på Viktorias, de forskjellige venner fra den tiden. Det fantes mest britiske kvinner og ett par engelsktalende blandt utlendingene som bosatte seg.Det var for det meste kvinner som hadde fått gresk kjæreste. De kom i alle aldre, og de holdt sammen. De hadde noen menn også i "klubben". La oss kikke litt på dem. Først og fremst Carol og Jenna.

Søstrene Carol og Jenna,

Carol kom som backpacker,fant en spennnende Zorbas type ,Alekos og falt pladask. han var mye eldre enn henne, fisker, skilt med voksne barn. De levde sammen i mange år, i en hule ute ved Vai hele sommersesongen, og på små rom i Sitia om vinteren. Carol var alltid full av fart og moro, hun var så blid,glad og lett å bli glad i. Vi traff hverandre daglig på kafe, og bodde i perioder nær hverandre. De hadde en hund som het Bomba, han var en tøffing,og hvis haaan kom seg løs,stakk han inn til naboenog tok livet av en høne. Det ble ganske dyrt etterhvert for Alekos, med alle disse hønene han måtte erstatte,og rettsak til og med. De flyttet inn til byen og da fikk Bomba ett lite hundehus ved veikanten. Her måtte han sitte bundet når Carol og Alekos ikke var hjemme. De hadde forresten en del katter også! Her ble han "kjæreste" med ei høne!! Du ville ikke trodd det om tøffe hønedreperen Bomba, men høna kom hver dag og satte seg ved siden av ham i hundehuset,og han leet ikke på en muskel!!Hele byen lo, og Alekos var ekstra glad for dette sparte ham for mange utgifter. Stine og jeg hadde tatt til oss en veldig søt hund, Rambo som Carol skulle passe om sommeren da vi reiste til Norge. Dessverre ble han stjålet(tenk,stjålet!!) der ute ved Vai, men Bomba ble hos dem, han fikk ingen ta!! Vi sørget over Rambo (som ikke passet til navnet!!)

Stine og jeg med Rambo,

Alekos,Stine,Carol, søster Liv,Don og svoger Tore, jula 1987.

Carols lillesøster Jenna dukket opp i 1984,og vi bodde som før nevnt ute i Petra hun også i noen måneder. Veldig søt og alltid blid. Jenna dro en del opp og ned mellom Englad og Kreta, men Carol ble. I forbindelse med disse søstrene ble vi kjent med en stadig økende gruppe engelske.Det var mest jenter, Sue,Suzy,Debby osv,og noen menn. Don jobbet med geiter, og bodde fast i Sitia. han var veldig ordentlig og hyggelig med fast jobb og inntekt. Senere dukket Skotske Ian opp og ble med i "klubben".

Don med gitene sine,

Stine hjelper til med mate killinger ,

Litt om kafeene og rutinene våre. Nede i havna lå Zorbas taverna, to kafeer, to tavernaer og en kafe. Det var på Zorbas vi spiste, den ble drevet av tre brødre fra Zakrintos. De holdt fortet og deres mor laget maten, god og rimelig! Jeg husker at mousakaen kostet 90 drakmer.

Vel, på den første kafeen satt de som stemte Pasok, på neste de som stemte Nea Dimokratia. Dette var jo i den tiden da juntatiden enda satt i folk, og det var viktig å holde seg til partiet. Vi som kjente Carol ,satt der Alekos satt og han var ihuga Pasoker, så det ble den første kafeen! Jeg husker at eieren alltid hadde en kopp te med sitron klar til meg før jeg fikk bestilt.Han pleide alltid spørre Stine hva hun skulle ha. Hvis hun svarte TIPOTA,ingenting, sa han alltid: En te,og en ingenting. "Ena tsai,ke ena tipota!!! "Dette lo de to godt av!! De hadde puter med plasttrekk med huller i,og hadde det regnet ,ble man garantert våt i rumpa!! Vi lette alltid ettter stoler uten huller. Formiddagsbesøkene var viktige for meg.Før jeg hentet Stine på skolen traff jeg de andre hver dag. men så kom det flere til, og noen av disse var gifte damer som hadde menn som stemte Nea Dimokratia og de kunne jo ikke sitte på feil kafe!! Vi byttet av og til til den siste i rekka, men Carol og jeg likte Pasok kafeen best!!!!

vanlig hverdag, Carol,Hilde og de andre på Pasok kafeen,

Her er vi på den siste kafeen,

En av de jeg var mest sammen med var Hilde fra Holland, en grepa dame med to flotte barn og en flott mann. Hun hadde det bra i Sitia og klaget aldri!!Hennes barn Nikos og Marika var mye hos oss. Vi hadde endelig fått oss tv i 1987,og jeg kjøpte svart/hvitt, billigst,hadde ikke penger. Nikos og Stine skulle se barne tv,og jeg satte tven på. Vale hromata, sett på farger!!! forlangte Nikos! Det ble jo en klassiker det da!! Hilde kom på besøk til Hania flere ganger men dessverre mistet vi kontakten.

En av de engelsktalende var Martha fra Canada. Hun hadde en gresk mann som hun hadde giftet seg med i Canada. Han ble kalt Spiko, fordi han snakket så mye. De flyttet til Sitia og begynte med bananer. Det gikk ganske bra, og jobbet mye i drivhusene. Hun hadde en bror som sendte henne narkotika i posten. Det ble to års fengsel i Iraklio for henne!! Vi leide et lite hus av dem de siste to årene i byen.

utenfor huset jeg leide av Martha ,sammen med Lotte 

Stella var gresk/australsk ,gift med Manolis mattelærer og aktiv kommunist fra Sitia. De hadde slått seg ned her etter flere år i Aten. De fikk to flotte jenter og vo hadde mye kontakt. Gjennom Stella fikk jeh også veldig mange greske venner, lærere og arkitekter Katerina som jobbet i banken ble en veldig viktig venninne,osv. Politisk aktive og oppegående folk. De siste årene snakket jeg bra gresk og forandret miljø fra bare Roussos og sutrende utlendinger. Stella lengtet vekk, men kom seg aldri avsted. Hun elsket Manolis, og hadde var fast bestemt: Aldri mer skulle han bo vekk fra sitt elskede Sitia!!

Lotte,Stella,Manolis, Stavros og alle jentene våre ,mars 1988 snø i Sitia!!

Jeg fikk nok av den gjengen på kafeen etterhvert,og Carol og Alekos ble splittet opp. Carol slo seg sammen med Ian og Alekos sørget og drakk og ble vanskelig.

Da jeg tok steget og flyttet til Hania, kom Ian,Carol og Jenna flyttetnde etter samme måned!!

En dag fikk jeg et brev til Viktorias pensjon fra en jente fra Risør som var au pair i Ierapetra. Hum het Hilde og jobbet for norske Ella, som var lege. Hun hadde to små sønner, og brukte norske jenter som barnepiker. Hilde besøkte oss en dag, og det ble fast rutine at vi dro bort til dem. Det var et hyggelig avbrekk,og der var de også flere nordmenn. På denne tiden var jeg glad over å treffe dem, særlig Hilde, men kjempeflau da vi feiret 17.mai i Ieapetra sentrum med flagg på bordet og greier!! Hilde er en av mine ivrigste blogglesere,og vi selvsagt truffet hverandre i Risør hver sommer siden. Hun er ofte innom og er med bloggen også!!Les om henne den 14.september!! Nina fra Risør dukket også opp, og ble ganske lenge. det var så gøy og koselig å ha henne der.Da Åse også kom innom på vei fra Kibutz i Israel, dro vi alle til Tyrkia en tur via Rodos med båt.Der traff vi en tyrkisk venn av meg,og reiste litt rundt. Nina og jeg reiste tilbake til Sitia,og jeg var veldig trist da hun dro. Vi er gode venner,og deler denne fortiden for alltid!!

I de siste årene kom det tre skandinavere til byen. Først norske Nils, han var pensjonist ,snill som dagen var lang og drakk endel. Vi pleide å finne ham på kafeen og da sa Stine alltid: Hei, Nils! Pils,svarte Nils!!Han fikk besøk av en mye yngre venninne,og de satt en dag og spiste og drakk på Zorbas. det var februar husker jeg og hun hadde en svær varm ullkåpe på seg med hette og svære lommer. Mens de satt der og drakk, sier Nils: Hopp i havet! Og hun hoppet uti havnebassenget!!Med kåpe,støvler og det hele,etter endel øl,og gikk rett til bunns!! Det var veldig skittent vann den gangen, men kelnerne på Zorbas hoppet rett uti og fikk henne opp i en fart!! Det var ikke alltid like pop og være norsk, men de kjente jo meg,jeg drakk aldri og hoppet ikke i havet!!!!!

Norske Ingvild med gresk mann og baby bodde der en kort periode.Vi har kontakt,skriver julekort,og ifjor kom hun på besøk!!!

Nonni var fra Danmark,hun bodde i en liten landsby,litt utenfor Sitia med sine to døtre. Nonni flyttet inn til byen og ble boende rett ved oss. Gjennom henne traff vi Ingvild,og da de flyttet overtok vi huset deres. Nonni kom også flyttende til Hania etter meg,og ble boende her i mange år, før hun tilslutt reiste tilbake til Danmark. Døtrene hadde giftet seg i Ierapetra begge to. 

Jeg flyttet altså etter fem og ett halvt år. Hadde fått nok av klagende utlendinger som syntes at Sitia var liten,gammeldags og kjedelig og at mennene deres var håpløste, slemme osv,osv. Dessuten flyttet mange gode greske venner. Jeg bestemte meg for Hania etter at mine venner forslo det for meg,og har aldri angret en dag. Les mer om årene i Sitia i innleggene fra 29.11 og 11.12 2013.

Men jeg ville heller aldri vært uten årene og vennene i Sitia!!!