Livet i Palama gata.

I 2002 snødde det i tre dager nede i byen , snø utenfor huset.

Jorgos og jeg kjøpte oss aldri noe hus , vi likte å leie. Penger hadde vi jo heller aldri. Med en liten brannmannslønn og uførestrygd og tre barn var det ikke noe ønske. Vi leie rundt i byen,men endte opp i sentrum ved siden av fotballbanen, og bodde der i 14år. Vi syntes det var ideelt der. Stine var 16, og ville bo i byen, vi hadde bodd i Pasakaki som ligger utenfor bygrensa og hun var passe lei.Og jeg satt der ute med en to og en femåring uten å kjøre bil. Vi fant denne gamle leiligheten med gård i en fin liten blindvei. Her var det ideelt for en familie å bo. Stine fikk sitt eget rom,og var så glad! Vi hadde en stor fin collie, Lady som vi elsket. Hun døde som13 åring og så fikk vi oss lille Tommy sommeren 1999.

En ny hvalp i familien Tommy.

I denne blindveien kunne ungene sykle og det ble syklet med trehjul sykler, sykler med støttehjul og større sykler. Naboen hadde en sønn Jorgos som lekte med jentene hele tiden.

Farmor på besøk i gården.

Med nabobarn og sykler  i gata vår.

Stine flyttet til Norge til sin pappa Odd i Bærum da hun var 18 år og ferdig med skolen.
På dette tidspunkt fikk vi nye naboer , et par som rett etterpå fikk tvillinger. To søte gutter, og året etter kom en til! Fotball laget var skapt!! De stakkars eldre naboene som hadde fått fred og ro etter at deres gutter og jenter var blitt store, fikk hodepine av barna våre!! De ble nesten hysteriske, og vi mammaene også! Stadig krangling da, i Hellas sier man at det skal være stille mellom 15 og 18 og det overholdt vi så godt vi kunne, så når vi slapp barna ut etter seks og de klaget svarte vi at de hadde rett til å være ute. Sånn var det jo.Alle hadde vel rett tenker jeg , vi flyttet til denne gata for at barna kunne leke ute, og de gamle ville ha ro.

En av tvillingen Dimitris utenfor hos oss.

Det var en deilig stille bakgård uten sol, så den var deilig å kjølig om sommeren.Vi var for det meste ute, enten i gata eller i gården hele sommeren. Eierne bodde langt unna og var bare glade at noen bodde i huset. de satte ikke opp husleien de årene vi bodde der så var kjempeheldige.

Siste sommeren i gården med Stine og venner av jentene.

Sommerferie med Stine og nabogutten Jorgos.

Jorgos i stua med Tommy og Suzy.

Michelle begynte med gymnastikk  og det var i tennisklubben rett ved siden av oss. Den
 ligger i forbindelse med stadion. Her begynte også Tonia på gymnastikk, og så ble de bitt av tennisbasillen begge to. Tonia fulgte med fra tribunene sammen med meg når Michelle spilte og ville begynne hun og. Hun var tre år, og vi hadde Lady da, vi pleide å gå tur med henne der det var en nedlagt tennisbane. Tonia brukte en fluesnapper som lignet på en tennisrackert og vi tok med tennisball hjemmefra. Det var noen gamle hullete tennisnett der, og vi måtte dit hver dag så Tonia fikk spilt tennis!!

Fra gangen.

Stine reiser hjem.

 

Hun spiller enda! Hun ble konkurranse spiller, og vil gjerne bli trener.Michelle mistet interessen og flyttet seg til stadion for friidrett. Stort sett gikk jeg i skytelfart mellom huset, tennisen og stadion. Helt greit, bare to minutter! Dessuten hadde vi byens to parker rett over veien.Parken Irinis ke filias, og byparken som jeg skrev om i forgårs.
Som du forstår, vi trivdes og hadde det bra. Koum Kapi ligger en fem minutters sykkeltur fra huset, så jeg syklet ned hver dag og svømte, og svigermor og tante Dimitra i Splantzia bare fem minutter unna de også!
Mange katter var innom, Jack og Ektor kom inn i livet vårt. Michelle reiste til Aten for å studere, og Stine kom hver sommer på besøk i alle år selvsagt.
Jeg fortsetter litt mer i morgen!