Nyttår 2024/25

 

Det er nyttårsaften og jeg sitter på sofaen min i Uglehuset og tenker tilbake på året som gått. For oss var det et godt år, med en ny liten gutt i familien. Det var deilig å endelig få en datter hjem til Kreta og få oppleve det første året til lille Alexios på nært hold. Deilig å få være mormor til hverdags ikke bare i ferier som med de to i Norge. Jeg har også fått prøve å bo i landsbyen hele året rundt og det har gitt mersmak. Alle de flott turene jeg får gå her ute og kort vei til byen og Splantzia. Morfar Jorgos er som en liten gutt selv når han sitter med lillegutt på fanget. 

For Kreta har det vært et litt uvanlig år, sånn værmessig. Altfor varmt nesten hele året. For lite regn og snø på fjellene i januar og februar fortsatte mer litt for varm og tørr vår, sommer og nesten hele høsten. Tørken ble et problem og man spådde harde tider. Det var brunsvidd overalt fra tidlig juni og vannmangel. Så kom desember 2024 og hjelpe meg som det har snudd!! Takk og lov. Det har regnet så og si hele måneden, ikke hver dag og ikke hele dagen, men mer enn nok. Jorden har fått massevis med  grunnvann.  Grekerne lengtet etter regn ( jeg også), men nå lengtet vi etter SOL. En dag med sol. Vi fikk den i dag, kaldere, men du verden så deilig! Dette er sånn desember skal være, kald, sur nordavind, regn horisontalt og snø på toppene. Og så dager med sol og varme. Det er nok ikke så gøy for den som bare er på ferie her med regn og sterk vind hele ferien, men sånt kan man ikke organisere. Jeg har sett i avisen at snøen har lagt seg på toppene og gledet meg til å se dem, men i dag da solen kom fram og jeg tok hundene med opp i høyden, så lå toppene fulle av skyer. Jeg elsker jo å se denne fjellkjeden med glitrende hvit. Kanskje i morgen......

Verden generelt har vel ikke hatt det beste året, dette 2024. Krigen i Ukraina fortsetter, Gaza bombes og barn dør hele tiden der nede mens verdens ledere snur seg bort. ( jeg vet at dette er et vanskelig tema, men altså barn som blir drept, sykehus som bombes, jeg kan ikke la være å nevne dette unevnelige som foregår hver dag.) Flom, brann og vulkanutbrudd, sånn har året gått for mange. Jeg er blant de heldige som kan sove i en varm seng, har to hus, en familie: tre døtre og tre barnebarn og en mann som holder ut med meg. To hunder, fire katter+ tre i byen. Jeg er heldig og i år fikk jeg alderspensjon. Ja, nå er jeg alderspensjonist, 67 år, du verden som tiden går. Jeg er så takknemlig for at jeg bor på denne vakre øya og i dette huset.

Bloggen har holdt meg i våken og i aksjon. Ut å ta bilder til bloggen, finne nyheter på nettet, tenke ut innlegg som kan engasjere. Det får tiden til å gå og gir så mye tilbake i form av tilbakemeldinger og alle de oppmuntrende kommentarene jeg får under innleggene på de forskjellige Facebookgruppene. Du verden så artig når noen spør: Er ikke du Aud, som skriver blogg? Jeg har jo kommet i kontakt med mange også i dette året, på grunn av bloggen. Og jeg takker av hele mitt hjerte alle dere som oppmuntrer meg til å fortsette å skrive. Den er grei, jeg fortsetter i 2025 også. Hvem vet hva dette nye året vil bringe.

Jeg blir hjemme i år, passe på Cookie som er redd for smellene fra fyrverkerier. De unge i byen har sitt program og farmor og farfar skal ha lille Alex i kveld. Det er nyttårsaften hvert år, jeg klager ikke jeg har mann og dyrene her hos meg og har det varmt og godt foran ovnen. Fine musikkprogram på nettet, alt vel.

GODT NYTT ÅR til alle mine lesere, måtte dette året bli enda bedre enn det som vi nå går ut av. Takk for at dere gidder å lese om livet mitt og det som skjer her nede!!! Χρόνια πολλά και καλή χρονιά.