Hverdagsliv på Kreta

  Det er nyttårsaften og jeg sitter på sofaen min i Uglehuset og tenker tilbake på året som gått. For oss var det et godt år, med en ny liten gutt i familien. Det var deilig å endelig få en datter hjem til Kreta og få oppleve det første året til lille Alexios på nært hold. Deilig å få være mormor til hverdags ikke bare i ferier som med de to i Norge. Jeg har også fått prøve å bo i landsbyen hele året rundt og det har gitt mersmak. Alle de flott turene jeg får gå her ute og kort vei til byen og Splantzia. Morfar Jorgos er som en liten gutt selv når han sitter med lillegutt på fanget.  For Kreta har det vært et litt uvanlig år, sånn værmessig. Altfor varmt nesten hele året. For lite regn og snø på fjellene i januar og februar fortsatte mer litt for varm og tørr vår, sommer og nesten hele høsten. Tørken ble et problem og man spådde harde tider. Det var brunsvidd overalt fra tidlig juni og vannmangel. Så kom desember 2024 og hjelpe meg som det har snudd!! Takk og lov. Det har regn...

  I år har vi et lite barn i familien og en datter som har flyttet hjem og julen ble koselig og familiær. Lille juleaften laget vi pepperkaker sammen med Katerina og hennes barnebarn Mihalis i Splantzia. De ble kjempegode som alltid. Vi delte på tre og Katerinas kaker ble spist opp dagen etter, av sønnen Paris som elsker dem, og mesterbaker Mihalis. Jeg koser meg med pepperkaker, greske julekaker og julete, mmmm.  litt for liten til å hjelpe til, Jeg var barnevakt for lille Alex på juleaften fra formiddagen og vi koste oss sammen. Michelle og mannen var ute på litt julehandel og etter det ute med venner på torget i Splantzia. Der var det satt opp partytelt, det var høy musikk og masse folk over alt i Gamlebyen, ikke bare i Splantzia. Jeg gikk en tur med Alex i vogna rundt havna. Det var litt oppholdsvær på en regnværsdag og mye liv overalt.  Så kom morfar Jorgos innom og de unge kom hjem. Vi hadde en koselig stund med julegavedeling. Det er deilig at vi er flere i år, har...

Jorgos og jeg giftet oss den 19. desember 1990. I år er det altså 34 år siden vi giftet oss, borgerlig riktignok. Vi hadde  kirkebryllup med barnedåp i mars 91, men merkedagen vår er 19. desember. Vi glemmer ofte å feire, det blir sjeldnere og sjeldnere at vi husker på det. I år kom vi på det, men var begge forkjølete på selve dagen, så vi ble hjemme. I dag gikk vi derimot på Tamam og fikk et godt måltid, en hyggelig stund i julepyntede omgivelser. Her er noen bilder fra dagens Tamam -besøk.  Først hadde jeg gått forbi 1866 plassen på vei fra busstasjonen og der var det mye folk og forskjellige aktiviteter. Det var også som vanlig mange som buer, eller hus, med julebasar til veldedige formål. Her fant jeg noen fine hjemmestrikkede votter til norgesturen i januar.  Etterpå fikk vi oss en deilig tur i havna før vi endte opp på seilforeningens kafe i enden av havna, der moloen starter. Vi satt der mens mørke kom og havna ble så fint lyst opp av alle julelysene. Her er et gli...

 Gjennom alle de 42 vintre jeg har bodd på Kreta, har jeg feiret jul her kanskje 35 ganger, det blir 36 med denne julen. En av de tingene som jeg likte best de første årene var å slippe norsk jul. Jeg syntes det var et hysteri med stress og mas. Ord som julesjau, julestria, julerengjøring, julestress og julegaveinnkjøp ga meg "allergi". Jeg syntes julepynt i gatene fra tidlig desember var overdrevent og jeg likte det ikke, og jeg bodde i lille Risør. Folk maste rundt etter gaver og mat og ble stresset og sure. Når man som jeg, hadde lite penger var ikke julegaveinnkjøp noe gøy. Jeg var lei av juleaften med min familie, kjempekjedelig. Ribbe med svor, æsj, syngejulesanger rundt juletreet, kjedelig. Mor skulle lese opp alle julekortene hun hadde fått etter gavene. Det ble jo bedre etter at vi søstrene flyttet til Risør og jeg ble mor til lille Stine, men like kjedelig egentlig. Da vi flyttet til Sitia og skulle feire vår egen jul bare vi to, kunne jeg lage mine egne nye tradisj...